EGGDONASJON: Som enslig måtte Ida reise til utlandet for å få egg- og sæddonasjon. FOTO: NTB Scanpix
EGGDONASJON: Som enslig måtte Ida reise til utlandet for å få egg- og sæddonasjon. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Eggdonasjon:

Single «Ida» (45) fikk tilført både egg og sperm da hun ble gravid i Russland

I Norge er behandlingen ulovlig uansett alder, men i Russland kan man få kjøpe egg helt til man er 51 år. - Jeg klandrer meg selv fordi jeg har ventet så lenge, sier Ida.

Hva gjør du om du ønsker deg barn men har passert førti og fortsatt ikke har møtt drømmemannen? For «Ida» falt valget på å få utført en egg- og sæddonasjon på en klinikk i Russland.

– Etter alt som har skjedd, tør jeg nok ikke slippe gleden helt løs ennå. Men om ikke lenge skal jeg på ordinær ultralyd hvor jeg forhåpentligvis får vite kjønnet. Det kan godt hende det endrer seg etter det, smiler Ida (45).

Hun er en av et ukjent antall norske kvinner som hvert år reiser til utlandet for å få hjelp med fruktbarheten. Det som skiller henne fra mange andre er riktignok at hun ikke er i et forhold.

Norge er ett av få europeiske land som per i dag har forbud både mot assistert befruktning for enslige og eggdonasjon.

Ventet for lenge på å treffe drømmemannen

Ida er i dag gravid i uke 16 og ønsker å fortelle sin historie anonymt fordi hun fortsatt er redd for å miste barnet.

– Jeg har hele livet tenkt at jeg en dag skulle bli mor og at barnet skulle ha to foreldre. Faktisk har jeg hatt ganske heftige diskusjoner rundt dette temaet. Jeg har tenkt at de som velger å bli mor på egenhånd er egoistiske og at to foreldre er det eneste riktige, forteller hun.

– Så derfor har jeg gått og ventet på MANNEN og for fire år siden trodde jeg at jeg hadde funnet ham. Jeg ble gravid på naturlig vis men dessverre endte det i en spontanabort og ikke lenge etterpå endte også forholdet.

Det neste forholdet hun innleder er med en mann som ikke ønsker seg flere barn. Ida håper lenge at han skal endre mening, men innser til slutt at det ikke kommer til å skje.

Etter hvert som jeg ble eldre og den biologiske klokka begynte å tikke veldig fort, forsto jeg at hvis jeg ønsket å bli mor måtte jeg gjøre det på egenhånd. Stikk i strid med mine egne tanker og ønsker for et barn. Tross dette, var det å aldri skulle få oppleve livets store mirakel helt utenkelig, sier hun.

LES OGSÅ: Kvinnene som går på byen for å bli gravide

Opplevde klinikken som en «babybutikk»

På nyåret 2017 oppsøker Ida en gynekolog for å sjekke mengde og kvalitet på eggene sine. Resultatet er nedslående; det viser seg at hun kun har 0,6 prosent sjanse for å bli gravid med egne egg. Ida kontakter så en fertilitetsklinikk i Danmark, men får avslag fordi hun er enslig og dermed må ha donasjon av både egg og sæd.

Fra 1. januar 2018 har det imidlertid skjedd en lovendring i Danmark, slik at det nå også der er tillatt med dobbel donasjon.

– Jeg ble selvfølgelig veldig skuffet. Det var da jeg fikk tips om eggdonasjon og klinikken i St Petersburg. Jeg kontaktet dem og fikk umiddelbart svar om at de kunne hjelpe meg, forteller Ida.

Deretter går det slag i slag. Den russiske fertilitetsklinikken har et skreddersydd opplegg for å ta imot pasienter fra andre land. Ida får tildelt en egen pasientkoordinator som forklarer hele prosessen på telefon. Hun får også en norsk kontaktperson som selv har gjennomgått slik behandling og som kan dele sine erfaringer.

– Det var et veldig profesjonelt opplegg og jeg ventet aldri mer enn et kvarter på å få svar på mailene mine. Alle var flinke i språk og det hele var gjennomsyret av kvalitet.

– Men jeg reagerte på at det fremstod litt som en «babybutikk», da de blant annet hadde påsketilbud og «kjøp tre, få fire embryoer». Selv om de vil hjelpe deg, skal de jo tjene penger på det også, sier hun.

LES OGSÅ: Hvordan takker du kvinnen som har født deg to barn?

Kjente sorg over å ikke kunne bruke egne egg

Det tar ikke lang tid før Ida får tilsendt forslag til eggdonor. Eggdonoren blir valgt ut på bakgrunn av bilder hun har sendt av seg selv, både som voksen og barn. Ida blir overrasket over hvor lik den 28 år gamle russiske eggdonoren er henne selv.

– Men etter at jeg fikk tilsendt forslaget, måtte jeg gå noen runder med meg selv før jeg tok beslutningen. Det var veldig sårt og jeg kjente på en sorg over at jeg ikke kunne bruke mine egne egg. Det var spesielt tøft å tenke på at faren min som døde for noen år siden ikke fikk oppleve å bli bestefar. Jeg hadde dårlig samvittighet og klandret meg selv for at jeg ikke «fikk ut fingeren» før, forteller hun.

Etter mange funderinger på om dette er det rette for henne, bestemmer Ida seg til slutt for å ta neste steg. Bare to måneder etter at hun først kontaktet klinikken, sitter hun på et fly til St. Petersburg.

I Russland er alle sæddonorer anonyme og de to første forsøkene blir gjort med sæd fra en russisk donor.

– Men da jeg skulle ha det tredje forsøket fikk jeg bare tildelt en ny åpen dansk donor fra den europeiske spermbanken, uten noen forklaring på det. Det er i grunn det eneste jeg har vært misfornøyd med i denne prosessen; at de bare bestemte at jeg skulle bruke denne mannens sæd og at jeg ikke fikk vite hvorfor. Men jeg aksepterte det, da det egentlig ikke var så veldig viktig for meg. I det store og hele er jeg veldig fornøyd med klinikken.

LES OGSÅ: Som 32-åring fikk Malin vite at hun var donorbarn

Ny erfaring for jordmor og lege

Fire reiser og tre forsøk senere lykkes de til slutt og Ida blir gravid. Totalt har hun brukt cirka 120 000 kroner på behandling, medisiner, reise og overnatting.

Ida forteller at de først ukene av graviditeten skiller seg en del fra det man er vant med i vanlige graviditeter.

– En av de største utfordringene er at kroppen de første månedene ikke produserer hormonene som man gjør ved en vanlig graviditet, slik at alt må tilsettes kunstig. Det betyr at du ikke heller får beskjed fra kroppen hvis fosteret skulle dø, fordi du ikke får de vanlige blødningene. De første tre månedene var derfor preget av en del mentalt stress fordi jeg var redd for spontanabort.

Møte med jordmor og lege her i Norge har også ført til en del komiske situasjoner, noe Ida tror rett og slett skyldes at dette ikke er noe de har mye erfaring med.

Som en gravid «veldig voksen» dame måtte jeg jo blant annet ta en KUB-test. Men her faller jeg på en måte mellom to stoler, fordi egget mitt jo bare er 28 år gammelt. Det hender også at jordmor spør meg om de vanlige spørsmålene som hun er vant til å spørre alle gravide, men som hun senere trekker tilbake. Som for eksempel om det er noen sykdommer i familien min, ler Ida.

– Jordmor har for øvrig vært en veldig god støtte og hun lytter på meg så ofte jeg vil. Jeg har vært veldig redd for å miste barnet og har hatt et par tidlige ultralydundersøkelser på grunn av blødninger. Men alt ser bra ut og nå er jeg «vanlig» gravid på den måten at jeg får alle de beskjedene fra kroppen som jeg skal ha, smiler hun.

Eggdonasjon blir kanskje et tilbud i Norge

Hun synes naturlig nok at det er svært positivt at stadig flere politiske partier ønsker eggdonasjon tillatt her i Norge. Selv har hun ingen etiske betenkeligheter i forhold til dette, så fremt ingen tar skade av det eller blir utnyttet på grunn av det.

Dersom en slik lovendring skulle komme, er det imidlertid ikke sikkert at eggdonasjon vil bli et tilbud til kvinner som Ida. Det kommer an på hvilken aldersgrense som blir satt og om det vil bli tilbudt enslige.

Høyre stemte på sitt landsmøte ja til assistert befruktning for enslige og eggdonasjon for par, og ifølge Dagbladet åpner Venstre opp for at eggdonasjon også skal bli tillatt for enslige.

Mens det i Russland er tillatt med eggdonasjon opp til 51 år, har Bioteknologirådet foreslått at det i Norge bør settes en grense på 45 år. Men KK har tidligere snakket med fertilitetslege og klinikksjef Jon Hausken ved Klinikk Hausken i Haugesund som forteller at gjennomsnittsalderen for fysiologisk infertilitet er 41 år og at det kun er få prosent som klarer å bli gravide ved 45.

Dersom norske politikere på grunnlag av dette skulle velge å sette aldersgrense til for eksempel 40 år, vil det bety at man ikke får slutt på at norske kvinner reiser til utlandet for å få utført eggdonasjon.

Usikkert hvor stort behovet er

Lise Boeck Jakobsen er styreleder i Ønskebarn, den norske foreningen for fertilitet og barnløse. For at eggdonasjon skal være et reelt tilbud, sier hun grenser bør være et sted over 40 år.

– Ved behandlingen med donerte egg betyr alder på kvinnen som mottar egg mindre, siden eggdonor ofte vil være en yngre kvinne, sier hun.

– Vi er veldig fornøyd med at Høyre går inn for å tillate eggdonasjon i Norge og at Venstre også inkluderer det for enslige. Det betyr mye for de mange som har behov for dette medisinske tilbudet. Når Stortinget skal behandle saken senere i vår, ligger alt til rette for et ja til eggdonasjon.

– For kvinnene med behov for denne medisinske behandlingen, betyr lovendringen at de kan få tilbudet i Norge og det er svært positivt. Det er tøft å reise ut for å gjennomføre behandlingen hvis man velger det og det oppleves som en tilleggsbelastning at man gjennomfører noe som er ulovlig i Norge. Med et norsk tilbud kan vi også velge hvordan vi ønsker å tilrettelegge det i Norge.

Ifølge Jakobsen finnes det ingen nøyaktig oversikt over hvor mange som har behov medisinsk behov for eggdonasjon.

– Myndighetene har sagt at behovet vil være rundt 200 kvinner. Ønskebarn mener det er et lavt anslag basert på informasjon vi mottar fra medlemmer og andre.

– Det er vanskelig å si om det er tegn på en utvikling hvor flere kvinner har behov for donerte egg. Noe av forklaringen på en økning, kan være at oppmerksomheten om tilbudet har økt og at det er blitt en økonomisk mulighet for flere å reise ut.

LES OGSÅ: Ett av seks par sliter med å bli gravide. Ikke vent for lenge med å oppsøke lege, råder gynekolog

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: