Veiing på skolen

Sønnen (13) sliter fortsatt etter skoleveiingen i tredjeklasse

- Han er normalvektig, men hvis han føler at han har spist for mye, kompenserer han med fysisk aktivitet.

VEIING PÅ SKOLEN: Moren KK har snakket med bekymrer seg over sønnens forhold til vekt og fysisk aktivitet, etter at fokuset på veiing ble så stort i tredje klasse. ILLUSTRASJONSFOTO: NTB
VEIING PÅ SKOLEN: Moren KK har snakket med bekymrer seg over sønnens forhold til vekt og fysisk aktivitet, etter at fokuset på veiing ble så stort i tredje klasse. ILLUSTRASJONSFOTO: NTB Vis mer
Publisert

I Norge har det i flere år vært vanlig å veie norske skolebarn ved skolestart, i tredje og i åttende klasse. En mor KK har snakket med, mener at dette er en avleggs praksis som hennes 13 år gamle sønn har blitt veldig negativt påvirket av.

Hun forteller at det hele startet i tredje klasse, da hun etter skoleveiingen fikk et brev fra skolen i posten. Her ble hun informert om at sønnen hennes var overvektig og hun ble innkalt til møte med helsesykepleier for å diskutere tiltak og for å få kostholdstips.

– Først tenkte jeg at dette sikkert var et brev mange andre også hadde fått, fordi han jo ikke var synlig overvektig. Jeg spurte derfor litt rundt hos andre foreldre, men ingen hadde fått dette brevet. Det hele overrasket meg veldig, men jeg møtte allikevel opp til et møte med helsesykepleier.

– Jeg forklarte henne at jeg vet hvordan jeg lager sunn mat og at jeg sånn sett ikke behøvde noen kostholdsråd. Jeg er selv ikke overvektig i det hele tatt og vet godt hva som er bra for kroppen og ikke, sier hun.

Følte hun måtte godta kontrollveiinger

Helsesykepleieren foreslår at sønnen skal følges opp med ekstra veiinger på skolen. Målet er at han skal holde vekten sin, slik at han blir mer «normal» etter hvert som han vokser i høyden.

Moren forteller at hun på det tidspunktet var i en posisjon hvor hun følte at hun måtte si ja til ekstra veiing. Personlige utfordringer hadde ført til at sønnen hadde hatt et ganske vanskelig år. Moren mener dette kan være en årsak til vektøkningen, men at det også hadde en sammenheng med at veksten hans i noen måneder stoppet litt opp.

– Han er en gutt som gjerne vokser i rykk og napp, og det viste seg at han ikke hadde vokst så mye i høyden. For meg så han litt rund og god ut, men jeg ble svært overrasket over å høre at han var overvektig da han tidligere alltid har vært tynn, sier hun.

Ble veid annenhver måned

Det neste året blir sønnen veid på skolen, med to til tre måneders mellomrom. Han vokser i høyden og holder vekten som planlagt, og etter ett år får moren beskjed om at veiing ikke lenger er nødvendig.

Moren forteller at hun i denne perioden ikke gjorde særlige endringer i kosten hans, men at hun var litt mer påpasselig med å redusere sukker.

– Maten vi spiste var i utgangspunktet helt vanlig mat og han fikk fortsatt godteri på lørdager. Han har alltid vært en fysisk aktiv gutt som går på forskjellige aktiviteter etter skolen og vi jogger ofte sammen, sier hun.

Moren forteller at kontrollveiingene har satt et varig preg på sønnens forhold til vekt og fysisk aktivitet, og hun bekymrer seg for hvordan dette kan utvikle seg videre.

– Han gikk jo bare i tredjeklasse og skjønte ikke så mye av det den gangen, annet enn at han ble veid oftere enn alle andre. Men i ettertid har han blitt veldig opptatt av kroppsmasseindeksen sin og tabellen han ble forevist den gangen. Hvis han føler at han har spist for mye, kompenserer han det med ekstra fysisk aktivitet.

Forbereder seg på neste skoleveiing

Til høsten begynner han på ungdomsskolen og i åttende klasse er det tid for veiing igjen, noe sønnen ifølge moren er veldig bevisst på.

– Jeg har valgt å ikke ha vekt her hjemme, fordi jeg selv har slitt litt med spiseforstyrrelser tidligere og fordi jeg ikke er interessert i at han skal veie seg selv hele tiden. Men for et par uker siden fikk jeg høre at han hadde veid seg hos en venn, regnet ut kroppsmasseindeksen sin og funnet ut at han var normal.

– Dette med å være i normalkategorien, som han lærte om den gangen, er han veldig opptatt av. Bare navnet i seg selv tilsier at alt annet er unormalt.

I ettertid synes hun måten skolen angrep situasjonen på var feil og at overvekt hos barn bør behandles med helt andre metoder.

– For det første synes jeg at dette med å veie dem på skolen er en veldig avleggs praksis. Men når de først skulle veie, synes jeg de kunne gjort ting på en annen måte. Dersom et barn plutselig går mye opp i vekt kan det være en grunn til det.

– Jeg synes de kunne utsatt disse kontrollveiingene til vi fikk kontroll på de andre utfordringene han hadde, så hadde det kanskje rettet seg av seg selv. Totalpakka av veiingene og de andre problemene ble helt enorm, sier hun.

Viktig verktøy for å følge utviklingen

Ifølge NRK viser flere studier at veiing, måling og fokus på vekt ikke hjelper mot fedme blant barn og unge. Tvert imot, det å bli stemplet som overvektig i ung alder kan ifølge enkelte eksperter øke risikoen for mentale problemer, depresjon og spiseforstyrrelser.

Divisjonsdirektør Linda Granlund i Helsedirektoratet sier til KK at det å veie barn er et viktig verktøy for å følge med på barns utvikling over tid.

Gjennom å veie barn, kan man tidlig fange opp personer som har utfordringer og som står i fare for å utvikle undervekt, overvekt eller fedme. Det bidrar også til å oppdage barn med underliggende sykdom som trenger henvisning og behandling.

– Regelmessige helseundersøkelser med målinger av høyde og vekt gir informasjon om barns vekst, trivsel, helse og ernæringstilstand, og bidrar til å avdekke vekstavvik eller mistanke om sykdom som krever oppfølging eller henvisning, sier hun.

– Under veiing og måling kan helsesykepleier også observere mye annet, som for eksempel selvskading, sykdom, omsorgssvikt og trivsel. Ingen målinger alene gir slike avdekninger, men sammen med andre observasjoner vil man kunne avdekke sykdom og andre forhold som krever tiltak.

Fedme er en betydelig helseutfordring og to norske studier, Ung-HUNT4 og Barnevekststudien, viser at nærmere en av fem unge i Norge enten har overvekt eller fedme. Forskningen er også entydig på at det er viktig å oppdage overvekten tidlig, slik at man kan snu en eventuell utvikling av overvekt mens barnet er lite og overvekten er liten.

SENSITIVT TEMA: Det er ifølge Linda Granlund i Helsedirektoratet viktig at helsestasjon- og skolehelsetjenesten formidler budskap om overvekt på en respektfull måte. FOTO: Finn Oluf Nyquist/Helsedirektoratet
SENSITIVT TEMA: Det er ifølge Linda Granlund i Helsedirektoratet viktig at helsestasjon- og skolehelsetjenesten formidler budskap om overvekt på en respektfull måte. FOTO: Finn Oluf Nyquist/Helsedirektoratet Vis mer

Må ha en respektfull tilnærming

Å formidle budskap om overvekt og fedme er et sensitivt tema som kan være utfordrende. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten tilstreber ifølge Granlund at barn og unge utvikler et positivt selvbilde, og ivaretar foreldres behov for råd og veiledning knyttet til barnas vekst og utvikling.

– I et slikt møte er det viktig at fagpersonen har en respektfull, ydmyk og spørrende tilnærming. Det er også viktig å finne ut av om familien ønsker hjelp, hva den ønsker hjelp til og hva slags følelser og bekymringer de har knyttet til overvekt.

– Helsedirektoratet har tydeliggjort, og vil fortsette arbeidet med å tydeliggjøre, praksis for veiing og måling og hvordan resultat skal formidles i Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

Vanlig å kalle inn til samtale

Ved overvekt skal foreldre og eventuelt barnet/ungdommen kalles inn til en kartleggings- og veiledningssamtale. Dersom foreldrene eller ungdommen ønsker det, bør de tilbys oppfølging.

Det kan være naturlig å samarbeide med andre instanser, som for eksempel fastlegen, men det finnes ifølge Granlund ikke et fasitsvar på hvordan oppfølgingen skal foregå da den må tilpasses den enkelte.

– Hvordan vi veier, måler og kommuniserer om overvekt og fedme er veldig viktig. Det er et økt fokus i fagmiljøer innen overvekt og fedme på hvordan adressere stigma og skam, og hvordan helsepersonell kan gjøre dette på en best mulig måte, sier hun.

– Helsedirektoratet har identifisert behovet for å adressere hvordan tematikk om overvekt og fedme tas opp i en klinisk setting og hvordan stigma vedrørende denne tematikken også må tas hensyn til i en pasient/bruker- og helsepersonell-relasjon. Dette vil vi arbeide mer med i oppdateringen av vår retningslinje (Nasjonal faglig retningslinjen for forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge).

– Koronapandemien har ført til at svømmehaller, treningssenter og organiserte treninger har vært stengt. I tillegg har vi alle blitt bedt om å holde oss mest mulig hjemme. Hvordan tenker dere at dette vil slå ut på barns vekt, og vil det være riktig å fortsette veiing i skolen på bakgrunn av dette?

– Vi har ikke noe grunnlag per i dag for å si noe om koronapandemien har påvirket barns vekt på gruppenivå. Vi mener at det fortsatt er riktig å fortsette med veiing i helsestasjons- og skolehelsetjenesten slik som begrunnet over, svarer Granlund.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer