Vil gjerne få dele min historie med andre der ute, som sliter med å få barn. Nå har imidlertid denne
historien ingen "happy ending"...enda.
Jeg møtte min mann for 6 år siden, jeg var 17 og han var 25. Vi ble venner, men ingen ting mer. Vi møttes igjen 3 år senere, da jeg flyttet inn i leiligheten på loftet hans, og da begynte tingene å skje fort... Vi ble sammen 26.02.00. Flyttet sammen 1 uke seinere og forlovet oss den 01.02.01. Prevensjon ble aldri diskutert, for vi visste at det kom til å være oss to for resten av livet.
Juni 01 ble jeg gravid, men lykken var kort. Uke 4+ fikk jeg blødninger og det ble konstatert en spontan abort (sa). Sorgen var stor, men vi ville prøve igjen så fort som mulig...
September 01 fikk vi positiv test igjen, og denne gangen så det ut til å gå bra. Var på ultralyd i uke 6 og alt så bra ut, bortsett fra at vi ikke så noe bankende hjerte. Fikk time 2 uker senere, og det ble da
konstatert en missed abortion (ma). Fosteret hadde dødt i uke 6... Vi hadde da en veldig hard periode. Jeg ble sykemeldt og alt var bare dritt...
Men vi ga ikke opp, og i desember 01 ble jeg gravid igjen. Men det skulle ikke gå da heller. Nå var jeg på randen av å gi opp hele greia, men redningen var at vi hadde et bryllup vi skulle planlegge.
Etter dette ble det ikke noe mer, og vi ble sendt til utredning i mai 02. Jeg fikk da diagnosen pcos og mannen min hadde nedsatt kvalitet og kvantitet. Neste steg var prøverør.
August 02 fikk vi brev fra st.Olavs om at vi sto på venteliste, og at vente tiden var på 3 mnd. Vi ble hoppende glade, men datt fort ned på jorda igjen, når vi begynte å tenke på hvordan vi skulle få pengene til å gjennomføre det.
Redningen ble mine svigerforeldre, og min manns mormor, som vill betale hele greia! Så da var det bare å ringe å bestille time! Begynte på synarela spray den 23.10.03 for å nedregulere min egen syklus. Fikk ingen bivirkninger, og forventningene steg for hver dag.
08.11.02. Første sprøytedag. Var ekkelt å måtte sette sprøyter på meg selv. Har sprøyteskrekk, så det var noen tårer å litt syting før jeg endelig fikk mot nok til å stikke. Og det var veldig overraskende og
greit! Kjente ingenting, og det var jo ingenting å grue seg til :)
17.11.02 Første ul time. Forventningene og håpet var skyhøyt! Men det gikk ikke helt som vi hadde håpet på. Jeg hadde mange og små egg, så jeg måtte gå på sprøyter enda lenger, og jeg måtte ofte på kontroll, da faren for overstimulering var stor. Gikk til sammen 10 dager ekstra på sprøyter, 19 dager totalt.
27.11.02 ble el sprøyta satt, og jeg følte meg ganske dårlig,og oppblåst. 29.11.02 Egguthenting. Må si at dette var noe av det jævligste jeg har vert med på. Trodde legen holdt på å rive ut alt der nede... Men det var kanskje ikke så rart. Eggstokkene mine var enorme, og den høyre er så bakovervendt at bedøvelsen ikke virka. De fann 40 eggposer, men det var bare 18 egg som ble funnet.
30.11.02 Fikk tlf fra sykehuset.11 egg var befrukta! Jubelen stod i taket, og vi feiret med en bedre middag! 01.12.02 De store dagen! Fikk satt inn to flotte egg! Insettinga kjente jeg ikke en gang, og vi var i den syvende himmel begge to. Nå skulle vi få baby!!
Begynte på crinone gel dagen etter, og vi var sikre på at dette skulle gå bra. Men på dag 11 kom den forhatte mensen, og jeg var totalvrak. Mannen min ville ikke innse at det hadde gått til helv. Så han hadde det ganske tøft, og jeg var dessverre ikke så mye til hjelp...
Smått om senn, begynte vi å tenke på neste forsøk, og vi bestemte oss for å ta et til ganske kjapt. Februar ble den store mnd. Begynte på synarela spray igjen den 21.01.03. Denne gangen fikk jeg en del bivirkninger. Var sur og uopplagt, og hadde hetetokter så det holdt. Men hva gjør man ikke for et lite nurk...;)
07.02.03 Sprøytestart. Fikk sterkere startdose denne gangen, 150 i.e..
16.02.03 Første ul. Denne gangen var vi litt mer realistiske, og vi hadde ingen forhåpninger. Og det var kanskje lurt, for her var det samme leksa som sist. Eggene var alt for små, men lykken var at det var
ikke så mange helder. Bare 16 eggposer viste seg på skjermen. Det ble 9 dager til på sprøyter, 18 totalt.
27.02.03 Egguthenting. Fikk dobbel dose av alt denne gangen, så jeg fikk ikke med meg så mye av det som skjedde. Var litt vondt i den høyre eggstokken denne gangen også, men takket være dopet, så gikk det mye bedre denne gangen. Lo så jeg rista der jeg lå..:) Dem fikk ut 10 egg, og alt så fint og flott ut. Til og med soldatene til mannen så bedre ut denne gangen. Så denne gangen var til og med sykepleierne og legen overbevist om at dette skulle gå bra...
28.02.03 Fikk tlf fra sykehuset. Ingen av eggene ble befruktet.T rodde hele verden fallt i hodet på oss. For dette hadde vi iallefall ikke venta... Hadde stålsatt oss på at det ikke skulle gå denne gangen helder, men dette var det ingen som forberedte oss på.
Var til samtale på sykehuset før vi reiste nedover igjen. Hadde da egentlig bestemt oss for at det ikke kom til å bli flere forsøk. For det er noe veldig skremmende med å ta det siste forsøket synest jeg... Alt står og faller på det forsøket, og det finnes ikke flere sjanser for oss... Men til vår store glede fikk vi vite at det 2 forsøket blir ikke regnet som et forsøk, så da hadde vi 2 igjen... Bestemte oss for at vi skulle prøve en gang til.
Så nå sitter vi her og venter på å få begynne på spray igjen i august, har time for første ul den 30.08.03. Kanskje alle gode ting er tre???
Vil gjerne komme i kontakt med flere som sliter, så send meg gjerne en mail på: summrstausa@yahoo.no
Takk til dere som orka å lese dette, vil ønske dere alle lykke til videre!!
*Lena*
