<b>SAMLIVSBRUDD:</b> Hvem som skal betale hva, kan være en kilde til konflikt etter et samlivsbrudd. Foto: NTB Scanpix
<b>SAMLIVSBRUDD:</b> Hvem som skal betale hva, kan være en kilde til konflikt etter et samlivsbrudd. Foto: NTB Scanpix

Slik blir dere enige om pengene etter samlivsbruddet

- Ikke uvanlig å krangle om barnebidrag og ekstrautgifter til barna.

I enkelte parforhold synes penger å være en evig kilde til konflikter. For mange fortsetter krangling om økonomi også etter at man har gått hver til sitt, spesielt dersom det er barn i bildet. 

– Vi får ofte rapportert at barn kommer til samværsforelder uten klær og nødvendig utstyr, og dette kan skape konflikt, spesielt om en eller begge foreldrene har dårlig økonomi.

– Også når det gjelder dekning av fritidsaktiviteter, leirskole og så videre, kan det være konflikter mellom foreldene, sier Rune Harald Rækken, leder i Foreningen 2 Foreldre.

Ikke alt dekkes av bidraget

Ifølge NAV har foreldrene full avtalefrihet om barnebidrag, det vil si at de kan komme frem til en avtale som passer dem begge. I tillegg til mat og drikke, skal bidraget dekke kostnader til klær og sko, helse og hygiene, lek og fritid.

Men barnebidraget skal ikke dekke kostbare fritidsinteresser, feriereiser, gaver, lommepenger feiring av fødselsdager og andre begivenheter. 

LES OGSÅ: Barnefamilier kan spare minst 20 000 kroner i måneden

Leder i Foreningen 2 Foreldre, Rune Harald Rækken Foto: Privat
Leder i Foreningen 2 Foreldre, Rune Harald Rækken Foto: Privat Vis mer

Anbefaler utstyr hos begge foreldrene

Rækken sier at Foreningen 2 Foreldre anbefaler at barnet helst har klær og utstyr hos begge foreldrene.

– Dersom det er mulig bør foreldrene bygge opp to fullverdige hjem for barna. 

– Man skal velge sine slag med omhu, og for de fleste er forholdet til egne barn langt viktigere enn økonomien. Det er ingen tvil om at de som best ivaretar forholdet til barna er de som velger likeverdige omsorgsløsninger for barna sine, som var 25% ifølge SSBs statistikk fra 2012 og andelen er økende, sier han.

Taper økonomisk på likt samvær

Dersom barnet bor femti prosent av tiden hos hver av foreldrene, legges det til grunn at begge har like store utgifter forbundet med barnet. Ifølge NAV betyr det at den med lavest inntekt kan få bidrag fra den andre.

En 50/50 ordning betyr også at foreldrene ikke lenger har rett på særskilte støtteordninger som gis alene forsørgere, for enkelte kan dette bli en ny kilde til konflikter.

– Dessverre er det ofte slik at økonomiske forhold dimensjonerer samværet og ikke motsatt. Man tenker «Barnet kan ikke være for mye sammen med deg for da mister jeg retten til overgangsstønad, stønad til barnetilsyn, startlån for enslige forsørgere». Når foreldrene velger likeverdige løsninger regnes ingen av den «å være alene om omsorgen» for barna, og derved faller en rekke stønader bort. Slik sett straffes foreldre som ønsker å samarbeide etter samlivsbrudd økonomisk, sier han.

LES OGSÅ: - Mamma, hvorfor vil ikke pappa ha meg?

AVTALE OM BARNEBIDRAG: Dersom foreldre ikke blir enige kan NAV fastsette barnebidrag og et eventuelt særtilskudd som skal dekke kostnader som ikke dekkes av barnebidraget. Foto: NTB Scanpix
AVTALE OM BARNEBIDRAG: Dersom foreldre ikke blir enige kan NAV fastsette barnebidrag og et eventuelt særtilskudd som skal dekke kostnader som ikke dekkes av barnebidraget. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Krangler om hvem som har bidratt mest

Jacqueline Pereira jobber som familieterapeut hos Din familieterapeut på Lillestrøm. Hun opplever også at deling av økonomi kan være en faktor som skaper uenighet mellom par som skilles. 

– Det er mange årsaker til uenighetene blant annet hva man har hatt med seg inn i forholdet i forkant, samt opplevelsen av hvem som har bidratt mest økonomisk. Det er fremdeles slik at kvinner bruker mest penger på interiør, mat, klær og utstyr til barna, mens menn bruker penger på de store utgiftene.  

– I tillegg er det store forskjeller og uenigheter i forhold til hva og hvem som skal betale for utstyr barna trenger noe som varierer med barnas alder, sier hun. 

Familieterapeut Jacqueline Pereira Foto: Privat
Familieterapeut Jacqueline Pereira Foto: Privat Vis mer

Kan påvirke barna

I familier hvor blant annet denne typen konflikter har vart en stund, sier hun man kan se at det har en negativ påvirkning på barna.

– Barn reagerer selvfølgelig forskjellig og noen kan bli mer utagerende, mens andre kan bli mer innadvendte, mens andre igjen ikke får noen synlige reaksjoner der og da. Det kan også ha en innvirkning på skoleprestasjoner i forhold til konsentrasjon og oppmerksomhet. 

– Foreldre er barnas rollemodeller og det er gjennom dem barna lærer hvordan de skal bli som voksne. Ofte er det slik at foreldrene selv opplevde lignende konflikter mellom sine egne foreldre i oppveksten, det vi ser er at det som blir lært gjentas. 

- Hold fokuset på barna!

Pereira råder foreldre til å holde fokuset på barna og deres behov. – Dette er selvfølgelig ikke lett, da det er mange følelser inne i bildet. Barn er ikke et middel man kan bruke for å ramme den ene eller den andre parten, det er derfor viktig å tenke igjennom hvilket forhold man ønsker å ha til sine barn nå og når de blir voksne. 

LES OGSÅ: Slik hjelper dere barna ved samlivsbrudd

TYPISK TEMA FOR KRANGLING: Enkelte skilte foreldre krangler om hvem som skal betale for utstyr barna trenger, sier familieterapeuten. Foto: NTB Scanpix
TYPISK TEMA FOR KRANGLING: Enkelte skilte foreldre krangler om hvem som skal betale for utstyr barna trenger, sier familieterapeuten. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Kan be NAV om å fastsette beløp

Foreldre som ikke blir enige kan be NAV fastsette et barnebidrag og det er nok at bare en av foreldrene ber om det. Når NAV fastsetter et barnebidrag ilegges imidlertid begge foreldrene et gebyr.

Foreldrene kan også kreve at NAV fastsetter et særtilskudd som den andre forelderen må betale dersom det oppstår nødvendige kostnader som ikke dekkes av barnebidraget. Dette kan for eksempel være utgifter til briller, tannregulering og konfirmasjon.

Kontakt en objektiv samtalepartner

Rune Harald Rækken i Foreningen 2 Foreldre råder foreldre som ikke blir enige til å kontakte en objektiv samtalepartner som kan bidra til å sortere situasjonen sammen med dem. 

– Dette kan gjelde både det økonomiske og den praktiske gjennomføringen når ett hjem går over til å bli to hjem for barna fordi foreldrene har valgt å avslutte sitt parforhold, sier han. 

– De fleste blir veldig overrasket når de ser hvor store økonomiske utslag ulike omsorgsløsninger gir i den reorganiserte familien. Det blir ikke lettere av at økonomi sjelden blir et tema i meglingssituasjonen mellom foreldrene. Dette er en virkelighet få er i stand til å forestille seg før de har følt det på kroppen, sier Rækken.

– Den dominerende tenkningen er at den ene forelderen som har barnets registrerte bosted er i en presset økonomisk situasjon. Sannheten er at begge foreldre normalt er i en svak økonomisk situasjon etter samlivsbrudd, det er naturlig nok langt mer økonomisk belastende å etablere to husholdninger på hver sin inntekt, kontra å ha en felles husholdning basert på to inntekter.

LES OGSÅ: Denne firebarnsmoren bruker bare 1000 kroner i uka på mat

Til forsiden