Bør intriger mellom tenåringsjenter tas på alvor? Ja så absolutt, mener regissør og manusforfatter Anne Wisløff.
Hun er en av skaperne bak NRK Supers nettdramaserie «Lik Meg». Serien retter seg mot jenter i alderen 10-14 år og handler blant annet om hvordan den usynlige mobbingen kan foregå.
I arbeidet med serien har Wisløff og den øvrige redaksjonen reist rundt på skoler hvor de har snakket med barn i målgruppen.
De har også snakket med helsesøstre og lærere, samt studert nettsider som Ung.no hvor barn og unge anonymt kan stille spørsmål og få svar på det de måtte lure på.
– Vi har stilt barna masse spørsmål, om alt fra hva de gjorde etter skolen i går til om de har opplevd utestenging. Vi har også snakket om hva de opplever på sosiale medier, om lærere og klassemiljø, om gjenger og tilhørighet, sminke, klær, forholdet til gutter, foreldre og venner. Det er viktig for oss at serien skal oppleves så virkelighetsnær og relevant som mulig, sier hun.
Viktig å ta den skjulte mobbingen på alvor
For noen uker siden kom sesong to hvor vi får bli mer kjent med karakteren Luna og hvorfor hun har et så stort behov for å ha makt over andre jenter.
Historien handler også om hvordan Oda kaver for å få lov til å være venn med Luna og om hvordan hun, skadet av all utestengingen, forandrer seg for å prøve å passe inn.
Serien tar for seg hvor lite som skal til for å falle utenfor og hva folk er villige til å gjøre for å holde seg oppe og innenfor i miljøet.
– Vi har laget denne serien fordi vi syns det er veldig viktig å ta dette på alvor. Jeg har en liste med hårete mål som jeg ser på hver gang jeg har satt meg ned for å skrive, og de to viktigste målene er at de utstøtte skal føle at de blir sett og at de ikke er alene, men også at mobberne skal tenke «shit, hva er det jeg driver med?», sier Wisløff.
– Det som gjør inntrykk på meg er hvordan mobbingen og utestengningen går utover selvtilliten til jentene, hvordan de skammer seg og føler at det er noe galt med akkurat dem mens alle andre tilsynelatende er vellykka og populære og «får til livet». Samtidig virker det som om de som utestenger og mobber ofte ikke aner hvor vondt dette gjør, de er bare ute etter å holde seg selv oppe og er villige til å gjøre nesten hva som helst for ikke å falle utenfor selv.
– I tillegg føler så mange av barna at de voksne ikke ser hva som foregår. Og hvis de ser det og prøver å hjelpe, så klarer de det ofte ikke eller gjør ting verre.
Relevant for folk i alle aldre
Ifølge NRK har enkelte ungdomsskole-lærere brukt serien som et utgangspunkt for debatter i det nye faget «Livsmestring» og Oslos mobbeombud Kjersti Owren har ved flere anledninger brukt serien når hun gir råd til lærere.
Selv om serien retter seg mot unge jenter, tror Wisløff den er relevant for folk i alle aldre.
– Når det gjelder den typen utestengning og skjult mobbing som vi finner i Lik Meg, så er jo dette et større problem hos jenter enn hos gutter. Det har allikevel vist seg å være interessant for gutter og det er vi glade for.
– Det virker som om folk i alle aldre kjenner seg igjen og blir engasjert av Lik Meg. Jeg får stadig vekk tilsendt tråder mellom voksne på forskjellige sosiale medier der de diskuterer serien som om den skulle vært for voksne. Så det betyr vel at den føles relevant for mange flere enn den målgruppa den er lagd for og det er jo veldig hyggelig!
– I bunn og grunn handler den jo om ensomhet og svik, om å finne sin plass blant andre mennesker og om hvordan det man gjør mot andre får konsekvenser både for en selv og for andre. Og dette er vel noe vi holder på med hele livet, smiler hun.
LES OGSÅ: Når det er ditt barn som mobber - hva gjør du?
Bruker ulike metoder for å ødelegge andres relasjoner
Tove Flack, førsteamanuensis ved Nasjonalt senter for Læringsmiljø og Atferdsforskning, har forsket på mobbing i mange år.
Hun forklarer at utestengning og skjult mobbing på fagspråket kalles relasjonell mobbing og at det handler om å jevnlig utsette en person for handlinger som ødelegger personens relasjoner.
– Jenter bruker mange ulike metoder for å ødelegge en annens relasjoner. Å spre et negativt rykte om en person kan få andre til å avvise personen. Å snakke i negative vendinger om personen kan farge andres oppfatning av personen slik at de snur ryggen til henne. Å gi henne et blikk som forteller at hun er håpløs kan få henne til å føle seg håpløs og ikke velkommen. Å la være å invitere med på aktivitet eller fest gir signal om at hun ikke er velkommen og om at hun skal holde seg unna.
– Det er alltid noen få, ofte populære jenter, som tar initiativ til utestenging gjennom baksnakking, ryktespredning og avvisning ved hjelp av kroppsspråk og ord. Disse jentene blir ofte lyttet til av majoriteten fordi de har status i gruppa, de er ofte beundret og de blir sett på som sterke, dominerende og kule, sier hun.
LES OGSÅ: Disse appene er verstingene i nettmobbing
Handler om hvem som skal være sjef i gruppen
Motivet for å utestenge en bestemt person kan ifølge Flack være knyttet til hvem som skal være «sjefen» i gruppen, da relasjonell mobbing handler mye om hierarki og posisjonering.
– Hvis en annen jente begynner å bli vel ledende, kan lederen forsøke å få andre til å vende seg mot henne slik at hun selv beholder lederrollen. Det kan også være at mindre sterke og dominerende jenter som ikke er populære, blir definert til å ikke være verdige til å delta i fellesskapet. For at noen skal være kule må andre nomineres til å være ukule, sier hun.
– Det er ofte veldig mange jenter som delvis er med på å utestenge én bestemt jente. En av grunnene til å delta i utestenging for de som ikke selv har en sterk posisjon i gruppa selv, kan være ønsket om å bli akseptert. Hvis de støtter lederne i utestenging vil de lettere bli likt av dem. Hvis de er ekstra aktive og hjelper til med å spre rykter eller bidrar til å få andre til å vende en person ryggen, kan de sikre seg selv og sin egen posisjon.
– Sosiale mål og sosialt stress ser ut til å være to viktige årsaker til at jenter tar initiativ til eller blir med på relasjonell mobbing.
Mobbing som er vanskelig å oppdage
Denne typen mobbing kan ifølge Flack være utfordrende for voksne å oppdage, fordi det foregår over tid gjennom at stadig flere tar avstand fra en bestemt person.
Det kan også være vanskelig å få tak i hvem som står i spissen og hvordan mobbingen foregår.
– Relasjonell mobbing har ikke et dramatisk uttrykk, det vil si, det ser ikke veldig aggressivt ut på overflaten. Det er derfor lett å tro at det ikke er så harmfullt det som skjer. Dessuten er det mange som etter hvert deltar i større eller mindre grad i forhold til utestengelse og det blir derfor mer og mer utydelig hvem som er pådrivere, forklarer hun.
Det er ifølge Flack imidlertid lettere for voksne å registrere jenter som er utstøtt og går alene.
– Når noen ikke har en plass i felleskapet må de voksne aldri ta for gitt at det skyldes egenskaper hos jenta selv før de har undersøkt hva som skjer av samspill og kommunikasjon mellom denne jenta og andre. Det kan være jenta er utsatt for relasjonell mobbing. Gjennom samtaler med medelever og gjennom observasjoner er det mulig å fange opp det som skjer, sier hun.
Voksne kan bidra til å redusere fokuset på status
Ifølge Flack kan voksne gjøre mye for å forebygge at tenåringsjenter mobber. Foreldre og voksne på skolen kan ha klare forventninger om at alle skal være med i fellesskapet og legge vekt på vennskap som verdi og tone ned verdien av status.
De kan med andre ord legge til rette for at elevene blir mer opptatt av å være en god venn, enn å øke sin egen status i gruppa.
– Skoler og foreldre kan uttrykke og praktisere tydelige verdier der hyggelig ordbruk, respektfull tiltale og omtale er en selvfølge, sier Flack.
– Voksne kan være oppmerksomme og følge med på jentenes kommunikasjon og samspill og sette inn tiltak med en gang samspillet og kommunikasjonen ikke er positivt. De voksne kan legge til rette for at jentene selv får anledning til å utvikle sin evne til å kommunisere positivt med hverandre.
– Vi vet også at utvikling av følelsesmessig omsorg er en sterk forebyggende faktor som bidrar til å hindre relasjonell mobbing. Hvis jenter utvikler evnen til omsorg for andre vil de føle med når en annen lider, og medfølelse vil hindre dem fra å utstøte enkeltpersoner.
Det er også viktig å hjelpe ledere i en klasse til å utvikle en inkluderende lederstil.
– Det vil alltid være noen som bestemmer mer enn andre og som tar initiativ i større grad. Når lederne er inkluderende får de posisjon fordi de er godt likt. Da er det vinn-vinn for alle, fordi kulturen blir varm og ivaretakende.
Nye episoder av «Lik meg» kommer på Nrk hver uke, i tillegg publiseres det i samtid på Instagram og nettsidene til serien.
