SKILSMISSE: Bør foreldrene flytte inn og ut av hjemmet, mens barna blir? Foto: Maskot / NTB Scanpix
SKILSMISSE: Bør foreldrene flytte inn og ut av hjemmet, mens barna blir? Foto: Maskot / NTB Scanpix Vis mer

Skilsmisse: Er det barnas beste å bli boende mens foreldrene flytter ut og inn av hjemmet?

Vanskelig over lengre tid, mener ekspertene.

Bør barna få retten til å bo i boligen ved skilsmisse, slik at det i stedet blir foreldrene som må flytte ut og inn?

Stortingsrepresentant Abid Raja fremmet på Venstres landsmøte i april et forslag om at det burde utredes om barn kan sikres bruksrett for felles bolig. Forslaget er omstridt og hovedargumentet mot en slik ordning er hvordan dette egentlig skulle kunne fungere i praksis.

Leide to leiligheter sammen

En som har testet denne ordningen med suksess, er tobarnsmamma Vibeke Riiser-Larsen.

Da hun og eksmannen skilte seg, gikk de sammen om å leie to leiligheter; en stor leilighet hvor barna bodde fast og en liten leilighet som hun og eksmannen kunne bruke de ukene de hadde barnefri.

– Vi ønsket at barna skulle få en forutsigbar og stabil hverdag, noe de fikk ved å kunne være på samme sted hele tiden. De slapp å måtte flytte på seg og tingene sine, og hadde den samme skoleveien hver dag, forteller hun.

Hun sier de ikke hadde noen fast plan for hvor lenge de skulle ha denne ordningen.

– Vi ville gjøre det så lenge det fungerte. Men vi hadde blant annet en avtale om at dersom vi traff nye partnere, skulle det gå minst ett år før de ble introdusert for barna - slik at man visste at det ville ha en viss varighet. Vi hadde også et perspektiv på at når man fikk et alvorlig forhold, skulle ordningen tas opp til revisjon.

LES OGSÅ: Kan man leve lykkelig alle sine dager med en eks?

BARNA SLAPP Å FLYTTE: - Det var jo ikke deres skyld at vi skilte oss, sier Vibeke Riiser-Larsen. Foto: Niklas Lello
BARNA SLAPP Å FLYTTE: - Det var jo ikke deres skyld at vi skilte oss, sier Vibeke Riiser-Larsen. Foto: Niklas Lello Vis mer

Sluttet da eksmannen skulle bli far igjen

Dette skjedde i fjor da eksmannen og hans nye kjæreste ventet barn. Etter seks år valgte de å avslutte ordningen og nå er det de to sønnene på 12 og 15 år som må flytte mellom foreldrene.

Riiser-Larsen tror en av årsakene til at de har klart å ha denne ordningen såpass lenge, er at de har prioritert barnas tilværelse foran egne relasjoner.

I tillegg mener hun at gode avtaler er en forutsetning for at en slik ordning skal lykkes. De hadde blant annet klare regler på hvordan leilighetene skulle se ut på byttedager.

Vi skjønte på forhånd at det er de små tingene som kan gi de store konfliktene. Vi var derfor veldig klare på hvordan leilighetene skulle se ut og hva som skulle være på plass. Det kunne dreie seg om helt enkle ting som innkjøp av toalettpapir og det å huske å vaske under kjøkkenbenken, smiler Riiser-Larsen.

– For å få en slik ordning til å fungere er det nok en forutsetning at konfliktnivået mellom foreldrene er relativt lavt. Det er nok heller ikke det alternativet man vurderer de første ukene etter en opprivende skilsmisse. Men når ting har roet seg litt og man får perspektivene på plass, begynner man å tenke på at man vil prioritere barna og at det dreier seg om små mennesker som ikke har noen påvirkningskraft på den situasjonen de er i. Den motivasjonen blir da den viktigste for at det skal fungere.

LES OGSÅ: Dette er den alderen hvor flest kvinner skiller seg

Ikke økonomisk gjennomførbart for alle

Dette er kanskje ikke en løsning som alle foreldre kan klare rent økonomisk, men Riiser-Larsen avviser at dette kun er et «vestkant-fenomen».

– I forkant av ordningen solgte vi en felles leilighet, så leide vi to leiligheter sammen – en stor og en knøttliten. Totalt sett fikk vi en utgift som ikke var større enn det en vanlig familie har på et boliglån, sier hun.

– Selv om ordningen er god på papiret er den ikke veldig utbredt enda. Det handler om at det er en krevende ordning for foreldrene og den krever både god økonomi og godt samarbeid, sier Gry Mette D. Haugen som er seniorforsker ved NTNU Samfunnsforskning, Avdeling for mangfold og inkludering.

– Foreldrene må gjerne ha hver sin bolig i tillegg til at de beholder husholdet de alle levde i før bruddet. Dette kan bli dyrt. Foreldrene kan selvfølgelig kjøpe en ekstra bolig som de kan veksle på å bo i når de ikke bor med barna, men rett etter et samlivsbrudd er nok dette for krevende for de fleste. De fleste ønsker en viss avstand fra hverandre og også å starte opp på nytt med en egen bolig, sier hun.

LES OGSÅ: Så mange skilles etter to år eller mindre

FORSKET PÅ SKILSMISSEFAMILIER: - Det at de skal få slippe å flytte, er nok et ønske de fleste barn har ved foreldrenes samlivsbrudd, sier Gry Mette D. Haugen. Foto: NTNU
FORSKET PÅ SKILSMISSEFAMILIER: - Det at de skal få slippe å flytte, er nok et ønske de fleste barn har ved foreldrenes samlivsbrudd, sier Gry Mette D. Haugen. Foto: NTNU Vis mer

De fleste barn ønsker nok ikke å flytte

I forbindelse med en avhandling om skilsmissefamilier i 2007, intervjuet hun 25 barn om deres opplevelse av foreldrenes skilsmisse. Hun mener det fine med en slik ordning er at foreldrene tar den mest slitsomme jobben og slik skåner barna.

– Under datainnsamlingen skulle barna blant annet tegne familien sin og da var det noen som også tegnet hvordan de ønsket at det skulle være etter skilsmissen. Ett av barna tegnet da et langt hus med et rom i midten der barnet skulle bo i og så mamma og pappa sitt hushold på hver sin side. Det at barna skal slippe å flytte er nok et ønske som de fleste barn har ved foreldrenes samlivsbrudd, sier hun.

Tvilende til at ordningen vil være holdbar i lengden

Grethe Nordhelle er psykolog og advokat, og har i 25 år jobbet som mekler i familiesaker. Hun er i utgangspunktet positiv til at foreldre velger å ta den praktiske belastningen ved skilsmissen.

– Man må gjøre en helhetsvurdering. Dersom begge foreldre flytter inn i nabolaget, kan man like gjerne ta hele flyttinga med en gang, for etter min erfaring vil det uansett bli en midlertidig ordning. Men dersom man flytter ut av nabolaget kan dette være en god løsning, da barna slipper å flytte fra venner, skole eller barnehage. Aller viktigst med en slik ordning er at barna slipper å flytte ut og inn, og at foreldrene gjør det. Men det er selvsagt fortsatt følsomt belastende for barna, sier hun.

Hun tror denne ordningen for noen kan være en myk overgang til den nye familiesituasjonen etter skilsmissen, men er tvilende til at den vil være særlig holdbar over lengre tid.

– Jeg kjenner flere som velger å gjøre dette det første året, men for de fleste vil det nok være urealistisk å holde på med dette i årevis. Det kan komme til et punkt hvor denne ordningen blir veldig belastende for foreldrene og hvor god forelder er du da? Det er bra at foreldre klarer å samarbeide godt og sette barnas behov foran egne. Men strekker du deg for langt kan det bli uharmonisk og da går det til syvende og sist ut over barna, sier hun.

- Det viktigste er ikke ordningen, men hvordan foreldre samarbeider

Psykolog Bettina Sunde ved Psykologteamet har blant annet vært med på å utvikle samtalegrupper i skolen for barn som har skilte foreldre. Hun mener det er feil å si at denne ordningen er bedre enn den hvor barna bor femti/femti hos hver av foreldrene.

– Det kommer ikke an på ordningen, men på hvordan foreldrene samarbeider, sier hun.

– For å sette det på spissen kan vi si at uansett hvilken samværsordning man velger så går det bra hvis foreldrene klarer å samarbeide og hvis de ikke klarer det går det dårlig uansett. Det som er bra for barn er at foreldrene etter skilsmissen klarer å fortsette å være foreldre sammen. At de klarer å ha en god tone seg imellom, at de ikke bruker barna som sendebud, at de ikke krangler foran barna og at begge to er enige om hva som er bra for barna deres.

Hun mener allikevel ordningen kan være veldig fin for barna, men sier det krever ekstra mye samarbeid mellom foreldrene - noe få vil klare over tid.

Hvor slitsomt det er for barn å pendle mellom foreldrene, mener hun i stor grad avhenger av hvor mye av jobben foreldrene gjør.

– Det er klart at det å skulle flytte hver uke både er slitsom for foreldre og for barn. Men dersom foreldrene tar ansvar for å flytte utstyr og klær som barnet trenger, og barnet kommer hjem til hus hvor de er like hjemme begge steder, går det enklere. Det er mer problematisk hvis det alltid er barnet selv som må stå for pakking og flytting, sier hun.

Samlivsbrudd: Ti gode råd som gir barna en fin sommerferie

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: