<strong><b>13 ÅR MELLOM DE TO YNGSTE:</strong></b> Sofie Juliette blir godt passet på av sine to eldre søsken, Jardar og Kine.  Foto: Trude Brun
13 ÅR MELLOM DE TO YNGSTE: Sofie Juliette blir godt passet på av sine to eldre søsken, Jardar og Kine. Foto: Trude Brun Vis mer

Slik er hverdagen med en liten «attpåklatt»

I denne familien er det 13 år mellom de to yngste.

Publisert

– Det var vel ikke helt planlagt, selv om ønsket om å få et barn til lå der i noen år. Men noen ganger kommer de små når man minst venter det, smiler Eva Jeanette Hansen (38).

Sammen med ektemannen Jarl (39) er hun stolt forelder til Kine (19), Jardar (15) og familiens «attpåklatt» Sofie Juliette (2).

– Det å få et barn så sent etter de andre var på en måte litt enklere, sier Eva Jeanette.

Jeg var tryggere på meg selv som mor og visste hva jeg gikk til som småbarnsmor. Fordelen med å ha litt eldre søsken da, er at man kan få litt mer hjelp hjemme - både i huset og med barnet, sier hun.

Mer redd denne gangen

Selv om hun er en erfaren mamma, innrømmer Eva Jeanette at hun på ingen måte ser på seg selv som noen ekspert.

– Det var jo en stund siden sist jeg hadde baby, så enkelte ting hadde gått i glemmeboken. Jeg merker at jeg har blitt eldre og at jeg er litt mer «hysterisk». Jeg er mer redd for at hun skal skade seg for eksempel og har vel ringt ned legekontor og legevakt litt oftere nå enn jeg gjorde med de to andre, smiler hun.

LES OGSÅ: 17 års alderforskjell mellom barna

<strong>FAMILIENS NATURLIGE MIDTPUNKT:</strong> – En fordel med å være en attpåklatt er at hun er så heldig å ha fire «voksne» omsorgspersoner rundt seg, sier Eva Jeanette. Foto: Trude Brun
FAMILIENS NATURLIGE MIDTPUNKT: – En fordel med å være en attpåklatt er at hun er så heldig å ha fire «voksne» omsorgspersoner rundt seg, sier Eva Jeanette. Foto: Trude Brun Vis mer

Lærer mye av sine søsken

Jubelen stod ikke akkurat i taket da de to eldste barna først fikk nyheten om at de skulle få et småsøsken. Men når de hadde vent seg til tanken, har de stilt opp for søsteren sin på alle mulige måter.

– En fordel med å være en attpåklatt er at hun er så heldig å ha fire «voksne» omsorgspersoner rundt seg, sier Eva Jeanette.

– Hun har mange store som er glade i henne og som lærer henne ting. Hun slipper også å slåss med søsknene sine. Hun ligger langt foran i utviklingen og snakket flytende som toåring. Jeg tenker at det kanskje har noe med at det er flest voksne rundt henne, sier hun.

– Noen vil vel si at en attpåklatt lett kan bli bortskjemt. Vi prøver så godt vi kan å ikke skjemme henne mer bort enn vi har gjort med de andre to. Hun blir jo som et enebarn og hun har ikke noen barn å leke med hjemme eller på ferier.

LES OGSÅ: Er det virkelig synd på enebarn?

<strong>RETRO BARNEVOGN:</strong> Eva Jeanette synes det var gøy å trille rundt med den femten år gamle barnevognen. Foto: Privat
RETRO BARNEVOGN: Eva Jeanette synes det var gøy å trille rundt med den femten år gamle barnevognen. Foto: Privat Vis mer

Arvet brorens vogn

Når man får et barn såpass lenge etterpå, er det ikke alltid man har klær og utstyr som det nye barnet kan arve. Men Eva Jeanette forteller at hun faktisk hadde spart på en del babyklær og leker fra de to eldste.

I tillegg fant de Jardars gamle barnevogn på loftet.

– Det var litt kjekt å få bruke den engang til. Det var ikke mange som trillet rundt med en slik vogn så det var litt stas, sier hun.

– Men det var en hel del som måtte kjøpes og markedet florerer jo av flotte ting til de små. Vi var flinke til å handle på salg og kjøpte kun akkurat det mest nødvendigste.

– Vi var også heldige og fikk arve litt klær fra en niese som er jevngammel og så ønsket vi oss klær fra familie og venner når hun ble født. Den største utgiften var nok at vi måtte oppgradere bilen skulle vi ha plass til barnesete, to ungdommer og en hund!

LES OGSÅ: - Barnefamilier kan spare minst 20 000 kroner i måneden!

Mange årsaker til å ønske seg en «attpåklatt»

Familieterapeut Elisabeth Meyer Lugg forteller at det kan være mange årsaker til at man ønsker seg en «attpåklatt».

– Det kan være at kvinnen nærmer seg en fase i livet der det ikke lenger er mulig å få barn. Kanskje har paret mer tid og overskudd når de andre barna har blitt eldre og mer selvstendige, og noen lengter etter en liten og søt baby til. Man har fått avstand til hvor intenst det kan være å ha ansvar for små barn og kan ønske å oppleve småbarnsperioden for en «siste gang» i livet.

– Andre har kanskje strevd med å bli gravide i lang tid og lagt prosjektet på hylla. Så klaffer det først lenge etter man har sluttet å prøve å få flere barn, legger hun til.

<strong>MANGE ÅRSAKER:</strong> Ifølge familieterapeut Elisabeth Meyer Lugg kan det være mange grunner til at man ønsker seg en «attpåklatt».  Foto: Cora Monstad
MANGE ÅRSAKER: Ifølge familieterapeut Elisabeth Meyer Lugg kan det være mange grunner til at man ønsker seg en «attpåklatt». Foto: Cora Monstad Vis mer

Binder familien sammen

I dag er det mange par med barn som skiller seg. Når man da treffer en nye partner, er det ifølge Meyer Lugg ikke uvanlig at man har et ønske om å stifte en ny «felles» familie.

– Det kan ofte resultere i et felles barn mange år etter man fikk barn med en annen partner. For noen kan det fungere som selve «limet» mellom dine, mine og våre barn, for andre kan det bli mer komplisert.

– I tillegg kan noen ønske å utvide familien «for barnas skyld». Det kan være fint å være flere søsken i ulike opp- og nedturer i livet.

– Aldersforskjellen virker stor når man er barn, men det «viskes ut» ettersom årene går. Det kan være godt å vite at barna har flere søsken å støtte seg til når du selv har blitt gammel.

Påvirker parforholdet

Det å ønske seg en attpåklatt, kan ifølge Meyer Lugg noen ganger være en årsak til konflikter i parforholdet.

– Hvis den ene ønsker og den andre ikke ønsker seg et barn til, kan det føre til konflikt og dårlig stemning i noen parforhold. Andre par innfinner seg med at de har forskjellige ønsker og behov og fokuserer heller på andre felles gleder, sier hun.

Andre ganger kan det å få et barn til være et forsøk på å redde parforholdet. – Det kan virke lettere å starte et felles positivt prosjekt enn å ta tak i problemer man har, sier Meyer Lugg.

– Noen velger å bygge hus, andre å pusse opp. For noen kan nok drømmen om en «lykkelig» familie gjøre at man tror at det å få barn kan være en god løsning på problemene.

– Det er imidlertid ikke å anbefale, da forskning viser at å få barn er en belastning på et parforhold i seg selv. Mange blir faktisk i en periode mindre lykkelige i parforholdet enn tidligere, selv om det også gir mening og glede å få barn. Så ønsker man å redde parforholdet anbefaler jeg heller å søke hjelp hos en parterapeut først, fremfor å lage flere barn!

LES OGSÅ: Her er førstegangsmødrene yngst og eldst

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer