FORSTÅ TENÅRINGSHJERNEN: Tenåringshjernen er langt fra ferdig utviklet, spesielt de fremre delene av hjernen som blant annet styrer emosjoner og impulser. FOTO: NTB Scanpix
FORSTÅ TENÅRINGSHJERNEN: Tenåringshjernen er langt fra ferdig utviklet, spesielt de fremre delene av hjernen som blant annet styrer emosjoner og impulser. FOTO: NTB ScanpixVis mer

Tenåringer:

Slik hjelper du tenåringen din gjennom den kaotiske ungdomstiden

Tenåringenes hjerne er fortsatt i stor utvikling, noe som kan påvirke både impulskontroll og samspillet de har med andre.

Å være forelder til en tenåring kan oppleves som ganske uforutsigbart; barnet ditt, som tidligere var glad og fornøyd, har med ett blitt en berg-og-dalbane av følelser. Alt du gjør er irriterende og du får stadig tilbakemeldinger om at du ikke forstår.

Og det gjør du kanskje heller ikke – for hva er det egentlig som foregår i tenåringenes hjerne?

Risikopreget atferd kan skyldes umoden hjerne

Lisbeth Iglum Rønhovde er pedagog og har blant annet skrevet boken «…og noen går det trill rund for», som handler om forskning på tenåringshjernen og hvordan man kan få et bedre samspill med tenåringene gjennom å forstå hvordan hjernen deres fungerer.

For å forstå ungdom mener hun det er viktig å vite at hjernen deres fortsatt er i utvikling og at det er spesielt de fremre delene av hjernen som modnes sent.

– Temporallappen, som ligger innenfor tinningene, er sete for språk, hukommelse og emosjonell kontroll, mens frontallappens arbeidsoppgaver tydeliggjøres gjennom kallenavnet «hjernens administrerende direktør». Det er nemlig her vi jobber med vurdering, beslutning, organisering, overblikk, timing, impulskontroll og resonnering for å nevne noe, forklarer hun.

– Vi forventer ikke at et barn mestrer disse ferdighetene, men lar oss kanskje lure av at tenåringer ser mer ut som voksne enn som barn - og at de ofte selv tror at de er mer voksne enn barn. Det er rimelig å anta, som en hypotese, at hvis en hjernestruktur fremdeles ikke er ferdig utviklet, så vil atferd som involverer denne hjernestrukturen fremstå som umoden, sier hun.

Den fremste delen av hjernen brukes også til risikovurdering og følelseskontroll. At denne delen ikke er helt ferdig utviklet, vil nok kanskje ikke komme som en stor overraskelse på mange tenåringsforeldre.

– Det er bred vitenskapelig enighet om at en del ungdom har risikopreget atferd i hvert fall delvis på grunn av sine umodne frontallapps-funksjoner. En del bilutleiefirmaer setter en nedre grense for ordinær leie av bil ved 25 år. Man kan lure på om de har studert hjerneforskning eller om de baserer seg på erfaring, sier Rønhovde.

LES OGSÅ: Finn Bjelke: - Det er når barna blir tenåringer at jobben virkelig begynner!

Sosiale hensyn veier gjerne tyngst

Ifølge Christian Krog Tamnes, hjerneforsker ved Psykologisk Institutt på Universitet i Oslo, behøver ikke risikopreget atferd bare skyldes at frontallappene ikke er ferdig utviklet.

Han peker på at hjerneområder som har med bearbeiding av sosial informasjon å gjøre også er i stor utvikling i tenårene.

– Tidligere fokuserte forskningen mye på at unge, spesielt gutter, viser risikopreget atferd, for eksempel ved å være overrepresentert i trafikkulykker. Men når man har sett nærmere på dette har man funnet at det gjelder spesielt når de kjører sammen med jevnaldrende – og ikke når de kjører alene eller sammen med foreldrene sine.

INDIVIDUELLE FORSKJELLER: Hjerneforsker Christian Krog Tamnes understreker at det er store individuelle forskjeller - også hos tenåringer. FOTO: Svein Milde/UiO
INDIVIDUELLE FORSKJELLER: Hjerneforsker Christian Krog Tamnes understreker at det er store individuelle forskjeller - også hos tenåringer. FOTO: Svein Milde/UiO Vis mer

– Det er altså for generelt å si at unge viser risikoatferd. I stedet virker det som om ungdom er villige til å ta risiko i visse situasjoner, da gjerne i situasjoner hvor de kan ha sosiale grunner til å gjøre dette, som for eksempel for å vise seg frem eller få innpass i en gruppe.

– Generelt kan vi tenke at risikopreget atferd som vi ser hos noen ungdommer ikke først og fremt er resultater av dårlige vurdering og beslutninger, men at sosiale hensyn i visse situasjoner kan veie tyngre enn hva det gjør for barn eller voksne i tilsvarende situasjoner. I denne fasen av livet kan dette være hensiktsmessig.

Dette har ifølge Tamnes sammenheng med at ungdomsfasen er en periode av livet hvor vi sosialt reorienterer oss og hvor vi må navigere i større og mer komplekse sosiale grupper og relasjoner.

– Det er evolusjonært viktig for ungdommer å passe inn i en gruppe, og dette kan i visse situasjoner veie tyngre enn fysisk eller helsemessig risiko. Vi kan også tenke om impulsivitet på en lignende måte. Ungdomsalderen er en fase hvor man skal utforske verden og da er det viktig å være impulsiv for å teste nye ting. Jeg tenker at ungdomshjernen er litt tilrettelagt for dette, sier han.

Utviklingen i det som litt forenklet kalles «den sosiale hjernen» har også stor betydning for samspillet vi har med andre og for selvbildet vårt.

– Dette nettverket i hjernen er viktig for hvordan vi tenker om oss selv og vi vet at ungdomsalderen er en betydningsfull fase for dannelse av vår sosiale identitet, sier Tamnes.

LES OGSÅ: Derfor er det ekstra slitsomt for tenåringer å stå opp om morgenen

Store individuelle forskjeller

Men selv om dårlig impulskontroll og evne til å vurdere risiko kanskje er fellestrekk blant mange tenåringer, understreker Tamnes at det her er svært store individuelle forskjeller.

– Selv om vi vet at impulskontroll og evne til planlegging fortsetter å utvikle seg gjennom ungdomsalderen, så kan vi ikke skjære alle over en kam og oppdra barna våre basert på slik forskning som er gjort på gruppenivå.

– Det at en tenåring tilsynelatende er dårlig til å planlegge, behøver heller ikke bety at han eller hun ikke har evnen til det. Det kan rett og slett ha å gjøre med at ungdommen synes andre ting enn det foreldrene synes er viktig. Ungdom lever sitt liv og har sine drivkrefter og dette er være forskjellig fra ungdom til ungdom. For noen er kanskje idrett det viktigste, mens for andre er det vennene eller kjæresten, og der har de full oversikt.

Forskning viser at en annen del av hjernen, det limbiske system, er ekstra aktiv i tenårene. Dette er et nettverk som styrer blant annet emosjonelle reaksjoner.

At denne delen av hjernen er mer aktivt enn den delen som vurderer risiko, har blitt sett på som en mulig forklaring på hvorfor ungdom har en tendens til å la følelsene ta overhånd og handle overilt.

Men ifølge Tamnes mener andre forskere at dette er en for enkel modell.

– Det sosiale aspektet og motivasjon er veldig viktig og disse tingene vektlegges ikke nok i denne forklaringen. Det handler kanskje ikke først og frem om at kontrollsystemet ikke er fullt ut på plass, men at ungdomstiden er en fase hvor vi vektlegger litt andre ting enn vi gjør som voksne. For eksempel det å passe inn i et sosialt nettverk og bli sosialt akseptert. Vi gjør ofte valg fordi vi prioriterer dette og ikke fordi vi ikke får til å planlegge eller lar oss overstrømme av følelser, sier han.

LES OGSÅ: Har tenåringen fått seg kjæreste?

Mangelfull evne til å regulere følelser

Lisbeth Iglum Rønhovde mener det også er viktig for foreldre å forstå at uforutsigbarhet i humør og reaksjoner er det mest forutsigbare når man har å gjøre med de yngste tenåringene.

Hun peker på at emosjonell kontroll også er noe som reguleres i den fremre delen av hjernen, i den delen som modnes sent.

MANGLENDE EMOSJONELL KONTROLL: Tenåringer kan være emosjonelt ustabile, noe som ifølge Rønhovde kan skyldes at den delen av hjernen fortsatt ikke har full evne til regulering. FOTO: Privat
MANGLENDE EMOSJONELL KONTROLL: Tenåringer kan være emosjonelt ustabile, noe som ifølge Rønhovde kan skyldes at den delen av hjernen fortsatt ikke har full evne til regulering. FOTO: Privat Vis mer

– Emosjonell kontroll handler også om å avpasse reaksjonen til størrelsen på saken. Vi vet hvordan ukontrollerte emosjoner ser ut når vi ser en 3-4-åring med raserianfall, det vi ofte kaller «trassalderen». 14-åringers anfall er ikke nødvendigvis identiske, men denne aldersgruppens emosjonelle ustabilitet viser mye av det samme mønsteret, sier hun.

– Tenåringens utbrudd er oftere av verbal karakter, men svingningene i følelsene står ikke tilbake for 3-4-åringens. På under en time kan spennvidden være fra «Jeg hater dere! Ingen har så forferdelige foreldre som meg! Jeg vil ikke se dere mer!» til «Mamma, kan du vise meg hvordan jeg skal gjøre dette mattestykket? Pappa, du er verdens beste, takk for hjelpen».

– Ofte vil tenåringer selv være overrasket over hvilke utbrudd som plutselig kommer. Det sier de selvsagt ikke noe om mens det står på, og etterpå har de kanskje glemt hele greia. Puberteten og hormoner spiller selvsagt en rolle i tenåringers følelsesmessige labilitet, men forskere mener at selve labiliteten kommer av frontallappens mangelfulle evne til regulering, sier hun.

LES OGSÅ: - Tenåringsforeldre bør vurdere å senke kravene sine

Slik hjelper du «tenåringshjernen»:

Fordi tenåringshjernen på mange måter er i «ombygging» på innsiden, mener Rønhovde at det er viktig med struktur utenfra. Her er hennes råd til hvordan du kan hjelpe:

  • Barn og unge trenger voksne som involverer seg. Relasjoner bygges over tid og særlig i «godværstider» slik at man har et solid fundament for kontakt og samspill når det begynner å storme. Det er like viktig for tenåringen som for det lille barnet å få vise frem arbeidet sitt og få ros, til tross for at de kanskje gir uttrykk for at de ikke bryr seg. Her må ikke den voksne la seg lure av «nesten voksen» minen, tenåringer trenger minst like mye positiv oppmerksomhet som barn.
  • Tenåringer er veldig sårbare, uansett hvor tøff maske de setter opp! De trenger hjelp på mange områder, men det er svært viktig at denne hjelpen er så diskret at de knapt vet om den selv. Slik man lar helt små barn få opplevelsen av å klare ting selv, bør man la ungdom få æren for at ting går bra selv om man som voksen kanskje har stått like bak og bidratt til å lande det hele.
  • Tenåringer trenger beskyttende grenser mot risikosituasjoner de selv ofte ikke overskuer. De trenger hjelp til å velge atferd som ikke for ofte fører til nederlag. De trenger noen som ligger et skritt foran og bidrar til at de ikke mislykkes for ofte.

LES OGSÅ: Tenåringers mobilbruk: - Mange foreldre er helt fortvilet

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: