SMERTELINDRING OG FØDSEL: Du har flere valg. Foto: Shutterstock.com ©
SMERTELINDRING OG FØDSEL: Du har flere valg. Foto: Shutterstock.com © Vis mer

Smertelindring ved fødsel

En fødsel er noe av det største man kan oppleve i livet, men det er også en smertefull opplevelse. Det er mye en kan gjøre for å redusere disse smertene.

 Her kan du lese om de ulike smertestillende midlene som kan benyttes under en fødsel.

En avslappet og forberedt fødekvinne har mindre vondt!

De fleste er enige om at en god forberedelse til fødselen kan være den beste smertelindring. At en vet hva en går til, og at en føler seg trygg og godt tatt vare på under fødselen, er svært viktig. Angst og anspenthet forsterker smertene gjennom at kroppens produksjon av adrenalin øker. Dette reduserer kroppens frigjøring av endorfiner - kroppens eget smertestillende middel.

Hvorfor er en fødsel så smertefull?

Fødselen inndeles i tre hovedfaser: åpningsfasen, utdrivningsfasen og
etterbyrden.

  • Åpningsfasen er den tiden da riene sørger for at mormunnen
    åpner seg.
  • Utdrivningsfasen betegner den perioden da barnet fødes.
  • Etterbyrden er fødselen av morkaken.

Riene skyldes at livmoren trekker seg sammen (krampeaktige smerter fra livmor-muskelen). Dette er nødvendig for å få åpnet mormunnen. Mormunnen er åpningen ut fra livmoren. Under svangerskapet er mormunnen lukket. Livmorhalsen er normalt 2-3 cm lang og åpningen er bare noen millimeter i diameter.

I den første fasen av fødselen, åpningsfasen, fører riene til at livmorhalsen etter hvert blir kortere og videre. Når diameteren på det som var livmorhalsen, er ca. 10 cm, betegnes mormunnen som åpen.
Ofte er smertene sterkest mot slutten av åpningsfasen, mens livmormunnen er i ferd med å utvide seg.

Best uten smertestillende midler?

Mange mener at å føde uten bruk av smertestillende medisiner, er det beste. Kvinnen får på denne måten et mye mer bevisst forhold til det som skjer, og kan da være mer aktiv under selve fødselen. I enkelte tilfeller vil det likevel være bedre å bruke smertestillende midler. Dette gjelder bl.a. langvarige fødsler og fødsler hvor smertene er spesielt sterke. Et sterkt fokus på andre ting enn smerten kan hjelpe.

Varme i ulike former kan hjelpe. Et varmt bad eller dusj, massage med oljer man blir varm av, varmeflasker eller varm klut på steder der det gjør vondt, alt dette kan ha god effekt. Det er ikke økt fare for infeksjon knyttet til bad før/under fødselen.

Ta med seg ledsager som kan gi "en hånd å holde i", og kanskje litt massasje? Ledsageren trenger ikke være barnefar, det kan like godt være en god venn eller et familiemedlem - det viktige er at det er en person som kan gi trygghet, oppmuntring og støtte under fødselen.

Hva påvirker smerteopplevelsen?

Flere forhold påvirker smerteopplevelsen:

  • Kvinnens fysiske og psykiske tilstand ved fødselens begynnelse
  • Kvinnens smerteterskel (NB - det er ikke uvanlig at kvinner med "lav
    smerteterskel" i det daglige liv, tåler fødselssmertene godt!)
  • Rienes intensitet
  • Fosterets stilling og størrelse
  • Fødselens varighet

Medisinsk smertelindring

Det rådet som oftest gis, er å prøve uten smertestillende/bedøvelse, men det er en stor fordel å vite hva en har å velge mellom dersom bedøvelse skulle bli nødvendig. Hvilke tilbud som er tilgjengelige ved de ulike fødselsavdelingene/fødestuene varierer. Dette er noe du kan spørre jordmor
om.

Å måtte ty til et smertestillende middel er ikke et nederlag, selv om man i utgangspunktet kanskje var fast bestemt på å gjennomføre fødselen uten. Hvis smertene blir for sterke, fører dette til at man puster for fort, noe som er uheldig både for mor og barn. Mor kan også bli kvalm av sterke smerter.

ULIKE TYPER MEDISINSK SMERTELINDRING

  • Epidural smertelindring:
    settes inn i ryggsøylen og som gir utmerket smertelindring i både åpningsfasen og i utdrivingsfasen. Ulempen er at denne typen bedøvelse bør gis av anestesilege, og den er derfor ikke tilgjengelig til enhver tid på alle fødeavdelinger.

    Epidural kan gis når fødselen er kommet i gang. Det tar 10-15 minutter før den begynner å virke. En ulempe med epiduralbedøvelse er at sammentrekningene i livmoren blir svakere, noe som igjen kan føre til at fødselen tar lengre tid enn nødvendig. Akkurat det kan være like anstrengende for den fødende som de smertene en ville hatt uten bedøvelsen. Den fødende klarer ikke presse like godt ved bruk av denne bedøvelsen. Det
    øker sannsynligheten for at vakuum eller tang må benyttes for å hjelpe barnet ut.

    SE VIDEO: Slik settes epidural
  • Lystgass:
    Pustes inn gjennom en maske. Gassen gjør deg mer avslappet, samt at den reduserer smerten under riene. En fin ting med lystgass er at den virker hurtig, og at virkningen avtar tilsvarende hurtig. Det beste er derfor å puste inn lystgass like før og under riene. Brukt riktig har lystgass ingen vesentlige bivirkninger - den påvirker ikke barnet og forlenger heller ikke fødselen.
  • Morfin/Petidin
    gis som sprøyte i muskulaturen eller direkte i blodåren. I den senere tid har en blitt oppmerksom på at disse midlene først og fremst virker beroligende og sløvende, og ikke demper smerten. Preparatet gis når riene blir smertefulle fordi virkningen kommer raskt. Morfin/petidin kan kombineres med lystgass.
    Morfin/petidin bør ikke gis ved for tidlig fødsel, og heller ikke når
    fødselen er nært forestående. Det skyldes at barnet også får i seg disse stoffene, og det fører til at barnet verken puster eller suger så godt som det bør. Dersom barnet er påvirket av disse smertestillende midlene når det blir født, kan lege/jordmor gi barnet en sprøyte med "motgift" om det er nødvendig
  • Nerveblokade/("puendalbolkade")
    Dette er en bedøvelse som settes med sprøyte på to steder rundt vagina. Den virker som en lokalbedøvelse og gjør dermed at en kjenner mindre av presset
    fra barnets hode. Denne type bedøvelse er særlig nyttig ved tang-, vakuum- og seteforløsning, og hvis større rifter må sys. Ulempen ved denne typen bedøvelse er at det blir vanskeligere å kjenne når en skal presse, samt at riene kan hemmes eller stanse opp.
  • Lokalbedøvelse:
    Brukes om mor har fått rifter etter fødselen som må sys.
  • Beroligende midler:
    Brukes i sjeldne tilfeller om mor er svært engstelig og urolig.

ANDRE MIDLER:
Disse metodene er uten kjente komplikasjoner eller bivirkninger, men er uegnede ved langvarige og sterke smerter:

  • Saltvannspampler
    Kan virke smertestillende i åpningsfasen. Det sprøytes en liten mengde sterilt vann (ev.
    saltvann) like under huden fire plasser på ryggen, dette er tenkt å
    stimulere kroppens produksjon av smertelindrende stoffer (endorfiner).
  • Transkutan elektrisk nervestimulering (TENS)
    Elektrisk stimuli som kan motvirke ryggsmerter. 4 gummiplater festes på nederste del av ryggen. Gjennom å sende svake
    elektriske stimuli gjennom disse kan det oppnås en viss smertelindring,
    spesielt i første del av åpningsfasen. Den fødende styrer selv tilførselen
    av de elektriske stimuli ved å trykke på en knapp når rien starter. TENS er
    lite brukt i Norge, grunnet manglende bevis for effekten av denne metoden.
  • Akupunktur
    Blir stadig mer brukt under fødsler, men ikke alle fødestuer/-avdelinger kan
    tilby denne formen for smertelindring. Enkelte kvinner velger å ha med seg
    sin "egen" akupunktør til fødselen. Jordmor eller lege som er trenet i
    akupunktur, kan gi tilbud om både beroligende nåler og smertestillende
    nåler. Selv om det også her mangler vitenskaplig dokumentasjon, er det på det rene at mange fødekvinner har blitt hjulpet av dette! Les mer om akupunktur
 
 

Artikkelen er skrevet av sykepleier Elisabeth Lofthus,
gjennomlesing og rådgivning av jordmor Marie Svedberg.
Kilder:
Interaktiv Legehåndbok - pasientinformasjon.
Medisinsk ordbok 1994.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: