Torsdag morgen, 19.januar, og klokka nærmer seg syv. Jeg våkner fordi det er noe som renner mellom beina på meg. Rart. Må jo ikke tisse. Kan det være det berømte vannet som går? Jeg hopper ut av senga så godt som det lar seg gjøre to og ei halv uke før termin og springer ut på badet. På veien ut renner det noe ned over beina på meg, og før jeg kommer meg på do, ja, så har ting roa seg igjen. ”Geir, æ trur vannet har gått.” ”Hææææ?” Jeg tasser inn på rommet igjen. Litt usikker. Var det vannet? Skal man ikke kjenne noe mer da? Det kommer mer, og nok en gang setter jeg kursen mot doen. Heller ikke denne gangen når jeg fram før det slutter å renne. Hm… Dette kan ikke være noe annet enn vannet. Er vel best å ringe føden og høre hva de sier. Men først en dusj. Det kjenner jeg at jeg trenger nå. Legger skal barberes, hår skal vaskes og øynene skal skikkelig opp.Jordmor på føden mener det kan høres ut som vannet som har gått, ja, og at jeg må komme inn for en sjekk. Så lenge jeg ikke har noen rier, så haster det ikke, det er bare å ta det med ro. Jeg går opp til Geir og Maya og frokostbordet. Ringer Ida og sier at det nok ikke blir noen forelesing på meg i dag, men at vi skal levere Maya i barnehagen, så hun kan allikevel sitte på opp til skolen. Ja, og så må hun forberede seg på at hun kanskje må hente Maya i barnehagen. Ida er med med en gang. Spennende. Her skjer det jo ting.På sykehuset tar de noen prøver, og de måler hjerterytmen til babyen. Alt virker bra. Ingen tegn til rier. Dessverre. Men blodtrykket mitt er for høyt. Så jeg må være der noen timer til observasjon. Utpå ettermiddagen roer det seg, og jeg får heldigvis lov til å dra hjem for natta. Tilbake fredagsmorgen for ny sjekk. Vet ikke hvor lenge det kommer til å ta, så vi kjører Maya til Ida og Kristian. Bare sånn i tilfelle. Men alt virker bra, så da er det bare å dra hjem for å vente. Geir kommer og henter meg, og vi drar til Ida og Kristian for å hente Maya. Ingen vits i at hun er der når ingenting skjer. Men før vi kommer oss ut derifra, så ringer de fra sykehuset. De har fått svar på noen prøver tatt i går, og jeg har en bakterieinfeksjon som jeg må ha antibiotika for. Så da er det bare å ta med seg baggen og dra til sykehuset, for denne gangen kommer jeg ikke ut der i fra før babyen er ute. Kommer ikke babyen av seg selv i løpet av tre døgn, ja, så blir jeg satt i gang. Så da er det bare å belage seg på å vente. Maya blir igjen hos Ida og Kristian. Like greit at hun er der i tilfelle noe skulle skje.Fredagen går med til å vente, vente, vente og vente. Kjenner noen små tak i ryggen, men ingenting av betydning. Dette kan nok ta si tid. Så blir det helt rolig. Ingen tak, ingen rier, ingenting, rett og slett. Fra ti til tolv på kvelden er alt rolig. Pusser tennene og belager meg på ei god natts søvn før nok en ventedag. Men så; så skjer det noe. Fra tolv til halv ett kommer det fire kraftige tak i ryggen. Dette er ikke godt. Går ut til jordmor for å høre om hun kanskje kan ta en sjekk. Skulle det være noe på gang, ja, så ser jeg gjerne det at Geir har tid til å komme seg hit. 3-4cm åpning og vi er i gang. Innen Geir kommer, er jeg flytta til ei fødestue, faktisk samme som Maya kom til verden på, har fått klyster og takene er ofte og onde.