På Vollebekk i Oslo åpnet OBOS for ett år siden en boligblokk litt utenom det vanlige.
Boligprosjektet «OBOS Living lab» blir beskrevet som et levende laboratorium over seks etasjer, hvor OBOS sammen med beboerne utforsker fremtidens boformer.
Det hele dreier seg om en moderne kollektiv boform, nærmere bestemt et co-living-konsept hvor beboerne har sine private boarealer, men har tilbud om et fellesskap og fellesarealer.
Første etasje er selve grunnstammen i det sosiale fellesskapet, da det her finnes et felles kjøkken, vaskeri, stue og en innvendig hage. I tillegg har beboerne tilgang til en felles takterrasse på toppen av bygget. Andre etasje i blokka har åtte boenheter og minner om et tradisjonelt bokollektiv, hvor beboerne deler kjøkken og storstue. De fleste har et privat bad, bortsett fra tre som deler.
Tredje etasje er leiligheter med fleksible planløsninger, fordi vegger kan flyttes og tilpasses etter behov, mens man i fjerde, femte og sjette etasje finner vanlige leiligheter.
- Jeg var ensom og savnet et fellesskap
Føles som et hjem
Elisabeth Farrensteiner (41) som sammen med datteren Lilly (6) bor i fjerde etasje, beskriver det hele som et «work in progress».
– Bygget er veldig fint designet, med bærekraftige og vakre materialer. Fellesområdene er laget som et hjemmemiljø, bare større og mer åpent. Selv om det er stort har de klart å gjøre det koselig slik at man har lyst til å tilbringe tid der nede, det føles som et hjem, sier hun.
– Men hvordan fellesområdet skal deles opp i ulike soner og hvordan vi skal bruke dem, har blitt endret underveis. Vi har jevnlige workshops med OBOS hvor gir tilbakemelding om hvordan vi synes ting er og hvordan de bør være. Denne informasjonen bruker de for å forstå hvordan de kan tilrettelegge fremtidige hjem, sier hun.
For Elisabeth, som opprinnelig kommer fra Sverige, var det nettopp tilbudet om et sosialt fellesskap som lokket henne til Living Lab.
– Som alenemor med all familie i Sverige, ønsket jeg meg et fellesskap både for meg selv og for datteren min. Jeg trivdes svært godt der jeg bodde tidligere også, men man blir jo bedre kjent med naboene sine når man bor slik.
– Selv om jeg får dekket mye av det sosiale behovet mitt gjennom jobben, synes jeg dette er en fin boform for å motvirke ensomhet.
Arrangerer fellesmiddager og fredagspils
For å oppmuntre til sosial kontakt mellom beboerne ble det opprettet egne grupper for ulike interesser, som kunst, turer og matlaging.
Fellesaktivitetene har imidlertid blitt mer spontane med tiden og i dag er det kjøkkengruppa som er mest aktiv. Det inviteres til middager og lunsjer i felleskjøkkenet og snart skal beboerne ha felles «jule/vinterbord» med mat fra ulike kulturer.
I fellesområdet finnes det store skjermer hvor man kan møtes for å se filmer eller sportsbegivenheter, og på fredager er det fast fredagspils.
Alle beboerne har tilgang til en app hvor de kan kommunisere med hverandre, booke gjesteleiligheten eller booke deler av fellesarealet til bursdager og andre arrangementer.
– Det jeg synes er deilig med dette, er at det er lav terskel for å delta. Noen fredager går jeg ned etter at datteren min har lagt seg og bare henger litt med de andre. Som alenemor kommer man seg jo ikke så veldig ofte ut, så da er det skjønt å kunne sosialisere uten å gå ut av huset, sier Elisabeth.
– Samtidig er det ikke slik at jeg må ut å gjøre ting og være sosial hele tiden, om jeg ikke ønsker det. Jeg tror derfor dette er en boform som passer både for introverte og mer ekstroverte personligheter.
Paula bor på 13 kvm, uten strøm og innlagt vann
Bestevennen bor i samme bygg
Datteren Lilly stortrives også i det «levende laboratoriumet», hvor hun har vært så heldig å få en bestevenn.
– Hun har sin beste kompis, som hun fikk etter at vi flyttet hit, bare to etasjer opp. De er rundt omkring i fellesområdene og hjemme hos hverandre hele tiden. I sommer brukte vi også takterrassen en god del, fordi vi hadde et oppblåsbart badebasseng. En fordel med fellesområdet er at det er god plass, slik at små barn kan springe rundt. De som bor i de mindre enhetene, bruker derfor fellesområdet ganske aktivt.
– Selv om jeg selv ikke bruker fellesområdene hver eneste dag, opplever jeg at jeg har fått et helt annet forhold til de som bor her enn man får til vanlige naboer. Man slår jo alltid av en prat når man møtes og blir gjerne stående lengre enn man kanskje vanligvis ville ha gjort.
Viktig å ha gode treffpunkter
I dag bor det i overkant av 50 personer i alderen null til 67 år i dette boligkomplekset. Blant disse er det aleneboende med og uten barn, par og barnefamilier, med ulik bakgrunn.
OBOS har foretatt undersøkelser blant beboerne for å finne ut hva som er viktig for dem når det gjelder å bo i et slikt fellesskap. En ting som trekkes frem, er behovet for gode treffpunkter.
– Å kunne samles rundt felles interesser og møteplasser som å gå tur, lage middag eller drikke ettermiddagskaffe på tvers av alder, kultur og familiesituasjon, fremheves som positivt og noe de ønsker å være en del av, sier Ingemund Skålnes, daglig leder i OBOS Living Lab.
– Det å ha muligheten til å møte naboene sine jevnlig fyller et behov for sosialisering i det dagligdagse, og gir grobunn til å etablere flere dype relasjoner som man ofte kan savne, men det må ikke oppleves forpliktende.
Klare regler, fokus på renhold og enighet om bruken av fellesrommene, må også være på plass for at en slik boform skal fungere godt.
– Tydelige bruksområder i fellesrom er viktig å ha for å kunne møte naboene uten å ha en avtale. Det er de tilfeldige og uforpliktende møtene som gir verdi. I OBOS Living Lab har beboerne oppgitt at det er fellesvaskeriet og dagslyshagen som er de mest populære rommene, sier Skålnes.
To søstre, fem barn - ett hus
Økt interesse for alternative boformer
Ifølge Solvår Wågø, forskningsleder ved SINTEF, har interessen for alternative boformer økt de siste årene. Mer ensomhet er en av årsakene til dette.
– Flere bor alene og noen føler seg ensomme. Mange kan ha et ønske om å bo sammen med andre. Behovet har også oppstått fordi flere faller utenfor boligmarkedet av økonomiske årsaker. Samtidig er det flere som ønsker seg et mer miljøvennlig liv og et liv der man har råd og tid til å leve bedre, sier hun.
– Det er mange ulike nivåer av deling og nye boformer som nå testes ut gjennom nye måter å bo på. For eksempel Nærbyen 24/7 i Trondheim, Vindmøllebakken i Stavanger, Obos Living Lab og Fyrstikkbakken 14 i Oslo, for å nevne noen. Vi heier på fremoverlente kommuner, utbyggere og eiendomsaktører som ser at dette kan være en framtidig boform for flere, og et viktig bidrag for en mer bærekraftig bolig- og byutvikling, sier hun.
Et uforpliktende bofellesskap
Mens man i tradisjonelle bokollektiver deler flere arealer og oppgaver som middagslaging og barnepass, er co-living basert på selvstendighet i et fellesskap med andre.
Det er altså mer uforpliktende, og man kan velge å delta så mye eller så lite som man ønsker. Co-living har ifølge Wågø flere positive ringvirkninger.
– Boformer som legger til rette for deling, sosial inkludering, redusert forbruk, mindre utslipp og boutgifter som ikke spiser opp en stor del av nettoinntekten til husholdningen, er et fortrinn både for den enkelte husholdning og for fellesskapet, sier hun.
– Erfaringer fra et par co-living boligområder; Villa Holmboe i Tromsø og Vindmøllebakken i Stavanger, under eksempelvis pandemien, er at beboerne dannet kohorter. Det ble arrangert utekonserter og allsang i fellesarealene, og den ensomheten som mange aleneboende ellers opplevde, ble til en viss grad dempet.
Camilla bor sammen med kjæresten, og eksen
