– Vi har lært oss at en drukning ikke er som det du ser på film, det kan gå veldig stille for seg, forteller Siw Eriksen.

En varm junidag i år var hun og sønnen Sigurd (14) i Nesparken i Moss sammen med Siws venninne Kari og hennes sønn Deniz Sander (16). Guttene koser seg med bading i en innsjø da de to venninnene plutselig legger merke til en gutt som forsøker å svømme ut til en flytebrygge ikke langt fra land.

Midtveis ser det ut som at gutten får problemer og at han derfor forsøker å svømme tilbake til land igjen.

– Han bevegde armene som i svømmetak igjen og igjen, raskere og raskere uten å komme seg av flekken. Vi ble gjort oppmerksom på situasjonen da gutten ropte mye og høyt til en kvinne på land på et fremmed språk. Kvinnen gjorde ikke tegn til å gå ut i vannet og vi ble usikre på hvor alvorlig situasjonen var - da vi ikke kunne forstå hva de sa, forteller Siw.

– Da hodet til gutten duppet helt under vann, ikke bare én gang, men to ganger, samtidig som han begynte å rope hjelp på norsk, var vi ikke i tvil om at situasjonen var av alvorlig art. Vi reiste oss opp og ble stående et øyeblikk uten å helt vite hva vi skulle gjøre. Så ropte min venninne Kari til guttene som hadde på badetøy at de måtte ut og hjelpe gutten.