VIL ØKE BARNETRYGDEN: Tidligere i år ble barnetrygden for første gang på 20 år økt, nå ønsker regjeringen å heve den ytterligere. FOTO: NTB Scanpix
VIL ØKE BARNETRYGDEN: Tidligere i år ble barnetrygden for første gang på 20 år økt, nå ønsker regjeringen å heve den ytterligere. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Økt barnetrygd

Småbarn eller tenåring: Når er de dyrest i drift?

- Småbarnsforeldre har ofte kortere fartstid i yrkeslivet og kan derfor ha en svakere privatøkonomi enn foreldre med eldre barn, sier barne- og familieministeren.

Barnetrygden har helt siden oppstarten i 1946 vært en økonomisk støtte som gis til barnefamilier uavhengig av inntekt.

Tidligere i år ble barnetrygden for første gang på 20 år økt fra 970 til 1054 kroner per måned. Dette beløpet skal bidra til å dekke alle utgifter som følger med det å ha et barn.

Nå ønsker regjeringen med barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad i spissen, at man fra september neste år øker barnetrygden ytterligere. Men denne gangen kun for de yngste barna.

ØNSKER Å HEVE BARNETRYGDEN: Men ifølge barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad, vil neste økning kun gjelde de yngste barna. FOTO: Astrid Waller
ØNSKER Å HEVE BARNETRYGDEN: Men ifølge barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad, vil neste økning kun gjelde de yngste barna. FOTO: Astrid Waller Vis mer

– I statsbudsjettet for 2020 foreslår regjeringen å øke barnetrygden med 3600 kroner i året, det vil si 300 kroner i måneden, for barn opp til fylte seks år, sier Ropstad til KK.no

– Men hva er årsaken til at økningen kun gjelder barn i alderen 0-6 år?

– Økt barnetrygd for barn opp til fylte seks år vil gi økt disponibel inntekt for alle familier som omfattes. Småbarnsforeldre har ofte kortere fartstid i yrkeslivet og kan derfor ha en svakere privatøkonomi enn foreldre med eldre barn. Økning i barnetrygden for de minste barna vil avhjelpe dette, sier han.

– Regjeringen foreslår også å sette av 60 millioner kroner til forsøk med fritidskortordninger i 2020. Kommunene i forsøket skal prøve ut fritidskortordninger som skal dekke utgifter til faste, organiserte fritidsaktiviteter for barn i alderen seks til fylte 18 år.

Barn blir som regel dyrere med alderen

Skal vi tro tall fra SIFOs referansebudsjett vil de fleste familier, uavhengig av hvor god privatøkonomi de har, erfare at barn som regel blir dyrere jo eldre de blir.

Ifølge SIFO vil individspesifikke utgifter, det vil si penger til mat, drikke, klær, sko, personlig pleie, lek, mediebruk og reise, være 2975 kroner for en gutt i alderen 4-5 år.

Tilsvarende tall for en gutt i alderen 10-13 år er 4585 kroner og for en gutt i alderen 14-17 år er beløpet 5575 kroner. I tillegg kommer kostnader til barnehage og skolefritidsordning.

Jenter og gutters kostnader til klær, personlige pleie og mat vil ifølge SIFO differere litt etter hvert som de blir eldre, slik at tenåringsjenter koster litt mindre (jenter i alderen 14-17 år har en beregnet individspesifikk utgift på 5295 kroner).

Dette er altså hva SIFO anser som et rimelig forbruksnivå per måned, med det menes et forbruk som kan godtas av folk flest og som er på et nivå man kan leve på uten å skille seg for mye ut.

Utstyr og klær koster mer

At en tenåring koster mer i matveien enn en toåring, kommer nok ikke som en stor overraskelse for de fleste. Men ifølge forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand i Danske Bank blir også klær, sko og annet utstyr ofte dyrere jo eldre barna blir.

Denne kostnaden kan du riktignok klare å redusere dersom du handler ting på tilbud eller kjøper brukt. Mange foreldre vil nok kanskje allikevel synes det er lettere å kjøpe brukt til de aller yngste barna. Tilbudet av brukte babyklær er spesielt stort og klærne har ofte lite slitasje.

Eldre barn er også noe mer utsatt for merkepress, det kommer an på hvor man bor og hvilken klasse man går i. Der har vi foreldre derfor en viktig jobb i å trygge barn med at de ikke defineres av hvilken type jakke og sko de går med. Med dagens fokus på gjenbruk og kjøp av brukte ting, er det bra om vi klarer å forplante dette nedover til barna våre, sier Tvetenstrand.

– Ofte er det jo vi foreldre som starter presset gjennom å hele tiden utstyre barna med det dyreste. Som foreldre bør vi tenke over hvilket ansvar vi har og hvilke trender vi starter, sier hun.

UTSTYR OG KLÆR KOSTER MER: Men etter hvert som barna blir eldre må man ifølge forbrukerøkonom i Danske Bank, Cecilie Tvetenstrand, også beregne at det går mer penger til sosiale aktiviteter. Foto: Danske Bank/Sturlason
UTSTYR OG KLÆR KOSTER MER: Men etter hvert som barna blir eldre må man ifølge forbrukerøkonom i Danske Bank, Cecilie Tvetenstrand, også beregne at det går mer penger til sosiale aktiviteter. Foto: Danske Bank/Sturlason Vis mer

Flere utgifter til skole og fritidsaktiviteter

Barnehage er en stor kostnad for de fleste småbarnsforeldre, men Tvetenstrand peker på at kostnader til barnepass er noe som også fortsetter etter at barnet har fylt seks år.

– Mange må jo fortsatt betale for skolefritidsordning, et tilbud barna har til og med fjerde trinn. Det er viktig å merke seg at frem til barnet fyller tolv år, får man skattefradrag for utgifter til barnepass.

– Etter skolestart kommer det ofte økte utgifter til fritidsaktiviteter, noe som kan koste mye avhengig av hva barnet deltar på. Og selv om skolen i utgangspunktet skal være gratis, går det gjerne en del penger til skoleturer og skoleutstyr.

En annen kostnad foreldre må ta stilling til etter hvert som barna blir eldre, er prisen for sosiale nettverk.

Selv om de fleste nok ikke vil definere dette som en livsnødvendig kostnad, skal vi ifølge Tvetenstrand ikke undervurdere hvor viktig dette er for barna.

– Kostnader til bruk av telefon og internett er nesten påkrevd for at eldre barn som vokser opp i dag skal få være med i det sosiale livet. Selv om man ikke er avhengig av en smarttelefon for å overleve, kan man fort oppleve å bli sosialt ekskludert om man ikke har det «riktige» utstyret, kan spille enkelte spill eller delta i sosiale nettverk, sier hun.

Smart å forberede seg på større kostnader

Men selv om barn har en tendens til å bli dyrere med alderen, er det ifølge forbrukerøkonomen heldigvis mye foreldre kan gjøre for å forberede seg. Det viktigste er at man har en bufferkonto på plass.

– Dette er alltid viktig, men ekstra viktig som foreldre slik at man slipper å bruke kredittkort eller forbrukslån for å dekke barnets behov. Sett opp en egen konto for buffersparing og overfør et månedlig beløp til denne kontoen, avhengig av hvor mye du kan avse. Slik har du alltid penger tilgjengelig dersom det skulle dukke opp ting du trenger. Det kan også være lurt å kjøpe ting på tilbud utenom sesong, for eksempel ulltøy på våren.

– På et eller annet tidspunkt vil det også komme store utgifter, som for eksempel konfirmasjon eller at barnet skal ta lappen. Da kan det være lurt å enten ha en sparekonto med penger lett tilgjengelig eller en fondskonto med litt mer langsiktig sparing rettet mot barna. På denne måten slipper du å gjøre store innhugg i lønnskontoen hver gang det kommer noe som koster litt mer, råder hun.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: