Norge er rystet av en ufattelig katastrofe der mange mennesker har mistet livet i terrorangrep. Vi voksne snakker mye om det som har skjedd og TV sender kontinuerlige nyhetssendinger og reportasjer om det som har skjedd. Barna trenger voksne som kan vise omsorg, tilpasse informasjon, men også skjerme dem.

Barn får med seg det som har skjedd gjennom TV, internett og annen media. Utgangspunktet for å ivareta barn, er å akseptere at det på lik linje med voksne har behov for å vite hva som har skjedd, men få dette formidlet på en måte som er tilpasset dets modenhet.

Barneombudets 5 tommelfingerregler for hvordan du møter barna:

1. Vær åpen for barns spørsmål om hva som har skjedd. Det kan være om hvem som kan ha begått en slik grusom handling og hvorfor de gjorde det, og hvilke konsekvenser hendelsen kan få. 
2. Svar ærlig og sannferdig på spørsmålene, men på en måte som er tilpasset barnets alder. Konsentrer svarene om det barnet faktisk spør om. Ikke si ting som er usant for å skjerme barnet, men det er ikke alltid nødvendig å fortelle alt. Det kan være aktuelt å skjerme barn mot sterke bilder i mediene for å motvirke at barn mottar inntrykk de ikke klarer å bearbeide. 
3. Vær oppmerksom på barnas følelsesmessige reaksjoner. De kan bli redde, engstelige, sinte eller triste, og da er det viktig for dem at de voksne forstår hvordan de har det. Unngå å spørre barn om hva de føler. Si heller noe om at du synes barnet virker trist eller engstelig hvis du faktisk synes det, eller snakk litt generelt om hvordan det er naturlig å reagere på en slik hendelse. La dem få anledning til å fortelle om sine føleser hvis de vil, men prøv å unngå å gi dem inntrykk av at de skulle følt mer enn de gjør. 
4. Jo nærmere barnet står de som er rammet, jo mer sannsynlig er det at de har behov for snakke om det. Barn må også få lov til å føle at en dramatisk hendelse ikke angår dem så mye, dersom de ikke kjente noen av de som er berørt. 
5. Barn snakker gjerne om slikt i små porsjoner av gangen. Så tar de kanskje det de har fått vite med seg i leken sin og bearbeider det videre gjennom der. Lek fungerer for barn som språk gjør for voksne. Det er et redskap for å bearbeide og mestre erfaringer. Det er altså ikke noe å bekymre seg over i utgangspunktet at de dramatiske hendelsen dukker opp i barns lek. Tvert i mot, dette er sunt og naturlig.

Faresignaler

Barneombudet skriver også på sine nettsider at noen barn kan berøres mer av hendelsen enn andre, og reagere så sterkt at de får vanskeligheter i etterkant. De viktigste signalene på dette er: