SJEKKER UTSEENDET OFTE: Tenårene er en alder hvor man er ekstra opptatt av hvordan man til en hver tid ser ut. Foto: NTB scanpix
SJEKKER UTSEENDET OFTE: Tenårene er en alder hvor man er ekstra opptatt av hvordan man til en hver tid ser ut. Foto: NTB scanpixVis mer

Sjekker du utseendet ditt mange ganger om dagen?

Professor mener gjennomsnittskvinnen sjekker utseendet sitt hvert trettiende sekund. Og tenåringer sjekker oftest.

Har du for vane å hele tiden sjekke hvordan klærne sitter på kroppen din? Stryker du ofte fingrene gjennom håret ditt for å sjekke at det ligger slik det skal? Eller må du stadig titte på deg selv i speilet for å sjekke at sminken din er på plass?

Da er du ikke alene!

Psykolog og kroppsbildeekspert Ingela Lundin Kvalem ved Universitetet i Oslo, sier at de fleste av oss driver med en eller annen form for utseendesjekking. Graden av utseendesjekking kan imidlertid variere veldig fra person til person.

– Vi kvinner er oppdratt i et seksualisert kvinnebilde, hvor utseendet er viktig og hvor vi skal være pene og tiltrekkende hele tiden. Det at vi blir bedømt på hvordan vi ser ut, gjør at det er ekstra vanlig for kvinner å objektivisere seg selv. Men ikke alle kvinner tar det inn over seg like mye, sier hun.

– Det er dessuten situasjonsbetinget. Det er naturlig at du er mer oppmerksom på hvordan du ser ut på første date, enn hvordan du er når du sitter i stua sammen med mannen din som du har vært gift med i tyve år. Og enkelte er generelt mer selvbevisste enn andre, slik at det hos noen er en mer sentral del av deres personlighet.

– Utseendesjekking er også aldersavhengig. Tenåringstida er en periode i livet hvor man er mye mer bevisst på hvordan man ser ut og er mer opptatt av hva andre tenker om ens utseende.

– Etter hvert som man blir eldre blir andre ting mer viktigere, og man har ikke lengre tid til å bruke mye tid foran speilet eller å tenke på hvordan man ser ut, sier hun.

LES OGSÅ: Emilie trosser mamma-kritikk og deler nakenbilder av seg selv

Sjekker utseendet sitt hvert trettiende sekund

Den amerikanske professoren Caroline Heldman hevder i sin TED talk «The Sexy Lie» at gjennomsnittskvinnen driver med det som på engelsk heter «Habitual Body Monitoring», hvert trettiende sekund.

Heldman sier eksempler på denne «vanemessige kroppssjekkingen» kan være at vi tenker på hvordan vi plasserer beina når vi sitter, hvordan vi er på håret, hvordan lyset faller på oss, hvem som ser på oss og hvem som ikke ser på oss.

Kvalem sier hun ikke kjenner til forskning som kan avkrefte/bekrefte Heldmans påstand om at kvinner sjekker utseendet sitt så ofte. Hun mener imidlertid at mye av det vi gjør er godt innenfor det man kan anse som «normalt».

– Det er ikke noe feil i at vi for eksempel trekker ned genseren når vi reiser oss opp, fikser litt på klærne våre eller sjekker oss i speilet når vi har vært på do. Men det blir et problem hvis du ikke klarer å ha det bra med deg selv og det går ut over evnen din til å fungere sosialt. Eller hvis det tar vekk oppmerksomheten din slik at du ikke klarer å fokusere på ting fordi du tenker for mye på hvordan du sitter, sier hun.

– Det å være veldig bevisst på seg selv kan gi seksuelle problemer. Fordi man tenker på hvordan man ser ut eller hvordan man lukter under samleiet, i stedet for å slappe av og nyte situasjonen. Det er også vist at kvinner som driver med en slik selvovervåkning har færre orgasmer enn andre kvinner.

KROPPSBILDEEKSPERT: Ingela Lundin Kvalem sier de fleste av oss driver med en eller annen form for kroppssjekking. Foto: UiO
KROPPSBILDEEKSPERT: Ingela Lundin Kvalem sier de fleste av oss driver med en eller annen form for kroppssjekking. Foto: UiO Vis mer

Presterte dårligere med lite klær

Det å kontinuerlige sjekke sin egen kropp og utseende, er utvilsomt hjernevirksomhet som kunne ha blitt brukt på andre mer nyttige ting.

Kvalem forteller at det har blitt gjort forsøk som beviser at fokus på eget utseendet påvirker kvinners prestasjoner.

– Man gjorde et eksperiment hvor man lot kvinner og menn utføre for eksempel matteoppgaver, først i vanlige klær og deretter i badetøy. Resultatet viste at kvinnene gjorde det dårligere når de skulle løse matteoppgaver i badetøy, sier hun.

LES OGSÅ: Derfor skal du aldri kommentere barnets vekt

Sjekker oss hele dagen

Spesialist i allmennmedisin og universitetslektor ved NTNU Kari Løvendahl Mogstad skriver om «Habitual Body Monitoring» i boken «Kroppsklemma - Hvordan være trygge og gode voksne for barn og unge i et kroppsfiksert samfunn». Hun sier dette er noe vi driver med hele dagen, både bevisst og ubevisst.

– Habitual Body Monitoring, har sammenheng med såkalt selv-objektivisering. Det vil si at vi ser oss selv og utseendet vårt, utenfra, vi betrakter oss selv, og gjerne med et svært kritisk blikk. I stedet for å Være i en situasjon, blir vi opptatt av hvordan vi tar oss ut.

– Forskning har vist at om denne selv-objektiviseringen går langt, så kan det gi depresjon, lavt selvbilde og en lavere livskvalitet. Også seksuelt, da en del blir mer opptatt av å se seg selv i «tredjeperson», med et kritisk blikk av hvordan man ser ut overfor partneren, enn å være i øyeblikket og oppleve nytelse. Så dette kan høres dumt og tåpelig ut, men det kan i verste fall ha en del negative konsekvenser for folks livsutfoldelse.

Mogstad sier det er vanskelig å si noe eksakt om når denne utseendesjekkingen går for langt.

– Men det er ikke tvil om det har gått for langt, dersom det går utover livskvaliteten og selvbildet, slik at vi er stadig kritiske til oss selv og utseendet vårt.

– Vi har også et begrep som heter Body Checking, som er en alvorligere form for nærmest rituell observasjon og sjekk av kroppen. Blant annet kan en del med spiseforstyrrelser ha en slik sjekking som kan være mer tvangspreget.

LES OGSÅ: Advarer mot foreldres overfokus på mat og matregler

Sjekker utseendet sitt gjennom sosiale media

Tenåringers kroppsbilde påvirkes ifølge Ingela Lundin Kvalem mest av media, men også av foreldre og venner. Hun mener derfor foreldre bør bli mer bevisste på denne typen utseendesjekking.

– Hvis moren din hele tiden sjekker seg selv og sier at hun er stygg og feit, blir du påvirket. Det er også viktig at foreldre hjelper tenåringen med å tolke media. For eksempel ved å påpeke når noe er fotoshoppet og si at det ikke er mulig å se slik ut.

– Jeg synes det også er viktig å passe på bruken av sosiale medier, som i seg selv kan være en måte å sjekke utseendet sitt på.

– Det man ser er at spesielt jenter som er usikre på seg selv når det gjelder utseendet, søker seg til den typen sosiale medier hvor man får tilbakemeldinger på hvordan man ser ut. De bruker også mest tid på det og tåler det dårligst. Enkelte bruker veldig lang tid på å velge ut et bilde for deretter å fotoshoppe det. Det blir en måte å vurdere hvordan man ser ut og påvirke hvordan andre oppfatter deg, på samme måten som når man velger ut klær eller sminker seg, sier hun.

Selvsjekking kan også være en risikofaktor for spiseforstyrrelser og i de mest alvorlige tilfellene henger det sammen med kroppsdysmorfisk forstyrrelse.

Personer som er rammet kan sitte i timevis foran speilet for å se på noe ved kroppen sin som de mener er feil, men som ingen andre kan se. Dette kan ta over livet til personen og er en vanskelig forstyrrelse å behandle. Men den er svært sjelden, understreker Kvalem.

LES OGSÅ: Blogger avslører poseringstriksene som herjer på sosiale medier

VANLIG I ALLE ALDRE: Det er ifølge lege Kari Løvendahl Mogstad ikke bare tenåringer som sjekker utseendet sitt mange ganger i løpet av en dag. Foto: Privat
VANLIG I ALLE ALDRE: Det er ifølge lege Kari Løvendahl Mogstad ikke bare tenåringer som sjekker utseendet sitt mange ganger i løpet av en dag. Foto: Privat Vis mer

Foreldre bør ikke snakke seg selv ned

Ifølge Kari Løvendahl Mogstad er det naturlig å tenke at tenåringer er ekstra utsatt for et bevisst eller ubevisst jag om å sjekke utseendet sitt.

– De har jo en stor tendens til å sammenligne seg med andre, enten det er venninner og skolekamerater, eller det er det enorme havet av bilder de blir eksponert for på nett hver eneste dag. De har jo nådd å se bilder av hundre lekre kropper for frokost, for å si det slik. Da er det naturlig å tenke at de er ekstra utsatt i forhold til voksne og eldre.

– Men forskning viser faktisk at vi har en lei tendens til å sjekke utseendet og være selvkritisk i alle aldre, sier hun.

Hun mener allikevel at foreldre bør tenke over hvordan de snakker om seg selv, egne kropper og andres kropper.

– Vi har en lei tendens til å snakke oss selv ned, kommentere mer det negative enn det positive, og drive den såkalte "Fat-talk", der vi snakker om at vi burde slanke oss litt, huffe oss over de to kiloene for mye som vi har osv.

– Vi må begynne å fokusere mindre på kropp og mer på andre verdier og gleder i livet! Kroppen er da egentlig bare en liten del av et liv, men har fått altfor stor plass i vårt verdisett som kultur og samfunn!

– Ungene våre ser opp til oss mer enn vi tror, og de får med seg hva vi tillegger vekt og verdi. Det må vi tenke over, tror jeg.

LES OGSÅ: - Mange ungdommer har ikke med seg matpakke på skolen, spiser ikke frokost og lever på Pepsi Max

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: