MISTE TÅLMODIGHETEN: Hjelper det ikke å telle til ti inni deg? Ifølge ekspertene finnes det andre metoder du kan bruke for å forebygge det å miste tålmodigheten med barna. FOTO: NTB Scanpix
MISTE TÅLMODIGHETEN: Hjelper det ikke å telle til ti inni deg? Ifølge ekspertene finnes det andre metoder du kan bruke for å forebygge det å miste tålmodigheten med barna. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Barneoppdragelse

Slik unngår du å miste tålmodigheten med barna

Og slik sier du unnskyld på en bra måte når det først har skjedd... for ja, - det skjer med alle!

Alle foreldre mister tålmodigheten med barna sine innimellom, sier den amerikanske forfatteren Carla Naumburg.

I sin nye bok «How to Stop Losing Your Sh*t with Your Kids» beskriver hun hva som får oss til å miste tålmodigheten med barna våre og hva vi kan gjøre for å ikke «klikke» for ofte.

Det å stadig miste tålmodigheten med barna er nemlig noe hun mener vi bør forsøke å unngå.

– Det er ikke bra, hverken for deg eller for barna dine, sier hun til KK.no. – Hver gang du eksploderer, settes nervesystemet ditt i alarmmodus og kroppen din oversvømmes av stresshormoner. Etter hvert kan kronisk stress øke blodtrykket ditt, svekke immunforsvaret, forårsake migrene og ødelegge søvnen.

– Men problemet er ikke bare at det påvirker kroppen din negativt. Over tid vil disse stadige eksplosjonene bokstavelig talt koble om hjernen din - og ikke på en god måte. Jo oftere og jo mer intenst du «klikker» på barna dine, desto sterkere og mer koblet vil de nevronale veiene i hjernen som styrer dette bli, slik at hjernen din i fremtiden vil frike ut raskere og lettere, sier hun.

Hyppige utbrudd av denne typen kan ifølge Naumburg også ha negativ påvirkning på barna, da de kan føle seg engstelige, skamfulle og redde i kjølvannet av eksplosjonene våre.

– Ettersom barns hjerner og kropper fremdeles utvikler seg, kan de være spesielt utsatte for de negative effektene av stresshormoner. I tillegg kan det å miste tålmodigheten med barna våre svekke forholdet til dem, det føles dårlig og får foreldrerollen til å føles vanskeligere og mindre morsomt.

Til tross for at det å «klikke» på barna har mange negative sider, er det ifølge forfatteren slett ingen krise at vi mister fatningen en gang i blant.

– Alle foreldre, inkludert meg som har skrevet boken, mister tålmodigheten noen ganger. Det er en del av et typisk forhold mellom foreldre og barn. Hver gang vi mister tålmodigheten lærer barna at vi er virkelige mennesker med ekte følelser. De lærer også at du kan være i et kjærlig, nært forhold og likevel miste det noen ganger.

– Eksplosjonene våre gir oss også en mulighet til å be om unnskyldning og dermed vise hvordan vi vil at barna våre skal oppføre seg når de mister tålmodigheten, sier hun.

KAN FOREBYGGES: Å beholde roen handler ifølge Carla Naumburg ikke så mye om viljestyrke, men om å identifisere hva det er som får oss til å klikke og deretter skape strategier for å unngå at det skjer for ofte. FOTO: Heidi Aaronson
KAN FOREBYGGES: Å beholde roen handler ifølge Carla Naumburg ikke så mye om viljestyrke, men om å identifisere hva det er som får oss til å klikke og deretter skape strategier for å unngå at det skjer for ofte. FOTO: Heidi Aaronson Vis mer

Slik unngår du å miste tålmodigheten med barna:

Få nok søvn. Det er ifølge Naumburg helt umulig å holde seg rolig og tålmodig dersom du har søvnmangel og føler deg helt utmattet. Hvis du er i en situasjon hvor du ikke får nok søvn, må du gi deg selv mer slack og gjøre det du kan for å få mer søvn.

Singletask. Det er fristende å tro at multitasking er en effektiv måte å komme seg gjennom dagen på, men ifølge Naumburg øker mulititasking stresset ditt og gjør det langt mer sannsynlig at du kommer til å glemme, ødelegge eller miste noe – inkludert temperamentet ditt. Gjør i stedet det du kan for å fokusere på bare én ting om gangen, spesielt når du er sammen med barna dine!

Få litt støtte. Vi mennesker er ifølge Naumburg programmerte til å være foreldre sammen, da det er nesten umulig å alltid holde hodet klart uten støtte. Be om hjelp og forsøk å tilbringe tid med andre støttende foreldre og voksne. Del bekymringene dine med en lege, terapeut, lærer eller coach. Å be om støtte fra andre er ikke alltid lett, men det er avgjørende.

Lett å glemme barnets perspektiv

Psykologspesialist Bente Austbø jobber med emosjonsfokusert ferdighetstrening for foreldre ved Institutt for Psykologisk Rådgivning. Hun er enig i at det er umulig å aldri miste tålmodigheten ovenfor barna våre.

Dette skyldes ofte at vi som foreldre har vår egen agenda om hvilke gjøremål som skal rekkes, hva vi ønsker barna våre skal lære og forstå, hvordan vi ønsker barna skal oppføre seg og hvordan andre skal oppfatte barna våre.

– Vi er generelt opptatt av å hjelpe barna våre til å klare seg best mulig i livet og dette overordnede målet vil mange ganger havne på kollisjonskurs med barnets agenda. Barn kan bli oppslukt av det de holder på med og de er mer «her og nå», uten tanke for det som skal skje der fremme. Selv om de er på vei til noe kan de glemme tid og sted. De blir lett begeistret, de kan bli sinte for å bli avbrutt og forstår ikke alltid de voksne sine mer overordnede mål, sier hun.

Foreldre vil i de fleste situasjoner klare å se barnet, slik at vi forstår og skaper rom for barnets opplevelser.

Men andre ganger går det ikke helt slik og vi blir ifølge Austbø «tatt» av dagliglivets stress, glemmer barnets perspektiv og kjører på ut fra vårt eget.

– Dersom det er et fast mønster i at vi som foreldre er veldig utålmodig og kanskje brå overfor barna, kan dette gi barna en opplevelse av at det meste de gjør er feil, at de ikke strekker til og at de ikke er gode nok som de er. I mer alvorlige tilfeller kan barna bli skremt av brå og utålmodige foreldre, sier Austbø.

BARN TÅLER AT VI GJØR FEIL: Det viktigste er ifølge psykologspesialist Bente Austbø hvordan vi foreldre håndterer situasjonen etter at vi har hatt en 
«utblåsning». FOTO: Privat
BARN TÅLER AT VI GJØR FEIL: Det viktigste er ifølge psykologspesialist Bente Austbø hvordan vi foreldre håndterer situasjonen etter at vi har hatt en «utblåsning». FOTO: Privat Vis mer

Ingen grunn til å bebreide seg selv

Dersom du først har mistet tålmodigheten med barna, er det første og viktigste grepet at du roer deg selv ned igjen.

Carla Naumburg mener du også bør vente med å ta opp kontakten med barnet til du virkelig er helt avslappet, da det ellers kan være stor risiko for at du tenner igjen.

– Å være nysgjerrig på hva som skjedde er en flott strategi for å roe deg ned og det samme er selvmedfølelse. De fleste foreldre bebreider seg selv etter et vanskelig foreldreøyeblikk og det er det ingen grunn til. Faktisk gjør det at foreldrerollen kjennes så mye vanskeligere og det øker sannsynligheten for at vi mister tålmodigheten med barna våre igjen.

– Prøv i stedet å huske at det å være foreldre kan vanskelig for alle og at det er ok at du mister tålmodigheten noen ganger. Du trenger ikke å være en perfekt forelder for å være en flott en!

Deretter synes Naumburg at du bør be barnet om unnskyldning. Ikke for følelsene dine, men for måten du har oppført deg på. – Det kan også være lurt å føre en samtale med barna dine om deres oppførsel men begynn med å be om unnskyldning, sier hun.

Barn tåler at foreldre gjør feil

Et viktig grep for å ikke miste tålmodigheten er ifølge Bente Austbø å se bak barnets atferd. Forsøk å finne ut hva barnet er opptatt av og hva det er som gjør det vanskelig for barnet å følge deg akkurat nå? Anerkjenn dette overfor barnet.

Hun mener også at det er viktig at foreldre sier unnskyld og tar ansvar for at de har mistet tålmodigheten. Samtidig er det viktig at du har raushet med deg selv som forelder, da det ikke er et mål å være perfekt.

Barn tåler at vi gjør «feil», vi kan ikke og skal ikke være emosjonelt inntonet på barna våre hele tiden. Da lærer ikke barna å kjenne etter på egne behov, hva de trenger i de ulike situasjonene, de lærer ikke å stå opp for seg selv, og de kan føle seg invadert av oss.

– Hvis barn vokser opp med «perfekte» foreldre som aldri «dummer seg ut» og som aldri sier og gjør feile eller dumme ting, vil det bli vanskelig for barnet å akseptere sine egne feil og mangler, sier hun.

Dersom du som forelder først har gjort en stor bommert, mener hun nemlig at det aller viktigste er hva som skjer etterpå.

– Når vi gjør feil, tråkker over barnets grenser, ikke viser forståelse for barnet, og eventuelt skremmer eller krenker barnet, så kan vi alltid ta ansvar for det etterpå, og si: «Unnskyld, det der ble ikke greit for deg. Jeg er så lei meg for at jeg kjeftet sånn på deg. Du blir både flau og usikker når jeg blir sånn. Og da blir det jo enda mer vanskelig for deg å gjøre det jeg ber deg om, for da blir du redd for å gjøre feil og for at jeg skal bli enda mer utålmodig overfor deg. Jeg er så lei meg for at jeg satte deg i en sånn situasjon».

– På denne måten lærer barna å ta ansvar for det de gjør som ble dumt for andre. Å si unnskyld på en genuin og virksom måte lærer vi hovedsakelig ved å erfare at alle gjør feil, og at det går an å reparere, dersom det har skjedd noe dumt og vanskelig i en relasjon. Ikke ved å bli «tvunget» til å si unnskyld.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: