Som foreldre har vi ansvar for at barna våre har et sunt og godt balansert kosthold.
Men å lære barn gode spisevaner innebærer så mye mer enn bare næring, foreldre har også en viktig rolle med tanke på å gi barna positive følelser rundt maten.
En årsak til at dette er så viktig, er at mat er en del av så å si alle aspekter av livene våre.
– Vi forholder oss til mat hver dag, mange ganger om dagen, enten alene eller sammen med andre. Alt blir bedre hvis vi har et avslappet og godt forhold til mat, og alt blir tyngre og vanskeligere hvis mat er forbundet med noe negativt, sier klinisk ernæringsfysiolog Rose Arntzen hos Barnasmat.no
– Barna våre vil tidsnok bli påvirket av faktorer som utfordrer deres forhold til egen kropp og mat, helt på egen hånd, og det bør ikke vi som foreldre bidra til. Ved å lære barna å ha et godt forhold til mat, står de sterkere idet de senere selv møter på kroppspress, fysiske krav og skjønnhetsidealer.
Start så tidlig som mulig
Hun får støtte av Nina Cecilie Øverby, professor i ernæring og leder for toppforskningssenteret Lifecourse Nutrition ved Universitetet i Agder.
Hun mener at en foreldrestil hvor vi viser positive følelser rundt mat, kan starte så tidlig som mulig. Enten du ammer eller gir babyen din flaske, vil en positiv atmosfære være bra for barnet.
– Barn lærer av det de ser og føler, og sånn sett vil positive følelser ha betydning hele livet. Når barnet skal begynne å spise selv, eller starte med fast føde, så leter det etter bekreftelse fra foreldrene og trygghet for at det er på rett vei. Det er mye som skal læres, så positive og støttende atmosfære er viktig for barnets spiseutvikling, sier hun.
Det å skape positivitet rundt et måltid kan dessuten gi barna langt mer enn et godt kosthold. Det kan også forme deres verdier og læring.
– Å spise variert er noe vi må lære. Vi vet at barn av foreldre som har en støttende og positiv holdning til mat og spising, lærer dette best og har et sunnere kosthold og spiser mer variert. I tillegg vil positivitet rundt mat og måltid gi plass for samtale og læring som ikke bare er knyttet til mat, men hvordan man snakker til hverandre, språkutvikling og refleksjon, sier professoren.
Vis barna at du nyter maten
Det er ifølge Øverby mange måter foreldre kan vise barna positive følelser rundt mat.
Det enkleste og viktigste er kanskje å vise at du selv liker den maten som blir servert, slik at du er en god rollemodell.
– Man kan si «Mmm, dette smakte godt», eller i det hele tatt snakke om hva man spiser. En annen måte er å positivt følge med på signalene barna sender ut når de spiser. Viser de signaler på at de er usikre eller at de egentlig ikke tør å smake, kan foreldre trygge barnet og sende positive signaler som smil og oppmuntring hvis det tør å smake.
– For litt eldre barn, kan det være en idé å ta barna med i matlaging slik at positive følelser og mestring utvikler seg underveis og at de gleder seg til å spise maten sammen etterpå.
Det å spise sammen er også bra for å skape gode følelser rundt måltidene.
Forskning har ifølge professoren vist at familiemåltider med støttende foreldre er viktig for sunnere mat- og spisevaner. Og selv om det krever litt planlegging, har selv små barn stor glede av å spise sammen med familien.
- Studier viser at barn må eksponeres for ny mat opptil 8-10 ganger før de aksepterer den
Unngå å snakke om dietter
Foreldre bør imidlertid være forsiktig med å ha strenge begrensninger rundt maten eller vise barna at de slanker seg.
Ifølge klinisk ernæringsfysiolog Rose Arntzen bør foreldre som går på diett, teller kalorier, veier maten sin eller unngår mat, gjøre dette uten at barna ser eller hører noe om det.
– Hvis foreldre lager mat til barna, som de ikke kan spise selv, skaper dette en usikkerhet hos barna. Spørsmålet de stiller seg kan være: Kan denne maten være bra for meg, hvis den ikke er bra for mamma?
– Foreldre bør heller ikke snakke negativt om vekt og kropp, verken sin egen eller andres. Tenk om barnet ditt synes du er verdens fineste mamma, samtidig som det hører deg klage over magen eller lårene dine. Hvilken sannhet skal barnet tro på da? Og kanskje kan det føre til at barnet tenker videre: Hva med min mage og mine lår, er de bra nok?
Lær barna at godteri er greit av og til
Noen voksne unngår enkelte matvarer som sukker og hvetemel, eller begrenser inntaket av næringsstoffer som fett og karbohydrater.
Fy-mat og nei-mat kan imidlertid ifølge Arntzen være vanskelig for barna å forstå, fordi disse matvarene ofte er forbundet med mye godt.
– Når vi gir barna godteri på filmkvelder, baker boller fordi det er helg og griller marshmallows på tur, er det veldig rart at dette hyggelige er forbundet med ordene fy og nei, sier hun.
– Jeg forteller gjerne barna at det er forskjell på mat som kroppen trenger for å vokse og utvikle seg, og mat som vi spiser bare fordi det smaker så godt. Det første må vi ha mest av, men livet er definitivt best med litt av det andre i tillegg!
– Vi må lære barna våre at det er plass til godteri og snacks i livet, men at det er den maten kroppen må ha som er viktigst og at det er denne vi må ha mest av. Hvis vi lærer barna våre måtehold, og begrenser mengden godteri og snacks uten å kutte det helt ut, gjør vi dem en stor tjeneste.
Derfor bør du tulle og tøyse med barna
Fy-mat kan føre til overspising
Ifølge professor Nina Cecilie Øverby tyder også forskning på at det å lære barna at noe er fy-mat, kan øke faren for at det blir mer spennende enn det trenger å være.
Resultatet kan da bli at ønsket om å spise slik mat blir større.
– Det virker som om det å kontrollere eller ha strenge restriksjoner mot enkelt type mat, som denne type fy-mat, kan ha negativ virkning på barn, både nå og senere. Forsker Leanne Birch har sett i flere studier at barn av mødre som strengt kontrollerer barns inntak av usunn mat, i større grad overspiser eller spiser når de ikke er sultne, og har dermed lettere for å bli overvektige. Bildet er litt mer komplisert og ulike barn kan reagere ulikt, sier hun.
Greit med trøstemat av og til
Skam og dårlig samvittighet er to negative følelser som ofte også forbindes med mat. Ifølge klinisk ernæringsfysiolog Rose Arntzen gjør dette noe med oss.
– Vi får det vanskeligere med oss selv, og vi får et vanskeligere og mer anstrengt forhold til mat. I en slik situasjon måles gjerne flinkhet, sunnhet og egenverdi i hva som spises og ikke spises. Å skape slike følelser, er noe vi som foreldre ikke bør bidra til, sier hun.
Mat brukes noen ganger også som trøst, noe som ifølge ernæringsfysiologen ikke behøver å være negativt i seg selv.
– Når vi trøster barna, kan mat gjerne være en del av trøsten. Hvis barnet har hatt en vanskelig dag, er det ikke feil å reparere med en kopp kakao sammen med pappa.
– Men hvis det blir en vane, både for foreldre og barna, å ty til noen godbiter når barnet trenger trøst, kan det bli et problem hvis det blir for ofte, eller hvis matmengden man trøster seg med blir for stor. Det blir også et problem hvis trøstespising etter hvert blir den formen for trøst man tyr til, også når man er alene, sier hun.
Advarer mot farlig babytrend
Andreas Viestads råd: Slik får du barna til å spise mer fisk
