Det kan skje i et svømmebasseng, det kan skje på badestranden. Barn som ved et uhell kommer under vann eller får panikk, kan svelge vann. De neste 24 timene kan barnet bli syk, selv om barnet virket helt frisk da det kom opp av vannet.
Det kan skje både voksne og barn, men barn er mer utsatt. Kjenner du de tidlige symptomene, og søker legehjelp kan liv reddes.
Badeleken fikk katastrofalt utfall
I fjor sommer fikk Mammanett-bloggeren «Monstersnupp» seg en alvorlig støkk.
De to døtrenes glade lek på en lokal badeplass holdt på å få katastrofale følger.
– Våre to barn lekte sammen på grunt vann. Som en del av leken klatret den ene jentungen opp på den andre med det resultat at hun ble dyttet under vann, skriver hun på bloggen sin.
Ble plutselig trøtt
Heldigvis var barnas far like ved og da han så hva som foregikk, kastet han seg uti vannet og fikk begge barna opp.
– Jentungen som hadde havnet under, hostet opp vann og var redd men i god form, forteller «Monstersnupp».
Det hele syntes først å ha gått bra, men da datteren to timer senere la seg på sofaen for å ville sove, ble moren vaktsom.
– Jeg reagerte på at hun var så trøtt da det var tidlig på formiddagen. Når pappaen fortalte meg at hun hadde vært et øyeblikk under vann, kom jeg på en historie jeg hadde hørt. Jeg hadde nettopp lest om en ti år gammel norsk gutt som døde av sekundær drukning. Før det hadde jeg knapt hørt om denne tilstanden, forteller bloggeren.
LES OGSÅ: Snorkel kan være livsfarlig for barn under syv år
Risiko i opptil 24 timer
Jan Risberg er dykkerlege ved marinebasen Haakonsvern i Bergen og er en av Norges fremste eksperter innen dykkemedisin. Han forteller at det medisinske begrepet på sekundær drukning er lungeødem og at det beskriver en tilstand hvor væske siver ut i lungeblærene (alveolene).
Sekundær drukning antas å være en risikofaktor i opptil 24 timer etter en drukningshendelse.
– Har man ikke fått symptomer etter 24 timer er det usannsynlig at det vil oppstå komplikasjoner i etterkant. Men det kan i verste fall vare i flere døgn før det forsvinner fullstendig, sier han.
Får anstrengt pust
Risberg forteller at symptomene på sekundær drukning først og fremst er pustebesvær.
– Man får økt pustefrekvens og anstrengt pust. Fordi lungene sliter med å ta opp nok oksygen så vil man i det videre forløpet se blåfarge (cyanose) på lepper og neglesenger. Barnet vil etterhvert hoste og i uttalte tilfeller hoste opp blodtilblandet oppspytt, forklarer han.
Glad hun kontaktet lege
Mammanettbloggeren forteller at datteren hennes også virket febervarm og surklete. Hun bestemte seg derfor for å kontakte legevakten. Her fikk hun puste inn medisiner for å hoste opp vann. De fikk også resept på antibiotika for å avverge kjemisk lungebetennelse.
– Hadde jeg ikke lest artikkelen om gutten som døde av sekundær drukning, er det usannsynlig at jeg hadde tatt henne med til legevakt så fort. Det er ekkelt å tenke på i dag, sier hun.
LES OGSÅ: Advarer mot elektriske lekebiler
- Ta kontakt med lege!
I følge dykkerlege Jan Risberg er det viktig at man ved en drukningsepisode tar kontakt med lege.
– Har barnet vært utilsiktet under vann bør man ringe 113. AMK-sentralen vil gi videre råd.
- Hvis barnet er helt ubesværet så kan det hende at man blir bedt om å kontakte lokal legevakt for en kontroll.
– I de tilfellene hvor legen kan mistenke inhalasjon av sjøvann vil barnet normalt bli innlagt, men hvis inhalasjon antas å være helt usannsynlig kan det hende at foreldrene blir sendt hjem sammen med barnet. Det gjelder spesielt hvis man bor i sentrale strøk med kort avstand til sykehus, det har gått flere timer siden drukningstilfellet og det er lite sannsynlig at barnet har fått i seg sjøvann.
– Men i slike tilfeller vil det være en ekstra trygghet for foreldrene å være sammen med barnet de nærmeste 24 timer etter hendelsen, slik at man fanger opp om barnet begynner å få pusteproblemer, sier Risberg.
Førstehjelp ved drukningsulykkerVed drukning og nesten-drukning, bør man ifølge Nhi.no tilstrebe å løfte barnet ut av vannet i horisontalt leie, eller med hodet lavere enn brystet. Om den nesten-druknede kaster opp, må man forsøke å forsøke å forhindre at væske kommer ned i lungene. Dersom personen er bevisstløs men puster og har puls, bør man legge den i stabilt sideleie og ringe 113. Dersom personen er bevisstløs og ikke puster eller har puls, bør man tilkalle hjelp og starte hjerte-lunge-redning. Les mer om førstehjelp ved drukning på Nhi.no sine nettsider. |
Utvikler seg over timer
Pusteproblemene som oppstår i forbindelse med sekundær drukning er ikke akutte, men vil utvikle seg over flere timer. Jan Risberg understreker derfor at rådene er generelle.
– Ved alle tilfeller av mistenkt drukning bør man ta kontakt med AMK sentralen, eventuelt annen tilgjengelig lege, for å få individuelt tilpassede råd. Medisinsk oppfølging vil være situasjonsbestemt, sier han.
I tilfeller hvor barn har vært utsatt for sekundær drukning, vil barnet bli innlagt på sykehus til observasjon og behandling. Her vil de få oksygentilskudd.
– I de fleste tilfeller som ikke har medført inhalasjon av store mengder vann, så vil oksygentilskudd, antibiotika og medikamentell støttebehandling være tilstrekkelig og situasjonen vil avklares i løpet av få dager.
– I noen tilfeller utvikler barnet lungebetennelse som krever lengre innleggelse. Lungesvikt med behov for respiratorbehandling kan skje, men vil heldigvis være sjeldne komplikasjoner til sekundærdrukning, sier Risberg.
LES OGSÅ: Her skjer de vanligste babyulykkene
Dette er sekundær-drukning:Sekundær-drukning er et alminnelig/folkelig begrep på følgeskade i lungene etter drukning. Medisinsk korrekt begrep er lungeødem - en tilstand hvor kapillærene (hårrørsårene) i lungene blir lekk slik at væske siver ut i de tynne skilleveggene i alveolene (lungeblærene) slik at disse blir fortykket og videre ut i alveolene. For at gass skal strømme fritt mellom lunger/alveoler og blod/kapillærer så må diffusjonsavstanden være svært kort. Jo lenger diffusjonsavstand - jo vanskeligere vil gassen ha for å flytte seg over. Ved sekundærdrukning økes altså diffusjonsavstanden og personen får problemer med å få i seg nok oksygen (det største problemet) og avgi nok karbondioksid. Lekkasjen i lungekapillærene oppstår som en betennelsesreaksjon etter at det har kommet vann inn i lungene. Tørrdrukning er en helt annen medisinsk tilstand som ikke innebærer vann i lungene. Noen ganger benyttes denne betegnelsen på folkemunne feilaktig om sekundær drukning. Kilde: Jan Risberg |
