UNGDOM OG SPILLAVHENGIGHET: Sønnens spillavhengighet har gitt «Tove» mange søvnløse netter og fortvilte stunder. ILLUSTRASJONSFOTO: NTB Scanpix
UNGDOM OG SPILLAVHENGIGHET: Sønnens spillavhengighet har gitt «Tove» mange søvnløse netter og fortvilte stunder. ILLUSTRASJONSFOTO: NTB Scanpix Vis mer

Ungdom og spilleavhengighet:

Sønnen skulket skolen og satt hjemme og gamblet på nett

Mens moren var på ferie, skulket «Jørgen» skolen og tilbrakte så godt som hver eneste våkne time foran PC-en. Samme vår mistet han vitnemålet.

– Jeg kommer til å ha kontroll på ham så lenge jeg kan, men nå når han er 22 år, er det begrenset hvor mye jeg kan blande meg inn. Jeg har fortsatt tilgang til kontoen hans, men unngår helst å se på den, forteller «Tove».

For tre-fire år siden oppdaget tobarnsmoren at sønnen «Jørgen» var spillavhengig og at han hadde spilt pengespill på nettet siden han var 18 år gammel. Tove, som ønsker å fortelle sin historie anonymt av hensyn til familien, sier sønnens problemer har hatt stor innvirkning på hverdagen hennes og gitt henne mange søvnløse netter og fortvilte stunder.

Det antas at rundt 35.000 nordmenn har avhengighetsproblemer med gambling og pengespill. Jørgens spilling på ulike kasinonettsteder begynte allerede da han gikk det siste året på videregående skole. Det skulle riktignok ta litt tid før konsekvensene av gamblingen for alvor viste seg for moren.

– Han hadde en bankkonto som jeg hadde tilgang til og da jeg oppdaget at det gikk veldig mye penger ut av kontoen til steder jeg ikke kjente, konfronterte jeg ham med det. Den første gangen bagatelliserte han det og sa at han bare hadde spilt noen få ganger og at det ikke var noe å bekymre seg over. Jeg valgte å tro på ham, forteller Tove.

Skulket skolen for å spille pengespill på nett

I ettertid skulle det imidlertid vise seg at sønnens gambling var langt mer omfattende enn han selv ga uttrykk for. Etter den første konfrontasjonen fortsatte han å spille i skjul og han kunne spille et helt døgn i strekk mens moren var på reise i forbindelse med jobb.

Spillingen gikk også kraftig ut over skolegangen. Mens moren var på en fire uker lang ferie, skulket Jørgen skolen og tilbrakte så godt som hver eneste våkne time foran PC-en. Det hele ble først oppdaget da han samme vår ikke kunne få vitnemål på grunn av høyt fravær.

Jørgen lovet atter en gang å slutte med spillingen og fikk seg en fulltidsjobb mens han ventet på å komme inn i militæret. Selv om mesteparten av pengene gikk med til spilling, klarte han å holde seg flytende. Men da han flyttet hjemmefra for å være i militæret, eskalerte problemene.

– Han visste ikke at jeg fortsatt hadde tilgang til kontoen hans og at jeg kunne se hva han brukte pengene på. Da jeg så pengesummene som rullet ut av kontoen, skjønte jeg at dette var noe mer alvorlig enn bare et ungdomsopprør, sier Tove.

– Jeg sov dårlig i perioden han spilte. Det slet veldig på meg og jeg ble deprimert. Jeg var fortvilt og tenkte mye på hvordan det skulle gå med ham dersom han ikke klarte å stoppe. Ville det ende opp med forbrytelser for å skaffe penger, på samme måte som med enkelte narkomane?

LES OGSÅ: Spillavhengighet har mange likhetstrekk med alkoholisme og andre avhengigheter

Mente problemene ikke var store nok

Det var nå åpenbart for Tove at sønnen hadde kommet inn i noe han trengte hjelp for å komme seg ut av. For å hjelpe sønnen tvang hun ham derfor med seg til fastlegen. Her ble hun møtt med en respons som overrasket henne.

– Vi fikk beskjed om at hun ikke kunne henvise ham videre til spesialister som jobber med spillavhengighet, fordi han ikke hadde spillegjeld! Det synes jeg er et dårlig argument da man skulle tro at det var viktig å hjelpe ungdom å komme ut av disse problemene før de opparbeider seg mye gjeld.

– Det ble i stedet avtalt at han skulle gå i en slags terapi hos henne fordi hun også hadde jobbet en del med spillavhengighet tidligere. Men han gikk bare til henne et par ganger før det hele rant ut sanden.

Redd for tilbakefall

Det Tove ikke visste på dette tidspunktet, var at sønnen faktisk hadde opparbeidet seg en spillegjeld på cirka 40 000 kroner. Til tross for alle lovnadene klarte ikke Jørgen å slutte å spille, noe som slet ham ut mentalt.

På nyåret møtte han veggen etter å ha brukt jula til å spille – i en hel uke hadde han knapt sovet i et forsøk på å vinne tilbake tapte penger. Han var tappet for energi og veldig deprimert.

Vendepunktet kom da han i januar tok kontakt med en nettverksgruppe for spillavhengige i regi av foreningen Spillavhengighet Norge. Gjennom å få en fast kontaktperson som han kan ringe når han måtte trenge støtte, samt å delta på gruppemøter med andre spilleavhengige, har han nå vært spillefri i cirka fem måneder.

Tove er optimistisk med tanke på fremtiden, men sier hun aldri kan utelukke at sønnen vil få et tilbakefall.

– Jeg har bestemt meg for å stole på ham, selv om det blir en grusom nedtur hvis det viser seg at han spiller igjen. Men jeg har vært nødt til å gi ham tilliten for å ikke gå rundt og være evig redd for at noe skal skje. Da sliter du deg selv ut.

SPILLAVHENGIGHET: «Tove» snakker ut om sønnens spillavhengighet, som gikk hardt utover skolen. ILLUSTRASJONSFOTO: NTB Scanpix
SPILLAVHENGIGHET: «Tove» snakker ut om sønnens spillavhengighet, som gikk hardt utover skolen. ILLUSTRASJONSFOTO: NTB Scanpix Vis mer

LES OGSÅ: F-faktoren som øker risikoen for å bli avhengig

Påvirker de pårørendes psykiske og fysiske helse

Helsedirektoratet kom nylig med en rapport som beskriver hvordan pårørende til en med spilleproblemer opplever hverdagslivet og hvilken hjelp familiene har opplevd som nyttig.

Gjennom intervjuer med tolv pårørende kom det frem at familiene ikke bare strever med store økonomiske utfordringer, men at det også har påvirkning på de pårørendes psykiske og fysiske helse.

Plagene kunne dreie seg om ryggplager og smerter i kroppen, tap av søvn, utslitthet, bekymringstanker, uro og tristhet.

Noe av det som har vært aller tyngst for Tove, er tillitsbruddet mellom dem. – Jeg har oppdratt barna mine til å ikke lyve, så det var nok løgnen som slet mest på meg. Jeg stolte blindt på ham når han sa at han hadde sluttet å spille, men så viste det seg bare å være en bløff og at han lurte meg gang på gang.

– Jørgen er en veldig snill gutt og vi har alltid hatt et nært og godt forhold. Det var tøft å innse at han, av alle, skulle lyve meg rett opp i ansiktet gang på gang. Men det at han kunne se meg rett i øynene og lyve viser jo bare hvor sterk spilleavhengigheten er.

Hun har også selv stor nytte av å delta i gruppesamtaler, noen ganger sammen med sønnen og andre ganger i grupper kun for pårørende.

– Jeg har faktisk lært meg å beherske spillavhengigheten på en annen måte. I starten reagerte jeg med sinne, men nå møter jeg ham med forståelse og trøst. Jeg tror derfor at han vil tørre å fortelle det til meg dersom han skulle få et tilbakefall.

Reagerer på kjendiser som promoterer spilleselskap

Tove reagerer veldig på at det i dag reklameres så mye for gambling i alle mediekanaler og at så mange kjendiser har valgt å promoterer spilleselskap.

– Jeg fatter ikke at det er lovlig, da dette jo treffer mange unge mennesker som tiltrekkes av det. Myndighetene har forbud mot reklame for nikotin og alkohol, kanskje de også burde forby reklamering for gamling og heller advare mot det? At dette er veldig avhengighetsskapende er det ingen tvil om.

Hun forteller at det å holde seg borte fra spillingen har vært ekstra vanskelig for sønnen fordi han fortsatt blir bombardert med lokketilbud fra kasinoselskapene.

– Etter at han sluttet å spille haglet det inn med SMS-er og mail som tilbød gratisspill hvis han kom tilbake. Når du forsøker å slette deg hos de forskjellige selskapene spør de deg også om du er helt sikker og om du bare vil stenge deg selv ute i noen måneder. Det er lett å bli «headhuntet» tilbake og når du kommer tilbake vinner du veldig ofte en stor sum slik at du blir hektet igjen.

Hun tror gaming også kan være en innfallsport til spillavhengighet, da hun har inntrykk av at det for sønnen har vært mer fokus på selve spenningen enn pengene.

– Jørgen er en gutt som alltid har vært veldig glad i å spille dataspill og i oppveksten har vi hatt vansker med å regulere tidsbruken hans. Når barna blir sittende alene og spille i timevis, blir det lettere å falle inn i det.

Hun oppfordrer andre foreldre til å også være spesielt oppmerksom på symptomer som man ofte forbinder med annen avhengighet.

– Som forelder er man livredd for narkotika og veldig på vakt for det. Men signalene på spillavhengighet kan faktisk være litt de samme, mange får humørendringer og blir mer aggressive.

LES OGSÅ: Bør du hjelpe 20-åringen med lommepenger?

Tar opp lån for å hjelpe barna sine

Unni Bergsvenkerud er styremedlem i organisasjonen Spillavhengighet Norge og leder også samtalegrupper for spilleavhengige og pårørende. Hun kjenner godt til hvilken ekstrem stor påkjenning det kan være å være pårørende i en slik situasjon.

– Når spilleren har fortalt om problemet, er det ofte sånn at da har den tunge børen forlatt skuldrene til spiller og lagt seg hos den pårørende. Veldig mange pårørende tar på seg oppgaven om å hjelpe med økonomi og finne ut hva som finnes av behandling. Dette går ofte på bekostning av egen helse, sier hun.

Pårørende kan være partner, forelder, barn eller en annen som står den spillavhengige nær. Når det gjelder foreldre til barn med spillavhengighet, forteller Bergsvenkerud at noen strekker seg svært langt for å hjelpe barnet sitt – til tross for at det kan få enorme konsekvenser for dem selv.

– Foreldre bekymrer seg veldig for barna sine og vil alltid barnas beste. De vil at de skal ha det bra og skjønner ikke konsekvensene av hjelpen før det kanskje er for sent. De prøver å hjelpe så godt de kan og på den måten de tror er best.

– Mange gir penger til barna fordi de gjerne sier at de ikke har penger til mat. Det er også noen som tar opp lån eller bruker sparepenger for å betale ut gjeld slik at barna ikke skal miste for eksempel bolig eller bil.

– Når de da skjønner at pengene bare fortsetter å strømme ut til spill og de ikke føler at noe hjelper, blir de veldig fortvilet og vet ikke hva de skal gjøre. Vi anbefaler derfor aldri å betale ut gjeld, selv om det er barna det er snakk om. Ikke gi dem penger til mat, kjøp heller en pose med mat, råder hun.

– Noen foreldre tar over styringa av økonomien, men det kan oppleves som en ekstra belastning siden barna som oftest kommer og spør etter mer penger eller spør etter kortet sitt igjen. De vil jo helst ikke vise foreldrene hvor galt det egentlig er.

For at de pårørende skal kunne ta vare på de rundt seg, mener Bergsvenkerud at det er viktig at de også blir tatt vare på.

– Det finnes nesten ingen behandling for den pårørende i det offentlige helsesystemet. De kan få tilbud om psykologtimer, men det er ikke alltid det riktige for den enkelte. Den eneste hjelpen for mange er å få komme i en nettverksgruppe hvor de får sette ord på sin egen situasjon og får prate med andre som har vært i samme situasjon. Å få snakke med andre som skjønner hva du prater om, er for mange alfa og omega.

LES OGSÅ: Vi er mer avhengig av mobilen enn noen gang, noe som går hardt utover konsentrasjonen

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: