TRASSALDEREN: Det kan være flaut og stressende når barnet får meltdown foran andre, men ifølge ekspertene kan du trøste deg med at de aller fleste foreldre får oppleve hvordan det er å ha et barn i trassalderen. FOTO: NTB Scanpix
TRASSALDEREN: Det kan være flaut og stressende når barnet får meltdown foran andre, men ifølge ekspertene kan du trøste deg med at de aller fleste foreldre får oppleve hvordan det er å ha et barn i trassalderen. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Trassalder

Slik håndterer du de vanligste trassanfallene

Hvordan håndterer du et barn som opptrer som familiens hersker eller som får raserianfall fordi hun ikke får lov til å løpe over veien? Her er ekspertenes beste råd.

Trassalderen, eller selvstendighetsalderen som mange foretrekker å kalle den, er fryktet og beryktet blant småbarnsforeldre.

Selv om trass ofte oppstår i to-treårsalderen, kan det ifølge Trine Elisabeth Gleditsch, barnehagestyrer i Vang aktivitets-barnehage, starte allerede når barna er rundt 1,5 år gamle.

– Selv om de ikke viser det verbalt, har barn i denne alderen gjort seg mange erfaringer. Barnet kan for eksempel ha lært seg at dersom jeg løper av sted og tuller og tøyser, er mamma og pappa villig til å tøyse med meg i 20 minutter før vi skal reise, smiler hun.

Ifølge Gleditsch, som også er kursleder for Barnas plattform, handler trass først og fremst om å teste egne og andres grenser.

– Denne selvstendighetsfasen er en viktig del av barnets utvikling. Barnet ønsker å finne ut hvor det har innflytelse over eget liv. Tydelige rammer, forutsigbarhet og gode beskjeder vil gi barnet svar på de spørsmålene de stiller.

– Se på deg selv som en positiv rollemodell for barnet ditt og gi positiv feedback når det viser god atferd. Når barnet gjør ting du ikke liker, gå inn og vis på en trygg og harmonisk måte hvordan det er lurt å gjøre det.

Dersom foreldrene er usikre eller ikke orker å stå i det, kan trassen ifølge Gleditsch bli forsterket.

– For eksempel dersom du lar barnet få en jordbæryoghurt i butikken og barnet ombestemmer seg på vei til barnehagen fordi det vil ha blåbær i stedet. Dersom du da kjører tilbake til butikken for å kjøpe blåbæryoghurt, viser du at barnet har stor innflytelse og at det kan ombestemme seg uten konsekvenser.

NATURLIG: Trass kan være tøft for foreldrene mens det står på som verst, men ifølge Trine Elisabeth Gleditsch er ønske om selvstendighet en viktig del av barnas utvikling. FOTO: Privat
NATURLIG: Trass kan være tøft for foreldrene mens det står på som verst, men ifølge Trine Elisabeth Gleditsch er ønske om selvstendighet en viktig del av barnas utvikling. FOTO: Privat Vis mer

Når barn ønsker å klare alt selv

Det å klare selv, synes å være en gjenganger når foreldre forteller om barnas trassanfall.

For eksempel når treåringen vil kle på seg selv men blir rasende fordi noe ble «feil» slik at han må ta av seg plagget for å begynne helt på nytt igjen (noe som gjerne skjer gjentatte ganger og helst om morgenen når du har dårlig tid).

Ifølge COS instruktør og barnehagelærer Monica Dybing i Maurtuå barnehage, er dette en situasjon foreldre kan klare å unngå dersom vi forbereder oss.

– Det er som den danske familieterapeuten Jesper Juul sier «når barn kommer i selvstendighetsalderen, blir veldig mange foreldre trassige», smiler hun.

– Det handler om at det er viktig at ungene får klare seg selv og når de kommer i en viss alder vil de vise at de får det til. Noen ganger har ikke foreldre tid, men om du har mulighet til det kan det være lurt å legge inn ekstra tid om morgenen slik at barnet kan få gjøre ting selv, sier hun.

Dersom situasjonen først har oppstått, mener hun det er viktig å bekrefte barnets følelser og vise at du skjønner barnets frustrasjon.

– Du kan si at du skjønner at barnet har lyst til å kle på seg selv, men fordi dere har dårlig tid må du hjelpe til. Dersom barnet klager over at genseren sitter feil eller er ubehagelig, er det ok å bekrefte dem på det. Slike problemer kan skyldes at barnet bare har en dårlig dag eller at de er påvirket av foreldrenes stress.

Dybing mener foreldre bør være veldig forsiktige med å bruke tvang.

– Av og til må man bare ta på klærne selv om ungene ikke vil, men det er viktig å bevare roen og ikke ta klærne på med sinne. Vi voksne må ta styringen fordi barn vet hva de vil, men ikke alltid hva som er best for dem.

Noen foreldre tør ikke ta styringen fordi de er redde for hva andre voksne skal synes om dem, for eksempel når barnet slår seg vrang i butikken eller når de skal hentes i barnehagen. Det kan være flaut og stressende når barnet hyler.

– I slike situasjoner er det viktig å tenke at det ikke er så farlig at barnet skriker og at det faktisk bare er bra at barnet har sin egen vilje. Dersom du tenker at dette er normalt og at de fleste har det sånn, klarer du å legge ned ditt eget stress og møte barnet på en bedre måte. Fokuser på å ha en indre dialog om at «dette går bra, jeg har tid, jeg kan vente».

LES OGSÅ: Her er risikoen for trassanfall størst

Normalt å miste tålmodigheten av og til

Dybing understreker at dersom du en gang i blant skulle miste tålmodigheten og bli sint, er heller ikke dette verdens undergang.

– Tenk på at du er god nok og at alle kan gjøre feil. Av og til blir man sint og gjør ting som krenker ungen – det gjør alle foreldre, selv om unger selvsagt ikke skal oppleve å bli krenket over tid.

– Det er helt i orden å be om unnskyldning i etterkant. Snakk med barnet om at du ble sint og sett ord på følelsene dine, da lærer barnet det også. Ungene blir ikke ødelagt av at vi gjør feil, sier hun.

Dersom påkledningssituasjonen ofte er problematisk, mener Trine Elisabeth Gleditsch at det kan være lurt å forsøke å forebygge nye trassanfall.

– Når barnet skal legge seg, kan det være lurt å snakke med barnet om hva som skal skje neste morgen. Som forelder må du selvsagt legge føringen for hvilke klær barnet skal ha etter været, men barnet kan innen visse rammer få være med å bestemme plaggene.

– Du kan også forberede barnet ved å si «det er flott at du har lyst til å kle på deg selv, men jeg har ikke så god tid om morgenen fordi jeg har en sjef som venter på meg. Du må derfor gjøre det slik, ellers så må jeg hjelpe deg». For noen barn kan oppgaven med å kle på seg selv bli litt for stor, spesielt dersom de er trøtte og de får beskjed om å skynde seg.

Gleditsch mener det derfor kan være lurt å dele opp oppgaven ved å finne frem ett og ett plagg, i stedet for å presenter en haug med klær.

– Husk å gi masse skryt og si til barnet at det er flott at det kler på seg selv. Ved å fokusere på positiv forsterkning og anerkjennelse gir du barnet tro på sine egne prestasjoner.

Når barn får raserianfall for helt urimelige ting

En annen typisk situasjon mange foreldre vil kjenne seg igjen si, er barn som får raserianfall fordi de ikke får lov til å gjøre ting som de åpenbart ikke bør få lov til. For eksempel kaste stein på andre eller løpe over veien.

Gleditsch mener det kan være lurt å se på familiesituasjonen i sin helhet og om det har vært noen endringer i barnets hverdag som får det til å reagere på denne måten.

– Hvis barnet for eksempel nylig har fått søsken, kan dette være et resultat av et behov for oppmerksomhet. Kan det hende at barnet kjeder seg eller ikke har noen å leke med i barnehagen? Jeg tror at barn som trasser på denne måten egentlig prøver å si noe annet. Det kan også være at barnet bare prøver å finne ut hvor grensene går, da er det viktig at du er bestemt på at dette ikke er lov, sier hun.

IKKE VÆR REDD FOR Å TA STYRINGEN: - Vi voksne må ta styringen fordi barn vet hva de vil, men ikke alltid hva som er best for dem, sier Monica Dybing. FOTO: Privat
IKKE VÆR REDD FOR Å TA STYRINGEN: - Vi voksne må ta styringen fordi barn vet hva de vil, men ikke alltid hva som er best for dem, sier Monica Dybing. FOTO: Privat Vis mer

– Vi voksne er til for å beskytte ungene, vi må derfor være veldig tydelige på at dette ikke er lov, sier Monica Dybing.

– Denne typen atferd kan jo også gå ut over andre barn. I slike tilfeller synes jeg det er lov å være ganske bestemt, sett i forhold til hvor gammelt barnet er og hva det forstår. Unger skjønner fort hvilken alvorlighetsgrad atferden deres har ut fra hvordan vi foreldre reagerer.

– Det betyr ikke at vi skal skrike til ungene eller ta hardt i dem, men si ifra på en bestemt måte. Når barnet har roet seg ned, kan vi forklare at dette er farlig og hvorfor man ikke skal gjøre det. Barn skal jo lære seg å innrette seg etter lover og regler, og dette er noe av det første de bør lære seg.

LES OGSÅ: Barn kan også ha tvangslidelser

Når barn opptrer som familiens hersker

I noen familier utvikler barnet seg til å bli rene herskeren når trassalderen står på som verst.

Barnet ønsker å bestemme «alt» familien foretar seg, for eksempel hvem av dem som skal gå først inn døra eller hvor alle skal sitte rundt matbordet.

Dette kan ifølge Trine Elisabeth Gleditsch være resultatet av et barn som har fått diktere litt for mye over lengre tid.

– Jeg har jobbet i barnehage i 30 år og erfarer at foreldre ofte kan synes det er sjarmerende når ettåringen løper inn og ut av barnehagen slik at foreldre må leke «katt og mus», eller at han får forsøke å åpne porten selv i evig tid. Men når barnet blir litt eldre og man rett og slett ikke har tid til å holde på med dette, er det ikke like festlig lengre.

– Jeg tenker derfor at det kan være smart at foreldre tidlig tenker over hvilke situasjoner det er hensiktsmessig og greit at barnet får bestemme. Barn lærer veldig mye av de erfaringene de gjør seg som små, det er derfor viktig å gi god veiledning tidlig.

– Jeg har for eksempel hørt om foreldre som har latt barnet få bestemme middagen i en uke, noe som førte til at det ble Pizza Grandiosa hver dag. I dette tilfellet var det tydelig at dette var et valg barnet ikke var modent nok til å ta.

– Barn som får viljen sin og får lov til å styre andre med atferden sin, kan også utvikle en mer krevende atferd på sikt. Det er enkelt å ta en treåring på armen, men ikke like enkelt når det blir større.

Dersom man allerede har havnet i en slik situasjon, mener hun det kan være lurt å forsøke avlede barnets oppmerksomhet.

– Prøv å prat med barnet om andre ting eller tilby en annen aktivitet slik at barnet glemmer det hele, råder hun.

Monica Dybing mener også at det er viktig å tidlig lære barnet at det ikke kan bestemme alt.

– Barn bør ikke få lov til å regjere en hel familie, men de kan få innvirkning på sin egen hverdag og det som gjelder dem selv. Barn blir usikre dersom foreldrene lar dem bestemme alt, de trenger grenser slik at det blir forutsigbart og trygt. Dersom man først har havnet i en slik situasjon, bør man tenke alternative løsninger. Man kan for eksempel løse situasjonen ved å innføre faste plasser.

– Dersom barnet ditt har kommet inn i et negativt spor, er det viktig å sette ord på de positive tingene gjør i løpet av en dag. Si det til barnet og fortell det til partneren din. Det er nemlig slik at det du har fokus på vokser. Leter du etter det positive og snakker om det, vil du legge merke til det mer og barnet får lyst til å gjøre mer av atferden som får oppmerksomhet. Dette styrker også barnets selvfølelse.

LES OGSÅ: Barneoppdragelse - 10 vanlige utfordringer

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: