Mange norske foreldre tyr til time-out og noen benytter også skammekrok. Foto: Shutterstock ©
Mange norske foreldre tyr til time-out og noen benytter også skammekrok. Foto: Shutterstock ©Vis mer

Skammekrok og timeout - til nytte eller skade?

Er det greit å sette et barn i skammekroken? Attachment Parenting eller gammeldags, autoritær oppdragelse? Hva gjør man når barnet utfordrer grensesettingen? Og hva kjennetegner egentlig et veloppdragent barn? Spørsmålene er mange når det er duket for oppdragelse-debatt i Foreldrepanelet.

Ønsker å lære barna "god oppdragelse"

– For meg er et veloppdragent barn, et barn som har empati og som kan vise forståelse og omsorg for andre. Det kan for eksempel gjelde «bordkultur». Vi begynte nok alt for sent med en del ting, for eksempel bordskikk og å lære at man skal spise det man får, sier Robert. 

Å vite når man skal begynne med slike ting kan være vanskelig. Mari hadde samme erfaring som Robert: – Bordskikk begynte nok også vi litt for sent med. Vi merker det godt nå som vi har fått barn nummer to, at vi må begynne litt tidligere med akkurat det.

For Robert har også høflighet vært viktig, for eksempel det å lære å si takk, hei og hadet. –Rett og slett god gammel folkeskikk. Man kan begynne med sånt mye tidligere enn det vi egentlig tror, forteller han.

Les også: 10 klassiske foreldretabber

Heidi synes det er viktig å finne balansen. Som forelder skal man ikke være for streng, men likevel lære barnet disiplin og høflighet. – Jeg mener også at empati i bunn er viktig i en god oppdragelse. Jeg tror barn speiler mye fra foreldrene. Vi har vært flinke til å si takk for maten og slikt og erfarte tidlig at hun begynte å ta dette til seg. i dag er det sjeldent at vi trenger å minne henne på det når hun går fra bordet. 

Gunn sverger til «tradisjonell oppdragelse» av sin datter. – Det handler om å ha regler og å kunne følge de reglene. Ting skal bli respektert og hun skal skjønne at det er jeg som bestemmer hjemme. Det er for eksempel ikke valgfritt å gå å legge seg. Det man har gode rutiner på, det fungerer både hjemme og i barnehagen, forteller hun.

Christian begynte også tidlig å lære sine barn disiplin ved matbordet: – Vi skal spiser til vi er mette, og når vi er mette så sier vi takk for maten og går fra bordet. Etter dette er det ikke lov å forstyrre de andre som spiser.

Foreldrepanelet deler sine erfaringer og tanker om hva som er viktige elementer i barneoppdragelse. Fra venstre: Robert, Mari, Heidi, Gunn og Christian.
Foreldrepanelet deler sine erfaringer og tanker om hva som er viktige elementer i barneoppdragelse. Fra venstre: Robert, Mari, Heidi, Gunn og Christian. Vis mer

For mye grenser kan avlære empati

Elin, gruppeleder fra Attatchment Parenting International Norge, liker ikke begrepet «veloppdragen».

–Jeg tenker at unger lærer av å observere hvordan andre mennesker snakker og gjør ting. For eksempel det å takke eller det å stå i kø. Jeg opplever at det gjør ungene naturlig av seg selv, fordi de har opplevd at det er sånn vi behandler hverandre. Jeg vil også heller at ungene takker for maten fordi de selv gjerne vil takke, enn fordi jeg har sagt at nå må du takke for maten. Den indre motivasjonen for hvorfor de sier det, er viktig for meg. Det er den som gjør at de fortsetter med gode vaner, også når jeg er ute av syne, fordi det kommer innenfra.

Ingrid, som også er gruppeleder i Attatchment Parenting International Norge, mener at barn ikke har behov for å lære seg empati - de er empatiske fra den dagen de blir født!

– Barn føler med andre og når de ser et barn som gråter, så gråter de ofte selv. Det er et godt tegn på at et nyfødt spedbarn har evne til empati fra starten av. Vi må påse at vi ikke avlærer dem det. De mest empatiske barna er ofte de som har hatt minst grad av avlæring. Empati kan avlæres ved for eksempel veldig mye grensesetting, sier hun.

Ingrid, mener at man må prøve å ha en forståelse for hvor ungene er i utviklingen sin. Man må ikke ha forventninger som de egentlig ikke har mulighet til å innfri.Mye av det man må og mase på å få et barn til å følge i dag, er noe de vil kunne følge etter kort beskjed et halvt år senere. Man må tørre å ha tid til å vente på barnas modning.

Barnehagestyrer Wenke: "Veloppdragen" er et gammeldags begrep.
Barnehagestyrer Wenke: "Veloppdragen" er et gammeldags begrep. Vis mer

Fra oppdragelse til dannelse

Wenke, som er barnehagebestyrer, synes også at «veloppdragne barn» er et gammeldags begrep. I barnehagene har det kommet en ny formålsparagraf hvor «oppdragelse» har blitt tatt ut og er erstattet med «dannelse».

– Man tenker dannelse som et livslangt løp fra det lille spedbarnet og alt det skal utvikle i seg og bære med seg, og som vi skal være med på å gi. Dannelse skjer i samspill med omgivelsene. Vi har et samfunn med regler og normer, og alle unger skal vokse opp og bli en del av det samfunnet, sier hun.

Som mor vil Elin bidra til at barna er lykkelige og empatiske. Barna skal gjøre det riktige, fordi det er det riktige å gjøre, ikke fordi de får en straff hvis de ikke gjør det. – Jeg vil gjerne bidra til å utvikle deres selvdisiplin og indre motivasjon for hvorfor de gjør ting. Jeg mener at unger er samarbeidsvillige og at de ønsker å bidra til andres liv av natur. Jeg vil gjerne bidra ved å være en modell, ved at jeg behandler de slik som jeg selv ønsker de skal behandle andre, og som jeg selv ønsket å bli behandlet som barn, forteller hun.

Hjemme og borte

Mange foreldre er opptatt av er hvordan barna oppfører seg når seg er på besøk hos andre, og deltagerne i foreldrepanelet er intet unntak. For mange kan oppførselen i en slik setting ses på som et resultat på hvor god folkeskikk barna har. 

– Datteren min skal skjønne at i noen settinger er det greit å tulle, mens det andre ganger ikke er det. Jeg forventer at når jeg hauser opp henne hjemme, så er det en annen setting. Fordi det er jeg som voksen person som gjør det, så skal jeg tåle mer. Men i butikken så kan hun ikke gå uoppfordret bort til noen å kalle de forskjellige ting. Jeg pleier å spørre henne om det hadde vært greit om andre hadde kalt henne sånn og sånn.

Mari er enig: – Ja, det er viktig at de skjønner forskjellen på de settingene hvor det er greit å tøyse, og når det ikke er det. Man kan være veloppdragen selv om man er litt bajas i blant.

Gunn synes også det er greit at datteren tøyer reglene når hun er hjemme, men når hun er hos andre det viktig å at hun er litt mer føyelig.

Det er ofte stor variasjon i hvordan barn klarer samspillet med andre personer. Dette gjelder både samspill med andre barn og med voksne. –Noen vil kanskje si at dårlig «samspillsevne» er et uttrykk for at de ikke er veloppdragne. Hvis de for eksempel dytter i kø eller sier stygge ting. Unger har ulik «samspillskompetanse» med andre unger, med voksne, med foreldre og med andre foreldre. Den voksne i ungens liv må se seg som en veileder/leder som skal ledsage ungen i sin utvikling, forteller Wenke.

Grensesetting for grensesettingens skyld?

Hva med når barna ikke overholder de regler som er satt av foreldrene? Hvor mange og hvor strenge grenser og regler skal foreldre sette for barna sine?

– For at de skal bli samfunnsborgere som skal klare seg i samfunnet, så må de være ivaretaende i forhold til andre og i forhold til seg selv. Det handler om grunnleggende ting som at ungene skal oppleve seg selv som verdifulle og gode nok som de er. Da er grensesetting et vesentlig spørsmål, mener Wenke.

Ingrid sier at barn utforsker verden for å utvikle seg og leve. Da de møter grensene som voksne har satt kan det bli en konflikt. Da må man tenke nøye gjennom hvorfor man skal sette grensen. Man må vurdere hvor viktig det er, om det er noe som gjør at barnet kan skade seg, om er det noe som kan skade andre eller om det er merarbeid hvis man ikke gjør det. 

– Mange har strenge regler og det trykkes nedover oss fra mange av ekspertgruppene at konsekventhet er så viktig. Det å være konsekvent er av mange opplevd som et hedersord som man lærer både på helsestasjonen, og blant andre foreldre. Grensesetting brukes også som et veldig positivt ord. Jeg har tre små barn hjemme og vi trenger masse struktur i vår hverdag for å få det livet til å fungere, men vi har nesten ingen grenser med straffeaktige konsekvenser. Det er grensene vi har inne i oss som vi håndhever ved å være modeller. Vi må gå foran som gode eksempler. Synes vi det er viktig at barna sier "takk", må vi være nøye med å selv takke, for eksempel. Ettergivenheten kommer når man er utro mot sin egen personlige grense og det er noen av det mest usunne for barna, sier hun.

Les også: Konsekvent barneoppdragelse

Wenke forteller at de i barnehagen må ha noen klare grenser og regler, i forhold til hva som kan være skadelig for barna. For eksempel at det ikke lov å klarte på taket. 

– Vi har ikke så mange grenser. De vi har, de skal vi ha på grunn av sikkerhet. 

Ingrid er ikke i mot grenser eller grensesetting: – Det jeg er i mot er grensesetting for grensesettingens skyld. Og mye av den håndhevingen av grenser som finner sted er ikke heldig for barnas emosjonelle og sosiale utvikling. Hva skjer når barna går over de grensene som er satt? Jeg tror det er skadelig for barn å ha alt for mange grenser som ikke blir håndhevet. Ennå mer skadelig enn det, er å ha mange grenser som blir håndhevet for hardt, sier hun.

Skal et barn straffes?

Hva skal man gjøre når barna bryter grenser og regler?

Flere av paneldeltagerne har prøvd forskjellige varianter av «time-out», med varierende erfaringer og varierende hell. Mari benytter seg ikke av «time-out». Hvis sønnen blir sur for noe så hender det hun heller lar han rase fra seg.

– Men vi kan ta fra han goder. For eksempel så liker han å se en film når han kommer hjem fra barnehagen, så da sier vi at hvis han skal se film så må han oppføre seg. Han har blitt såpass stor nå at han skjønner som regel det. 

Elin har en litt annen oppfatning av begrepet «time-out» enn det mange andre har. Hun viser til at det opprinnelig betyr å ta en pause, stoppe aktiviteten og komme tilbake med et nytt perspektiv. 

– Jeg vil ikke anbefale «time-out» på den måten som det kanskje tradisjonelt oppfattes, ved at jeg beordrer barnet til å gjøre et eller annet. Alternativt kan man for eksempel ta en pause og så kan vi finne ut hva det var som skjedde, hvorfor skjedde det, roe oss ned, være sammen, finne forbindelsen igjen og finne nye løsninger. Min autoritet ligger i min erfaring og at jeg har ansvaret som voksen. Ikke at reglene er sånn bare  fordi jeg har sagt det, men at det er en god grunn for det og de grunnene må vi gjerne utforske sammen, forteller hun og fortsetter:

– Jeg tenker at det barna gjør er det ofte en god grunn for. De kan være trøtte, sultne eller det kan ha vært mye stress den dagen. Jeg prøver å se bak oppførselen og finne årsaken.

Les også: Barneoppdragelse - 10 utfordringer 

Setter barna i skammekroken 

Hjemme hos Christian har de funnet et tradisjonell form for «time-out» som de synes fungerer godt: 

– Vi har en skammekrok på kjøkkenet. Den har blitt brukt, men ikke mange ganger. Hvis barna for eksempel slår seg vrange når de spiser. Da får de beskjed at om de må roe seg, fordi man kan ikke oppføre seg sånn ved matbordet. Så kan de velge om de heller vil stå i skammekroken. Da står de noen minutter og så kommer far og setter seg ned og forklarer igjen hvorfor de må stå der, forteller han.

Elin er ikke enig:

– Det er en del metoder som jeg ikke ønsker å bruke, for eksempel det å sette barn i time-out eller en skammekrok. Det ville jeg aldri drømme å gjøre mot mannen min, det er klart det ville skadet vår relasjon, og på samme måte kan tilliten mello voksne og barn også ødelegges når voksne bruker autoriteten sin slik. For meg så er relasjonen alltid viktigere enn det som skjer akkurat der og da, fordi det er veldig situasjonsbestemt og kan påvirkes av så mye. For at vi skal kunne være viktige for hverandre og for at jeg skal kunne være en god voksen autoritet for dem så må jeg behandle dem med respekt. Det gjør at en del sånne verktøy har jeg valgt å legge bort fordi det vil påvirke relasjonen.

Christian svarer:

–Det er mye innen AP som jeg synes godt om og noe av det bruker vi hjemme selv. For eksempel kan det være bedre å forklare hvorfor de ikke får lov til noe, enn bare si «nei, du får ikke lov». Det er en grunn til at de gjør ting, så det er viktig å høre på de. Men jeg blir ikke betenkt ved det å bruke skammekroken.

Fakta – Time Out

Metoden fikk navn av den amerikanske adferdspsykologen Arthur Staats i ei bok om utviklingspsykologi, barneoppdragelse og atferdsterapi i 1963. Disiplinmetoden er i nyere tid blitt kjent gjennom TV-serier som Supernanny fra 2005.Time-out går ut på å plassere et barn et bestemt sted en kort stund for å hindre at en konflikt blir verre, for å avslutte en aggressiv handling og gi rom for en puste- og tenkepause. Hensikten er å stoppe eller dempe en konflikt og gi alle mulighet til å roe seg ned og tenke seg om.  Kritikerne av metoden hevder at time-out er en dårlig metode for å løse konflikter, og at barn trenger å bli innlemmet i fellesskapet når vanskeligheter oppstår, ikke å bli ekskludert fra det. Disse kritikerne mener at kommunikasjon og empati i form av rolige samtaler, forklaringer og avledninger er bedre. (Kilde Wikipedia)

Tenk fremover!

For Elin ligger forskjellen i hvordan man håndhever grensene. Hun ønsker å være en veileder som barna hører på. Derfor må hun snakke sånn at de skjønner hva hun sier, og hun må lytte til de slik at hun skjønner hva de mener.

Robert synes det er viktig å tenke litt lenger frem også: – Senere i livet så må man jo lære å ta de konsekvensene man møter for eksempel i arbeidslivet, hvor det er mange regler.

Barnehagebestyrer Wenke forteller at det er viktig at barn har en sunn omgivelse rundt seg der de får lov til å teste og prøve litt. – Det  blir veldig utrygt for en unge som ikke vet når nok er nok. Foreldre skal være gode trygge ansvarlige voksne for ungene, det er viktig, sier hun og avslutter panelmøte:

– Det som gjør meg urolig er foreldre som hele tiden kjøpslår med ungen sin. For eksempel «Hvis du kommer nå så reiser vi innom butikken og kjøper et blad!» Da tenker jeg at det er en forelder som har begynt å få det vanskelig. Dette er unger i toårs alderen. Hva med når ungen er 17 og er klar til å valse over foreldrene, hvis de ikke får det som de vil? Man må se fremover. Hvordan skal du som forelder være en trygg voksen for din unge?


Til diskusjon: Timeout og skammekrok - til nytte eller skade? Les hva andre foreldre mener.

Om Foreldrepanelet

Norske foreldre stoler mest på fagpersoner, men spør gjerne mennesker i omgangskretsen sin når det er noe de lurer på. Dette er bakgrunnen for at Mammanett.no og Fisher-Price har bidratt til et norsk Foreldrepanel som ble startet i 2010. vi er nå inne i vår andre sesong. Et knippe foreldre med ulike forutsetninger bidrar med sine erfaringer og tanker om sider ved det å ha barn, som skal presenteres som ulike saker på Mammanett.no. Fagpersonale deltar også ved møtene.

Gjester og fagpersonale denne gang: Sidsel R. Gløtvold, pedagog og familieterapeut. Kirsten Bakke familieterapeut og leder ved Familievernkontoret Gjøvik.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: