Mye tyder på at norske barn tilbringer en stor del av tiden sin foran en skjerm, om det så dreier seg om mobiltelefonen, pc-en, nettbrettet eller tv-en.
En rapport fra NINA (Norsk institutt for naturforskning) som kom i mars, viser at skjermbruken trolig også har økt under koronapandemien.
Ifølge rapporten brukte seks av ti barn og unge mer tid på sosiale medier og skjermaktiviteter i perioden Norge var nedstengt, enn de gjorde før.
For mye stillesitting, nakkeplager, hodepine og vonde øyne, er bare noe av det foreldre bekymrer seg over når barna tilbringer mye tid foran skjermen. Den evige kampen om å styre barnas mediebruk, forårsaker både angst og dårlig samvittighet hos mange foreldre.
I jakten på å finne den riktige balansen, kan det derfor være trøstende å vite at skjermtid ifølge forskning også har sine positive sider.
Tobarnsfamilien ferierte 10 dager i Danmark: Prislapp 2000 kroner!
Ble mer intelligente
Nylig forsøkte en gruppe forskere å finne ut hva skjermtid har å si for hvor intelligente barn blir.
Torkel Klingenberg, professor i kognitiv nevrovitenskap ved Karolinska Institutet i Stockholm, har sammen med sine kollegaer studert cirka 5000 amerikanske barn.
Barna, som var i alderen ni til ti år, måtte ifølge Ungforskning.no ta ulike intelligenstester og svare på hvor mye de var på skjerm og hva de gjorde der. To år senere ble de testet på nytt, slik at forskerne kunne se hvordan de hadde utviklet seg.
Resultatet viste at barn som brukte mye tid på spill, ble mer intelligente enn de som spilte lite spill. Kanskje enda mer overraskende, viste det seg at også barn som så mye på videoer ble mer intelligente.
Samme utviklingen kunne man imidlertid ikke se på gruppen som brukte mest tid på sosiale medier.
Slik får du barna dine vekk fra skjermen i sommer
Ble mer tilfredse med livet
En ny studie fra Norge viser også at mye skjermtid har noen overraskende positive sider.
Professor i medievitenskap Elisabeth Staksrud og medieforsker Niamh Ní Bhroin, begge ved Universitetet i Oslo, deltar i det europeiske forskningsprosjektet «Youth Skills».
I en analyse så de nærmere på om tiden barna brukte på nett påvirket livskvaliteten, justert for faktorer som sosiale forhold, som familie, skole og sosioøkonomisk status.
Konklusjonen var at det ikke finnes grunnlag for å si at tid brukt på skjerm har en negativ påvirkning.
Tvert imot – studien viste at tilfredsstillhet faktisk økte med hver ekstra time barn og unge bruker på nett. Mye skjermtid gjorde altså barna mer tilfredse med livet.
Studien viste også at hvordan foreldrene håndterte barnas skjermtid, påvirket livskvaliteten. Dette kunne for eksempel være om man hadde strenge regler rundt skjermtiden eller om man la til rette for og snakket om hvordan barna bruker digitale medier.
Selv om dette ikke betyr at alle barn vil få bedre livskvalitet som følge av skjermbruk, stemmer resultatene i denne studien ifølge Elisabeth Staksrud overens med mye av forskningen de har hatt på barn og medier de siste 15 årene.
– Det at nettbruk ikke er én ting, men en rekke opplevelser som til sammen bidrar til positive opplevelser er ikke overraskende. Det som er unikt her, er at vi har gode data som har gjort at vi har kunnet se «tid brukt på skjerm» i sammenheng med både ulikheter mellom barn, hva som skjer i familiene og på skolen, og hva de gjør og opplever på nettet, forklarer hun.
Føler seg tryggere på nettet
Ifølge professoren opplever de fleste norske barn internett som et sosialt sted. Det er også et sted for en rekke aktiviteter som vi før gjorde i andre former, som å lese nyheter, lære noe, være kreativ, se filmer og høre på musikk.
– De fleste norske barn i vår undersøkelse opplever også at de alltid eller nesten alltid, føler seg trygge på nettet og at folk stort sett er greie. Kanskje særlig interessant er det at flere barn oppgir at de føler seg tryggere på nettet enn på skolen eller hjemme.
Når det gjelder de mer negative sidene ved mye nettbruk, trekker hun frem digitale krenkelser og mobbing. To ting som begge kan gi langvarig skade.
– Vi ser også at sårbarhet migrerer. Det er for eksempel slik at om man er involvert i en digital mobbesituasjon, er sannsynligheten større for at man også får tilsendt uønskede seksuelle bilder. Samtidig er barn og unge forskjellige og kan reagere og oppleve situasjoner på nett ulikt. Ofte vil hvordan de har det utenfor nettet være avgjørende for hvor bra de har det på nettet.
– Personvernkrenkelser og usikkerhet om hvem som bruker din personlige informasjon og til hva, er også noe mange barn er bekymret over, sier hun.
Dette krangler foreldre mest med tenåringene sine om
Fokuserer for mye på tidsbruken
Foreldre som ønsker å hjelpe barna med å skape gode skjermvaner, bør ifølge Staksrud først tenke gjennom hva de oppfatter som gode skjermvaner og hvorfor de ønsker det.
– Våre studier viser at over halvparten av norske foreldre med barn i ni- til 16-årsalderen uttrykker at de er svært bekymret for tiden barna bruker på nett, mobil og dataspill. Ofte er dette knyttet til en bekymring om at skjermtiden skal stå i veien for, eller erstatte andre aktiviteter vi anser som viktige. Slik som det å være sammen med andre, gjøre skolearbeid eller være fysisk aktiv. Samtidig har ikke alltid foreldre en god forståelse av hva barna faktisk bruker tiden på.
– Vi kan for eksempel synes det er helt ok å sitte foran tv-en og se en film eller fotballkamp i to timer. Mens to timer spilling kan oppleves som «for mye», selv om dette krever mer interaksjon og engasjement fra poden enn det TV-tittingen kan gjøre.
Staksrud mener mange foreldre også har en tendens til å fokusere litt for mye på tidsbruken og ikke hva barna egentlig gjør på skjermen.
– Vi vet fra forskningen at de fleste norske barn sier at foreldene deres aldri engasjerer seg eller spør om hva de gjør – fokuset er på hvor lenge. Så et råd er å være åpen og nysgjerrig, gjerne gjøre ting sammen, og ikke minst være åpen om hva det er man selv er redd for slik at man kan ha en god dialog i familien og bli enige om kjøreregler som fungerer for dere, sier hun.
Gamer-mamma: - Like viktig som fotball
Kan være viktig for læring
Også Helsedirektoratet anerkjenner at ikke all skjermtid er negativ – i alle fall for de eldste barna.
I mai kom de med klare anbefalinger når det gjelder skjermtid til de yngste. All skjermtid frarådes for ettåringer, mens barn fra to til fem år kun bør ha maks en time skjermtid per dag.
Men når det gjelder eldre barn, i alderen seks til 17 år, er ikke anbefalingen like konkret. Rådet er imidlertid at man bør begrense tiden i ro, spesielt passiv skjermtid på fritiden.
«Skjermtid kan variere mellom passiv bruk og mer aktiv skjermbruk som eksempelvis spill som innebærer aktivitet, spill hvor man utforsker omgivelsene eller spill som er kognitivt utfordrende. Aktiv skjermtid som inkluderer aktiviteter vil ikke omfattes av dette rådet.» heter det på Helsedirektoratets nettsider.
Avdelingsdirektør Erlend Bø forklarer til KK at «kognitivt utfordrende» i denne sammenhengen handler om spill, apper og nettsider som er aktiviserende og fysisk eller kognitivt utfordrende, og som kan bidra til samspill og utvikling av kognitive og motoriske funksjoner.
– Det kan være dansespill, spill som foregår ute der brukerne må bevege seg og samle virtuelle gjenstander, eller spill som eksempelvis utvikler samspill, strategiske eller matematiske ferdigheter. Mindre kognitivt utfordrende aktiviteter vil kunne være TV-titting og se på videoer på ulike plattformer, sier han.
Skjermbruk og digitale spill kan ifølge Bø også være viktig for lesing og læring, samt styrke utvikling av sosiale, motoriske og kognitive ferdigheter.
– Samt stimulere til samspill eller ha kontakt med venner og besteforeldre. Fremtidens arbeidstakere, dagens barn og unge, må utvikle gode ferdigheter på skjerm.
Gravid med dobbelt sett identiske tvillinger
– Jeg var hysterisk og fortalte 113 at han var livløs
Slik oppmuntrer du barna til lek og kreativitet - uten skjerm
