I småbarnsalderen står man foran en uendelig lang rekke av nye ferdigheter som skal mestres. Men mens noen barn tar alle utfordringer på strak arm, om det så dreier seg om å lære seg å svømme, stå på ski eller sykle, er andre barn langt mer forsiktige.
Inger Marie Vingdal er førskolelektor på Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier ved OsloMet, og har blant annet skrevet bøkene «Fysisk aktiv læring» og «Mestring og glede, fra grunnleggende bevegelser til idrett og dans».
Hun tror det kan være mange grunner til at enkelte barn vegrer seg for å lære nye ferdigheter som sykling og svømming.
– For å lære noe nytt må en øve, og det kan være slitsomt, skummelt, irriterende og ta tid, men da er gjerne mestringsgleden ekstra stor når en får det til. Noen har for stort fokus på resultatet og blir redde for å gjøre feil. Jo yngre barna er, jo mer er selve aktiviteten en viktig drivkraft. Men når barn kommer opp i alder og sammenligner seg med vennene sine, kan det være at de ikke vil gjøre ting de er usikre på om de får til, sier hun.
Mye kan læres på skolen
Dersom foreldre føler de har prøvd «alt» for å lære barnet sitt disse aktivitetene, mener Vingdal de med fordel kan støtte seg til skolen.
– Svømming lærer man jo på småskoletrinnet og det er et kompetansemål at barn skal være svømmedyktige innen de går ut fra fjerde klasse. Bruk av ski og skøyter er også en del av kompetansemålet på steder hvor det ligger til rette for det, det kommer jo selvsagt an på hvor man bor.
– Når det gjelder sykling er det litt annerledes. Det er vanlig at man har en sykkelprøve i femteklasse, men den handler mer om å sikre at barn skal kunne sykle trygt i trafikken. Så det eksisterer nok en forventning om at barnet skal lære seg å sykle hjemme.
– Det er ikke krise om man er åtte år og ikke kan sykle ennå, men hvis barnet vegrer seg på mange fysiske ting er det en fare for at det kan bli isolert. Det kan også påvirke selvtilliten da det er viktig å ha lekekompetanse på motorisk utelek og kunne gjøre det samme som andre på din alder gjør. Sykling gir også barnet en ny frihet når det etter hvert får sykle rundt på egenhånd.
LES OGSÅ: Derfor er konkurranseidrett sunt for barn
Ikke press barnet for mye
Vingdal synes det er helt greit at foreldrene presser barnet litt, og tror også at det kan være effektfullt å tenke kreativt – ved at man for eksempel allierer seg med andre.
– Mange barn er åpne for at andre enn foreldrene skal lære bort ferdigheten, om det så er andre voksne eller flere barn sammen. Hvis foreldrene presser for mye kan situasjonen låse seg slik at barnet får en fiks idé om at det ikke vil lære seg å sykle fordi det har vært så mye mas om det. Det er viktig å tenke at man ikke skal ha for store ambisjoner om hva barnet skal lære til bestemte tider, men legge til rette for mye fysisk-motorisk lek i allsidig miljø, råder hun.
Kan være medfødt temperamentstrekk
Ifølge psykolog Bente Storm Haugland kan «behavioral inhibition» (atferdshemming) være en årsak til at enkelte barn vegrer seg i slike situasjoner. Haugland er forsker og klinisk psykolog ved Regionalt Kunnskapssenter for barn og unge, Uni Helse, og har jobbet mye med ulike angstlidelser hos barn.
– Dette er et fenomen vi ser hos en del barn som er tilbakeholdne, sky eller ekstra forsiktige. Man antar at cirka 10-15 prosent av barna har dette som temperamentstrekk og det regnes for å være medfødt, sier hun.
Barn med behavioral inhibition kan ifølge Haugland være forsiktige og tilbakeholdne i mange ulike sammenhenger, for eksempel sosialt i møte med nye mennesker eller i nye situasjoner.
Det kan også komme til uttrykk når barnet skal stå i fokus for andres oppmerksomhet eller i situasjoner med fysisk utfoldelse.
– Men selv om disse barna vil være mer tilbakeholdne, betyr det ikke at de ikke kan få hjelp til å trene på å mestre aktiviteter eller bli i situasjoner som de vegrer seg for. De vil imidlertid sannsynligvis ikke bli de mest ekstroverte personer som kaster seg først inn i nye og ukjente situasjoner eller aktiviteter, sier Haugland.
Hun mener foreldre bør godta at enkelte barn er mer forsiktige enn andre og unngå å legge for stort press på at de skal mestre alle situasjoner. Samtidig understreker hun at barn med behavioral inhibition som temperamentstrekk, har en forhøyet risiko for å utvikle emosjonelle lidelser som angst og depresjon.
– Ved at barnet får lov til å trekke seg unna sosiale, fysiske eller andre nye, utfordrende situasjoner, kan de lære at alt som er vanskelig og skummelt bør unngås. Da er risikoen for å få angstlidelser tilstede, sier hun.
– Det er ikke noe mål at alle barn skal stå slalåm, bli som en fisk i vannet eller synge solo på sommerfesten på skolen. Forsiktige barn må aksepteres som den de er, samtidig som de også bør utfordres til å tåle situasjoner som gjør dem engstelige og/eller urolige. Utfordringen må imidlertid tilpasset det enkelte barn og hva hun/han selv ønsker og trenger å mestre.
LES OGSÅ: 10 tips for å lære barnet å svømme
Høysensitive barn: Fakta eller bare tull?
Greit å belønne barnet
Sjansen for å lykkes er ifølge Haugland størst dersom barnet selv har noe motivasjon. Det er derfor viktig at foreldre tar tak i noe barnet selv har lyst til å mestre, om det så handler om å overnatte alene hos en venn eller å ake ned en rutsjebane.
Dersom barnet mangler motivasjon, mener hun det er greit å belønne barnet når det gjør noe som er utfordrende.
– Belønningene må ikke være for store, gjerne noe dagligdags som barnet setter pris på. Pass også på at det er rimelig realistisk at barnet vil klare utfordringen foreldrene ber henne om å ta, uansett om dette er sosiale situasjoner eller fysiske utfordringer. Det er mer realistisk å øve på å hoppe fra bassengkanten enn fra timeteren!
– Det kan være krevende å være foreldre til forsiktige og skye barn. Foreldre må være kloke, standhaftige og på lag med barnet sitt uten å gå i den fellen å bare la barnet få trekke seg fra situasjoner som er utfordrende. Det blir en balansekunst mellom å støtte, forstå og utfordre eller «dytte», gjerne med mindre steg mot et mål hvor utfordringene blir gradvis større.
