Foreldre kan ha stor betydning for utvikling av selvtillit. Foto: Shutterstock ©
Foreldre kan ha stor betydning for utvikling av selvtillit. Foto: Shutterstock ©

Slik hjelper du barnet til god selvtillit

- Hvordan mennesker reagerer på det barn gjør, har stor betydning for hvordan de oppfatter seg selv, mener professor i pedagogikk, Stein E. Ulvund.

Barn “speiler seg” i voksne

Professor Stein Erik Ulvund: Et positivt og realistisk selvbilde gjør barn lykkelige og robuste.
Professor Stein Erik Ulvund: Et positivt og realistisk selvbilde gjør barn lykkelige og robuste. Vis mer

Barnets selvbilde utgjør en viktig side av personligheten, og handler i de første leveårene om “Hvem er jeg?” Det er når barnet ditt blir bevisst på sitt eget navn og kan si “jeg” eller “Den er min” om en ting, at hun begynner å bli bevisst på hvem hun er. Det skjer vanligvis i alderen 1-2 år. Da vil barnet også vise tegn på at hun er stolt når hun får ros, eller skamfull når hun blir irettesatt for noe galt hun har gjort.

– Hvordan barn oppfatter seg selv, kan faktisk variere fra time til time fram til 5-årsalderen, understreker professor i pedagogikk ved universitetet i Oslo, Stein Erik Ulvund, og legger til at årsaken til dette er at barn er sårbare for hvordan andre mennesker reagerer på dem.

Selvbildet utvikler seg gradvis i samspill med voksne og andre barn, og det er de personene som betyr mest for barna som påvirker dem mest.

– Selvbildet bygges opp ved at barn “speiler seg” i andre mennesker. Hvordan mennesker reagerer på det de gjør, har stor betydning for hvordan de oppfatter seg selv, mener Ulvund.
slik at barn lettere tåler nederlag og andre påkjenninger senere i livet.

LES OGSÅ: La barnet får lov til å klare selv  

Biologiske forutsetninger

Professor Willy Tore Mørch: Det risikosøkende barnet opplever ofte en større grad av mestring
Professor Willy Tore Mørch: Det risikosøkende barnet opplever ofte en større grad av mestring Vis mer

Willy Tore Mørch har dr.grad fra Universitetet i Oslo om opplæring av personale som arbeider med mennesker med utviklingshemming og autisme. I dag leder han implementeringen av “De utrolige årene”, som er et behandlingsprogram for små barn (0-12 år) med alvorlige atferdsproblemer.

Willy Tore Mørch understreker at i likhet med alle andre egenskaper og funksjoner hos mennesket, vil selvtillit være avhengig av både biologiske forutsetninger og sosial påvirkning.
– Noen barn er usikre, innadvente og litt nervøse av natur, og vegrer seg for å prøve nye ting. Andre barn er risikosøkere og kaster seg ut i nye, spennende situasjoner. Selvtillit er en funksjon av å oppleve å mestre, oppleve og lykkes. Barn som vegrer seg vil sjeldnere oppleve mestring og kan utvikle svak selvtillit, mens det risikosøkende barnet vil i større grad oppleve mestring og dermed utvikle en sterkere selvtillit. Hos det vegrende barnet vil et nederlag ofte få større konsekvenser enn hos det risikosøkende barnet - et fenomen som også påvirker selvtilliten, forklarer Mørch til Mammanett.no.

Hva kjennetegner dårlig selvtillig hos barn, og hvor tidlig kan barnet ha dette?

– Barnet vegrer seg for å prøve noe nytt. Unngår situasjoner som er ukjente, er mye for seg selv, har et mindre nettverk enn barn med bedre selvtillit.
Svak eller sterk selvtillit kan man se hos barn helt ned i 2-3 års alderen, men bildet blir tydelig når barnet når det utviklingstrinnet da det det har utviklet en jeg-identitet ved 3-4 års alderen.

LES OGSÅ: Trassalder  

Hvordan håndterer man dette som foreldre?

– Man bør være forsiktig med å presse barnet til å prøve noe nytt. La barnet få tid på seg. Gi barnet ros og oppmuntring for å forsøke noe nytt. Ros handlingene, og ikke barnet. For eksempel: Det var en fin tegning, så god du er blitt til å sykle og lignende. Man bør absolutt ikke gjøre narr av barnet, si at det er en reddhare eller lignende. Det ødelegger det lille som måtte være av selvtillit, og ikke minst så ødelegger det tilliten til foreldrene, advarer Mørch.

Hvordan styrke barnet og dets selvtillit?

– Ros og gi oppmuntring på barnets spede forsøk. Vær en god modell, ikke press barnet til å gjøre noe det ikke vil. Gi barnet muligheter og alternativer, og legg til rette for at barnet lykkes.

Hva har ros å si for selvfølelsen?

Mørch understreker at det er viktig at man roser barnets atferd og ikke barnet. Et barn med dårlig selvtillit har ikke noen tiltro til egne evner og prestasjoner.

– Dersom man roser deres evner vil rosen ikke passe med barnets eget selvbilde og vil protestere mot rosen. Hvis man roser selve handlingen - "det var en fin tegning" -  vil rosen i mindre grad være på kollisjonskurs med selvbildet.

LES OGSÅ: Mindfullness - bli mer tilstede i barnets liv 

Hvor viktig er god kommunikasjon?

– Kommunikasjon bygges opp gjennom relasjonsbygging til barnet fra det er spedbarn. Foreldre med en god relasjon til barnet - at de liker å være sammen- kan bedre bidra til å styrke selvtilliten enn foreldre som har et mer konfliktfylt forhold til barnet. Bygging av selvtillit hos et barn er altså ikke noe man kan gjøre med et “stunt”, men det er noe man arbeider med som foreldre opp igjennom barndommen, avslutter Mørch.

 
Første gang publisert 2011. Kilder: Forstå barnet ditt 2-5, Cappelen Damm, Stein Erik Ulvund
Forstå barnet ditt 5-8, Cappelen Damm, Stein Erik Ulvund
Selvbildet er foranket i fire hovedområder:
  1. Barnets fysiske kjennetegn -  som dreier seg om kjønn høyde eller om barnet er tykt eller tynt.
  2. Barnets aktive kjennetegn - som handler om barnet oppfatter seg selv gjennom det hun pleier å gjøre i hverdagen.
  3. Barnets psykologiske kjennetegn - som handler seg om egenskaper som f.eks. om barnet ditt er flink på skolen eller “snill og grei”.
  4. Barnets sosiale kjennetegn - omfatter forhold til andre mennesker.

Kilde: Stein Erik Ulvund

undefined
Til forsiden