GODE SPISEVANER: Det er ifølge ekspertene lurt å etablere gode spisevaner så tidlig som mulig. FOTO: NTB Scanpix
GODE SPISEVANER: Det er ifølge ekspertene lurt å etablere gode spisevaner så tidlig som mulig. FOTO: NTB ScanpixVis mer

Spisevaner barn:

Slik gir du barnet gode spisevaner helt fra start

Gode (og dårlige) spisevaner formes tidlig og ofte drar vi de med oss inn i voksenlivet.

– Det er viktig å etablere gode spisevaner i barneårene fordi vi ofte drar med oss disse vanene inn i ungdoms- og voksenlivet, sier Silje Steinsbekk, som er professor og psykologspesialist ved NTNU.

– Gode spisevaner bidrar til god helse, både mentalt og fysisk. De fører også til at vi holder en gunstig vekt og fremmer et positivt og ukomplisert forhold til mat.

Hvilke spisevaner vi har påvirkes av mange faktorer, blant annet genene våre, temperamentet og personligheten vår. De påvirkes også av hvilken kultur vi lever i og hvilke verdier og normer vi har knyttet til mat og spising.

Men fordi vi ikke kan endre genene våre og i liten grad kan påvirke kulturen vi lever i, mener Steinsbekk det er viktig å rette oppmerksomheten vår mot de faktorene vi faktisk kan gjøre noe med.

Skap en god stemning rundt måltidene

En av disse faktorene, og kanskje den viktigste, mener hun er å skape en god stemning rundt måltidene og forholde seg til mat og måltider på en måte som fremmer gode spisevaner.

– Tenk på at trivselen rundt matbordet er like viktig som det ernæringsmessige. Mat er mer enn ernæring, det handler om å «dele et måltid med tid» - derav ordet måltid. Ikke fokuser på maten, men bruk anledningen rundt bordet til å snakke om det som har skjedd i løpet av dagen, bruk anledningen til å vise interesse for barnet, sier hun.

I studien «Tidlig trygg i Trondheim» har hun og en gruppe forskere fulgt cirka 1000 barn annethvert år siden barna var fire år gamle. Her har de blant annet ønsket å se nærmere på hvordan barns spisevaner påvirkes av foreldrenes atferd.

Trøstespising, det vil si å spise mat for å håndtere vanskelige følelser, er et eksempel på en uhensiktsmessig spisevane som henger sammen med både overvekt og spiseforstyrrelser og som påvirkes av foreldreatferd.

– Vi fant i en av våre studier at hvis foreldre bruker mat som trøst, ved å for eksempel si «stakkars, ble du så lei deg. Kom skal du få en bolle», utvikler barna mer trøstespising over tid. Tidligere forskning har vist at foreldre i slike situasjoner ofte tilbyr søt og feit mat – og ikke gulrøtter. Dette har sammenheng med at belønningssystemet i hjernen vår trigges av denne typen energirik mat.

LES OGSÅ: Har du aktive barn? Pass på at de får i seg denne maten

FORSKER PÅ BARNS SPISEVANER: Silje Steinsbekk har sammen med en forskergruppe sett nærmere på hvordan barns spisevaner påvirkes av foreldrenes atferd. FOTO: NTNU Samfunnsforskning
FORSKER PÅ BARNS SPISEVANER: Silje Steinsbekk har sammen med en forskergruppe sett nærmere på hvordan barns spisevaner påvirkes av foreldrenes atferd. FOTO: NTNU Samfunnsforskning Vis mer

Gi positiv oppmerksomhet i form av smil og gode ord

Når barnet trenger trøst, er Steinsbekks råd at du heller tilbyr et fang, varme ord og en klem.

– Vis at du rommer barnets følelser, bekreft barnets følelser ved å for eksempel si «Huff da, nå ble du skikkelig lei deg», fremfor å forsøke å få følelsene til å forsvinne ved hjelp av mat. Da lærer barnet gradvis at negative følelser som sinne, redsel, tristhet og uro, ikke er farlige.

– De er vonde men tålbare og du hjelper barnet med å utvikle gode strategier for å håndtere vanskelige følelser. Mat er ingen god strategi, sier hun.

Mange foreldre bruker også mat som belønning. Typiske eksempler er at man sier «hvis du spiser opp grønnsakene dine, så skal du få is til dessert» eller «hvis du er grei når vi er på butikken skal du få en sjokolade».

Men ifølge Steinsbekk gir dette bare barnet et signal om at grønnsaker er noe vondt vi må spise for å få noe godt etterpå.

– Det fører heller ikke til at barnet blir mer glad i gulrot, bare mer glad i is. Gi i stedet positiv oppmerksomhet i form av et smil, gode ord eller «tommelen opp» hvis barnet gjør noe du ønsker å forsterke, sier hun.

Unngå ablegøyer for å få barnet til å spise

Selvregulering, det vil si at vi spiser når vi er sulten og stopper når vi er mett, er en evne de fleste er født med, men som hos noen blir dårligere med økende alder. Ifølge Steinsbekk er dette en viktig ferdighet, simpelthen fordi hvis man spiser mer enn kroppen trenger går vekta opp.

For å bidra til dette mener hun foreldre bør unngå å fokusere på hvor mye barnet spiser, men sette rammer for hva barnet kan spise.

– Det er ingen prestasjon å spise opp maten! I stedet for å si «så flink du er til å spise opp maten din», så kan du heller si «i dag var du skikkelig sulten!». Unngå også å gjøre masse ablegøyer, som å juble og klappe, for å få barnet til å spise mer.

– Noen foreldre leker for å få barnet til å spise litt til, for eksempel at de skal kjøre skjeen «inn i garasjen». Men gjør vi dette kan vi lett overkjøre signaler barnet gir oss, som at de snur seg bort når de har fått nok mat. Forenklet sett lærer barna da at «jeg må spise til mamma/pappa er fornøyd».

– Det er naturlig for foreldre at vi bekymrer oss over om barnet har spist nok, men mest sannsynlig får de i seg det de trenger. Er du usikker, kan du ta en dialog med helsestasjonen, råder hun.

Lag gode rammer for måltidene

Ernæringsfysiolog Maiken Walle fra Sunnstart.no er enig i at det er viktig å lage gode rammer for måltidene, blant annet ved å ha faste tider.

– Det er ikke lurt å la barnet småspise eller drikke mange ganger i løpet av dagen, da blir det ikke sulten til måltidene. Vann er greit, men ikke juice og smoothier som passer bedre i forbindelse med mellommåltider, sier hun.

– Å spise «på farten» eller foran tv-en kan også være problematisk. Det er ikke krise å spise lørdagsmiddagen foran tv-en en gang i blant, men enkelte lar barnet bruke nettbrett ved matbordet hele tiden. Å spise foran en skjerm tar fokuset vekk fra maten og matgleden, og det å kunne nyte et måltid sammen med familien er en positiv vane som bør fremmes, sier hun.

– Men har du et barn som er så kresent at det ikke spiser i det hele tatt og du gjør hva som helst for å få barnet til å spise, er det andre råd som gjelder, presiserer hun.

LES OGSÅ: Tre matvarer barn ikke må spise for mye av

TIDLIG MATGLEDE: La gjerne barna få være med å lage maten fra de er helt små, råder ernæringsfysiolog Maiken Walle. FOTO: Privat
TIDLIG MATGLEDE: La gjerne barna få være med å lage maten fra de er helt små, råder ernæringsfysiolog Maiken Walle. FOTO: Privat Vis mer

Innfør ny mat gradvis

Som med alt annet mener Walle at foreldre bør forsøke å være gode rollemodeller, da barn som kjent gjør som vi gjør og ikke som vi sier.

– Tenk over ditt eget forhold til maten; dersom du er veldig opptatt av kalorier, unngår visse matvarer og matgrupper eller har et generelt dårlig forhold til mat, bør du prøve å ikke smitte dette over på barnet ditt.

– Vis dem heller at mat i alle former og fasonger kan være trygt, godt og spennende. Forsøk å stadig eksponere dem for ny mat, uten å tvinge dem til å spise. Et godt tips er å alltid servere noe barnet liker godt, sammen med noe som er nytt.

– Så snart barnet begynner å spise fast føde kan du la barnet få leke med maten og spise selv. Det gjør ikke noe om barnet skviser maten mellom fingrene, da får de «oppdage» maten litt. Du kan også ta de med på matlaging fra de er helt små, selv om de bare ser på.

Ikke forvent for mye av de minste

Walle mener foreldre også bør være forsiktig med å forvente for mye i ung alder og unngå å havne i maktkamper ved matbordet.

– Forsøk å ikke ha så mye fokus på maten eller å mase på at barnet skal spise. For store krav til at barnet skal spise opp maten eller sitte ved bordet kan føre til at matsituasjonen oppleves som stressende og ikke positiv.

– Vær også forsiktig med å snakke om mat på en negativ måte, for eksempel at «sukker er gift». Det å dele maten i «nei-mat og ja-mat» kan gi små barn uheldige assosiasjoner. Det å aldri la barn få smake sukker kan gjøre barnet overopptatt av denne maten, i stedet for at det er noe helt naturlig som vi kan få spise innimellom.

LES OGSÅ: Andreas Viestad: - Ikke del inn maten i voksenmat og barnemat!

Unngå å bruke press eller tvang

Mange av oss er nok selv oppvokst med mange regler rundt måltidene, men selv om vi foreldre gjør ting i beste mening er det ikke alltid resultatet blir som vi forventer.

En klassiker er å ikke la barnet få gå fra bordet før maten er spist opp, men ifølge Silje Steinsbekk vil denne typen press og tvang ikke føre til at barn blir mer glad i mat.

– Tvert imot fører det til at de heller får et mer negativt forhold til maten. Du kan godt lage rammene for hva barnet skal spise, men la barnet få velge hva og hvor mye. Indirekte kan du sørge for at du alltid har tilgjengelig mat det er lurt å spise.

– Oppmuntre barnet til å smake på maten, men ikke press barnet til å spise. Det er lov å spytte ut. Forsøk å gjøre smaking til en lek, undersøk konsistens, lukt, farge og form, og vær nysgjerrig sammen med barnet.

Hun mener du også unngå å gi barnet dårlig samvittighet om det ikke vil spise.

– Ikke si ting som «liker du ikke maten min?» eller «du er jo så kresen, du liker ingenting». Negative merkelapper kan være selvforsterkende og bidrar til at barnet også begynner å se seg selv på denne måten, som for eksempel «vanskelig» eller «kresen». Samtidig er det greit å si «du er ikke så god til å prøve ny mat, det må du trene på». Det handler om å akseptere at det er ting man strever med, men det er en ferdighet – ikke en identitet.

LES OGSÅ: Ifølge denne familien er det å bare spise vegansk ikke så vanskelig som mange gjerne tror

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: