BARSELGRUPPE: «Små skatter 2016» er ikke som alle andre barselgrupper.  Foto: Ida H. Bergersen
BARSELGRUPPE: «Små skatter 2016» er ikke som alle andre barselgrupper. Foto: Ida H. Bergersen Vis mer

Barselgruppe

«Små skatter 2016» er ingen vanlig barselgruppe - her møtes mødre som har mistet

Flere av medlemmene i gruppen møtes jevnlig i Oslo sentrum med smårollingene sine. Bak den lykkelige fasaden skjuler det seg en stor sorg, som alltid vil være med dem.

Det var ingen hyggelige omstendigheter som brakte Hanne Stenshorne (37) og Marielle (35) Øverby sammen. Begge to har mistet et barn – og det med kun seks dagers mellomrom, i mars 2015.

Marielle har en jente på fem år, men med nummer to gikk det galt. I uke 37 sluttet barnet i magen å sparke, helt uten forvarsel. (Psst: 7 fakta du bør vite om fødselen!)

– Legene kunne ikke gi oss noe ordentlig svar på hvorfor det skjedde. Det eneste vi vet er at Emine var helt frisk og velutviklet inntil «lynet slo ned», sier Marielle.

Hanne hadde en helt normal fødsel, men rett etter at Ida ble født oppdaget de at hun ikke klarte å puste ordentlig, da hun hadde pustet inn store mengder fostervann.

– Ida ble tatt med ut av fødestuen etter ett minutt, og etter halvannen time fikk jeg beskjed om at legene ikke hadde klart å redde henne. Det var et stort sjokk for å si det mildt, og utrolig tøft.

LES OGSÅ: - Sorgen over å miste et barn går aldri over, men man lærer seg å leve med den

– En helt absurd situasjon

Hvordan man velger å takle en slik enorm sorg, er svært individuelt. Marielle gikk inn i et slags praktisk modus, og skrev ned en liste over alt det praktiske hun måtte ta hånd om – man må planlegge begravelse, finne gravstein, velge om man ønsker seremoni eller ikke, og så videre. (- Å miste et barn er en ensom sorg)

– Det er en helt absurd situasjon. Heldigvis var de ansatte på sykehuset helt fantastiske – de satte opp en liste over alt som måtte gjøres. De fortalte blant annet hvor viktig det er å ta bilder av barnet og tilbringe tid med det – denne støtten er så viktig når man ikke klarer å tenke selv, sier Hanne.

– Min første reaksjon da jeg fikk barnet var «fjern det, det er ikke noe vits i å se fordi hun er død». Så feil kan man ta – etter hvert forstod jeg at tiden vi hadde sammen med Emine var gull verdt, og noe jeg aldri ville vært foruten, sier Marielle, og Hanne nikker samtykkende.

LES OGSÅ: Miriam var kun 20 år gammel da hun mistet datteren i krybbedød

BLE NÆRE VENNER: Hanne (til venstre) med datteren Malene og Marielle til høyre med datteren Tilda. Foto: Ida H. Bergersen
BLE NÆRE VENNER: Hanne (til venstre) med datteren Malene og Marielle til høyre med datteren Tilda. Foto: Ida H. Bergersen Vis mer

«Små skatter 2016» – for mødre som har mistet

I september 2015 ble Facebook-gruppen «Små skatter 2016» opprettet, da flere av medlemmene i nettforumet Englesiden var gravide igjen. Totalt har gruppen 40 medlemmer. (Psst: Denne lappen provoserer barselgrupper)

Både Hanne og Marielle ble raskt gravide igjen – det tok fem-seks måneder fra de mistet barnet. Men ventetiden føltes som et helt liv.

– Jeg var så redd for at jeg ikke skulle bli gravid igjen, og for at noe skulle skje. Å få et nytt barn utsletter ikke sorgen, men det er et hjerteplaster, og en enorm trøst, sier Hanne.

Alle medlemmene i «Små skatter 2016» lyktes med å bli gravide igjen. De fulgte hverandre tett gjennom svangerskapene, og hadde daglig kontakt. Det første barnet ble født i januar, og det siste barnet ble født i november.

– Det er helt uvurdelig å kunne lufte det for andre som er i samme situasjon. Hadde det ikke vært for den gode støtten vi fikk, både fra gruppen og helsevesenet, hadde jeg aldri klart det. Vi fikk tett oppfølging begge to, med ultralyd annenhver uke – minst. Det var helt nødvendig, sier Hanne.

- Jeg hadde dødsangst i ni måneder

– Fysisk hadde jeg et ganske ukomplisert svangerskap, sett bort ifra vanlige plager, men det var beintøft psykisk – jeg hadde dødsangst i ni måneder. Det gikk ikke en dag i svangerskapet uten at jeg tenkte at barnet i magen kom til å dø, sier Marielle.

LES OGSÅ: Så mye koster det å begrave noen

Fikk barn på samme dag

Det er ikke bare sorgen og minnene Hanne og Marielle deler – begge to fødte på samme dag: 4. mai 2016 kom Malene og Tilda til verden – en enorm lettelse for begge mødrene.

Hanne fikk keisersnitt denne gangen, det var faktisk sykehuset som foreslo det. Malene kom til verden to og en halv uke før termin. 

Jeg var så redd for at det samme skulle skje igjen – at Malene ikke skulle klare å puste

– Da hun ble født sa overlegen «hei lille venn», også hylte hun. Tårene trillet – tårer av lettelse. Jeg hadde gruet meg til selve fødselsøyeblikket, fordi jeg var så redd for at det samme skulle skje igjen – at Malene ikke skulle klare å puste. Da hun skrek av full hals ble jeg ubeskrivelig lettet, smiler Hanne.

Hanne følte seg utrolig heldig da hun ble trillet inn på barselavdelingen, i motsetning til forrige gang, da hun sto i et annet bygg rett over gaten og så inn gjennom vinduene til de som nettopp hadde fått barn. De nybakte foreldrene fikk fargerike tulipaner, mens hun selv og samboeren satt der uten barnet sitt, og mottok hvite roser.

– Etter fødselen var jeg helt euforisk, jeg svevde i flere dager. Det samme var samboeren min, vi var så redde for at det skulle skje noe med Malene, og var derfor veldig lettet over at det gikk så bra.

LES OGSÅ: - Du er 28 uker på vei, det er tvillinger og du må føde om fem uker

FØDTE PÅ SAMME DAG: Det er ikke bare sorgen og minnene Hanne og Marielle deler – begge to fødte på samme dag: 4. mai 2016 kom Malene og Tilda til verden. Hanne (til venstre) og Marielle til høyre. Foto: Ida H. Bergersen
FØDTE PÅ SAMME DAG: Det er ikke bare sorgen og minnene Hanne og Marielle deler – begge to fødte på samme dag: 4. mai 2016 kom Malene og Tilda til verden. Hanne (til venstre) og Marielle til høyre. Foto: Ida H. Bergersen Vis mer

En stor barselgruppe, med en litt annen bakgrunn

Facebook-gruppen fungerer som en slags stor barselgruppe, bare at mødrene er spredt over hele landet. Kjernen av gruppen holder til i Oslo.

– Marielle og jeg hadde daglig kontakt via denne gruppa i nesten et år før vi møttes fysisk. Det var veldig spesielt, og ikke slik det vanligvis er ved et første møte. Da vi fikk hver vår jente på samme dag sendte vi masse bilder til hverandre, smiler Hanne.

– I gruppa snakker vi om alt mulig – alt fra mating til hva man skal pynte graven med, sier Marielle.

Barselgruppen møtes som regel et par ganger i måneden på en kafé i Oslo sentrum. De har et unikt samhold, og har støttet hverandre i tykt og tynt.

– Vi fungerer som et støtteapparat for hverandre – det blir et sted hvor vi kan ventilere alt vi tenker på. Det er kort avstand mellom sorg og glede, og det er nettopp slik livet vårt har blitt. Sorg og glede går hånd i hånd, sier Hanne.

– Selv om vi har fått barn på ny, har vi ikke glemt de vi skulle ha hatt. Vi har kanskje et litt annet følelsesspekter, og sjekker barna litt for ofte. Man blir nok litt paranoid, sier Marielle.

LES OGSÅ: Da Adrian ble født veide han kun 700 gram: - Jeg gikk litt inn i overlevelsesmodus

Ikke redde for å snakke om tapet

Det er et stort fokus på mødrene når et par mister et barn. Det er like tungt for begge parter, men ofte vil pappaene tilsynelatende takle det på en annen måte enn mødrene.

Hannes samboer tok seg av alt det praktiske, og sørget for at de fikk samtaleterapi. De gikk også i to sorggrupper, som var nyttig og fint for dem.

– Han ringte rundt og fikset masse – jeg klarte ikke å snakke med noen uten å gråte. For hans del var det nok viktig å ha jobben, det ble et slags fristed. Men vi snakker fortsatt mye om Ida, hun vil alltid være en naturlig del av oss, sier Hanne.

– For mannen min var det helt unaturlig å være med i en sorggruppe eller lignende. Vi har hatt veldig god støtte i hverandre, forklarer Marielle. Det kan være vanskelig å vite hva man bør si og ikke si til noen som har mistet barnet sitt.

Ifølge Hanne og Marielle, er det ikke noe problem at folk spør.

– Det er ikke slik at man ripper opp i noe ved å spørre, for det er et åpent sår som aldri vil gro. Dersom familie og venner nevner Ida og jeg begynner å gråte, så er det av takknemlighet også, det er ikke bare fordi jeg er trist. Jeg er takknemlig for at hun blir husket, sier Hanne.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: