BO I UTLANDET: Linda og ektemannen Stig Ove har valgt å flytte med sine tre små barn til Kilifi i Kenya for å jobbe som misjonærer. Foto: Privat
BO I UTLANDET: Linda og ektemannen Stig Ove har valgt å flytte med sine tre små barn til Kilifi i Kenya for å jobbe som misjonærer. Foto: Privat Vis mer

Bo i utlandet:

Småbarnsfamilien lever som misjonærer i Kenya: - Planen vår er å bli her på livstid!

Bor med lokalbefolkningen i slumområde og vil starte klinikk og barnehjem.

– Vår erfaring er at jo lengre du bor et sted, jo mer kan du hjelpe på et dypere nivå, og det er det vi ønsker å gjøre, forteller Linda Abildsten Gisnås (27).

Sammen med ektemannen Stig Ove (33) flyttet hun i august i fjor til Kilifi i Kenya for å jobbe som misjonærer. Med seg hadde de barna Esther (5) og Leo (4) og nå har familien nylig fått et nytt familiemedlem; lille Sarah på snart to måneder. Dette er familiens andre misjonsreise i Afrika med barn da de tidligere har bodd to år i Mosambik, men denne gangen har de bestemt seg for å bli.

– Planen vår er å bo her på livstid. Vi har slått oss ned her, og det er her vi vil tilbringe livene våre og oppdra ungene våre, sier Linda.

LES OGSÅ: Barnefamilien solgte alt og la ut på reise - på ubestemt tid

Bygger misjonsbase

På sikt ønsker paret å få bygget en misjonsbase og i første omgang har de fokusert på å bygge relasjoner med de lokale og jobbe med lokale forbedringstiltak.

– Vi begynte med å gå på søppeldynga og dele ut mat til de hjemløse. Etter det har vi gradvis fått venner, kontakter og fått hjulpet flere hjemløse av gatene og arbeidsledige tilbake i jobb. Vi har betalt skolegang for flere barn og har en lang liste med flere som vi ønsker å hjelpe etterhvert som vi får råd til det, forteller Linda.

– Jeg bruker stort sett dagene mine sammen med barna og de lokale vennene våre, eller ved å gjøre ærend på markedet. Noe som tar flere timer fordi det finnes ikke noe storbutikk hvor du kan kjøpe alt du trenger. Mens Stig de siste par månedene har jobbet på tomta vår på 28 mål, sammen med 14 arbeidere vi har ansatt. Vi har begynt med å lage vei, brønn og skal snart begynne på gjestehus, sier hun.

PÅ MARKEDET: Å handle inn alt en småbarnsfamilie trenger kan ta mange timer, da det ikke finnes en storbutikk som har det de trenger. Foto: Privat
PÅ MARKEDET: Å handle inn alt en småbarnsfamilie trenger kan ta mange timer, da det ikke finnes en storbutikk som har det de trenger. Foto: Privat Vis mer

Hjelper fattige og hjemløse

Etter hvert er planen at det både skal bli klinikk og barnehjem på tomten. Linda har allerede startet en provisorisk klinikk i stua, hvor folk fra landsbyen kan komme for å få hjelp til sårstell og enkel sykepleie. Familien har en hushjelp som hjelper til med oppvask, klesvask og husvask, og siden alt husarbeid må gjøres for hånd er dette en tidskrevende oppgave.

Men deres aller viktigste oppgave som misjonærer, er ifølge Linda å elske de som ingen andre elsker, hjelpe de fattige og hjemløse som faller utenfor i samfunnet som ikke myndighetene hjelper.

– Jeg har drømt om å hjelpe gatebarn i Afrika siden jeg var fem år gammel og har vært målbevisst på den drømmen hele livet.

Selve misjoneringen foregår hovedsaklig gjennom det praktiske arbeidet.

– En av de viktigste tingene vi gjør er også å bringe kunnskap om hva som er rett, rettferdighet og kjærlighet, og vi mener Jesus er det beste eksemplet på dette. Derfor bruker vi mye tid på å snakke om Jesus og hva han lærte om nestekjærlighet, rettferdighet, nåde og så videre, fordi vi mener han er det beste eksempelet på disse tingene.

KLINIKK I STUA: Siden de offentlige sykehusene har vært stengt i fire mnd på grunn av sykepleierstreik og lokalbefolkningen ikke har råd til privat helsehjelp, har Linda startet en provisorisk klinikk i stua. Foto: Privat
KLINIKK I STUA: Siden de offentlige sykehusene har vært stengt i fire mnd på grunn av sykepleierstreik og lokalbefolkningen ikke har råd til privat helsehjelp, har Linda startet en provisorisk klinikk i stua. Foto: Privat Vis mer

Fødte hjemme på badegulvet - uten strøm

Familien bor i et hus midt i landsbyen, i samme gate som søppelfyllinga – i et område mange nok vil karakterisere som en «slum». Her bor de like ved den lokale barneskolen, med folk boende på alle kanter. Bakgården er inngjerdet slik at ungene kan løpe og leke i fred, det er også her i bakgården at familien kan hente vannet sitt fra brønnen når det kommunale vannet er borte – som det ofte er.

Strømmen er også regelmessig borte, noe den også var da Linda for bare to måneder siden fødte sitt tredje barn.

Selv om Kenya er et land med høy spedbarns- og mødredødelighet og de fleste hvite derfor velger å reise tilbake til hjemlandene sine for å føde, valgte Linda å føde hjemme på badegulvet.

– Tidlig i svangerskapet bestemte jeg meg for å ikke reise hjem å føde. Å være borte i 4-5 måneder akkurat når vi er i oppstartsfasen av et nytt arbeid var ikke ønskelig. Jeg tenkte først å føde på et privatsykehus i Mombasa som ligger en og en halv time unna, men etterhvert som termin nærmet seg og jeg leste meg opp på uassistert hjemmefødsel, fikk jeg veldig fred for å gjøre det.

– På grunn av standarden på lokale sykehus ønsket jeg ikke å føde der. Min svigerinne som er sykepleier sa hun ville bruke ferien sin hos oss ukene før termin for å avlaste meg, og da spurte jeg om hun ville hjelpe meg. Jeg er også helsefagarbeider selv, har hatt to ukompliserte fødsler før, og har lest meg opp på temaet, så da følte jeg meg trygg på å føde hjemme. Jeg hadde forberedt meg psykisk på hva vi skulle gjøre dersom ting gikk galt, og da hadde vi sykehus i nærheten, sier hun.

LES OGSÅ: Rudi og Camilla tar med babyen på jordomseiling

STERKE KONTRASTER: Kilifi i Kenya har vakre strender og en del turisme, men er også et område hvor det er stor forskjell på fattig og rik. Her er pappa Stig Ove sammen med lille Sarah (2 mnd). Foto: Privat
STERKE KONTRASTER: Kilifi i Kenya har vakre strender og en del turisme, men er også et område hvor det er stor forskjell på fattig og rik. Her er pappa Stig Ove sammen med lille Sarah (2 mnd). Foto: Privat Vis mer

Store forskjeller i barneoppdragelsen

Linda forteller at det er en enorm forskjell på å leve som småbarnsfamilie, og ikke minst som gravid, i Kenya sammenlignet med Norge.

– Det er mye uvitenhet som vi ønsker å være med å bringe forandring til. Blant annet tror mange at det er bra å drikke sprit når du er gravid fordi det renser babyen. Og at om melka ikke kommer etter fødsel, kan du mate babyen med vann med salt i.

– Vi lever veldig tett på de lokale og som de lokale på de fleste måter, men vi vil alltid bli sett på som «de hvite», sier hun.

Linda, som skriver blogg om familiens hverdag i Kenya, forteller at de også har en helt annen oppdragelsesfilosofi enn det lokalbefolkningen er vant med.

– Det er normalt med fysisk avstraffelse dersom de ikke er hjemme til rett tid eller gjør det foreldrene ber de om. Det er i stor grad storesøsken og besteforeldre som oppdrar småsøsken, mens mødrene er på jobb og fedrene som oftest fraværende, sier hun.

– De er heller ikke vant til å se familier som som viser kjærtegn og kjærlighet til hverandre. Mange av vennene våre har sagt at ved å se hvordan vi elsker hverandre og bruker tid sammen, har de også prøvd å implementere det i sine familier. Vi bruker mye tid sammen med lokale familier og med lokale barn på besøk, og prøver å være gode forbilder.

LES OGSÅ: Drømmer du om å flytte til Spania med barn?

Vanlig å kombinere bistand og evangelisering

Professor Helje Kringlebotn Sødal ved Institutt for religion, filosofi og historie på Universitetet i Agder forteller at mange moderne misjonærer kombinerer det å fortelle om kristendommen med bistandsarbeid.

– For eksempel innen helse og utdanning. Noen er det som kalles «teltmakermisjonærer». Det betyr at de har en vanlig jobb og bruker fritiden til å evangelisere, sier hun.

Norge har i mange år sendt ut misjonærer gjennom ulike frivillige misjonsorgansiasjoner eller menigheter. De fleste misjonsorganisasjonene har tilhørighet i Den norske kirke, som har misjonærer og bistandsarbeidere i tjeneste i Asia, Afrika og Latin-Amerika. Men ifølge Sødal man ikke ha en slik tilhørighet for å være misjonær.

– Tradisjonelt har det vært kirkesamfunn eller misjonsorganisasjoner som har sendt ut misjonærer, lønnet dem og koordinert misjonsvirksomheten i et område. Men i dag finnes det også misjonærer som reiser ut på egen hånd, og som for eksempel blir støttet økonomisk av venner og familie.

– Før var det å være misjonær ofte regnet som en oppgave som varte livet ut. Det var dyrt og vanskelig å reise til andre verdensdeler, og misjonærene kom sjeldent hjem. Nå er situasjonen en annen, og det er mulig å være misjonær for en kort eller lang periode, sier hun.

LES OGSÅ: Hun er kristen, han er ateist

STORTRIVES: Esther og Leo har fått mange gode venner i sitt nye hjemland. Foto: Privat
STORTRIVES: Esther og Leo har fått mange gode venner i sitt nye hjemland. Foto: Privat Vis mer

Elsker sitt nye hjemland

Linda har stort sett med seg barna hele dagene, men de har fått mange lokale venner og trives godt i sitt nye hjemland.

– Vi hadde noen betenkeligheter med å flytte hit med så små barn, da trafikksikkerheten og sikkerhet generelt jo ikke har samme standard som i Norge. Men samtidig syntes vi det var flere fordeler med det; lærer seg å kjenne andre kulturer, se hvilken virkelighet andre mennesker lever i som ikke er så heldige å ha blitt født i Norge, lære seg å snakke andre språk. Barna snakker flytende engelsk, og lærer seg stadig mer swahili.

– Det største offeret var definitivt å flytte så langt vekk fra familien, men heldigvis gjør dagens teknologi det enkelt å holde kontakt, og familie har vært på besøk flere ganger.

– Da vi var i Norge i fem uker i vår, tok det kun et par uker før Esther sa at hun var ferdig med å besøke Norge, nå ville hun hjem til vennene sine, smiler Linda.

– De elsker også det varme været, og å av og til dra på stranda og i bassenget for å svømme. Det er også en utrolig stor glede for oss at vi får brukt mye mer tid sammen med barna våre enn den gjennomsnittlige nordmann får.

LES OGSÅ: Merete (36) har reist mer enn de fleste, og besøkt nesten 60 land

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: