EKSTREM SØSKENSJALUSI: Søskensjalusi er helt normalt, men i enkelte familier kan det bli et stort problem. Foto: NTB Scanpix
EKSTREM SØSKENSJALUSI: Søskensjalusi er helt normalt, men i enkelte familier kan det bli et stort problem. Foto: NTB Scanpix

Søskensjalusi: - Jeg fant ofte utrevet hår på gulvet og jeg var nødt til å gjemme alle kjøkkenknivene

I noen tilfeller kan barn rammes av ekstrem søskensjalusi.

Søskensjalusi er helt normalt og vil i de fleste tilfeller gå over av seg selv eller med litt hjelp fra foreldrene. En typisk årsak til søskensjalusi er at det eldste barnet opplever å miste mye av oppmerksomheten når det får yngre søsken.

En sjelden gang kan imidlertid sjalusireaksjonene bli så sterke at de utgjør en fare for det nye barnet.

For en tid tilbake fortalte en engelsk mamma til The Guardian hvordan hun gledet seg til sønnen skulle flytte hjemmefra. Årsaken var at familiens hjem i en årrekke hadde vært en arena for verbale og fysiske konfrontasjoner – til tider ren vold.

Moren beskriver hvordan søskensjalusi påvirket hele familien; de kunne aldri se et tv-program sammen og bilturer var fullstendig utelukket. Hun forteller at hun alltid har vært redd for at kranglene skulle eskalere slik at de ville få et alvorlig utfall.

– Jeg fant ofte utrevet hår på gulvet og jeg var nødt til å gjemme alle kjøkkenknivene i tilfelle de ikke skulle klare å kontrollere temperamentet, forteller hun.

FORHOLDSVIS SJELDEN: Ekstrem søskensjalusi rammer bare noen få prosent, forteller psykolog Hedvig Montgomery. Foto: Privat
FORHOLDSVIS SJELDEN: Ekstrem søskensjalusi rammer bare noen få prosent, forteller psykolog Hedvig Montgomery. Foto: Privat Vis mer

Fungerer dårlig også i andre sosiale sammenhenger

Mens søskensjalusi er veldig vanlig, forteller psykolog Hedvig Montgomery at denne ekstreme varianten bare rammer noen få prosent av barna.

Et typisk kjennetegn er at barnet ikke bare fungerer dårlig hjemme, men også i andre sosiale sammenhenger.

– Det viser kraftige tegn på at det nye barnet ikke er til å leve med og det yngre barnet må ofte beskyttes mot det eldre barnet, sier hun.

– Aggressiviteten, intensiteten og at det vedvarer, er de litt diffuse kjennetegnene. Ved vanlig søskensjalusi ser vi at barnet har tider på dagen eller situasjoner hvor det nye barnet er vanskeligere å akseptere, men det vil ikke være slik hele tiden. Hos noen få barn «låser» sjalusien seg fast, de får aldri fri og klarer ikke å kose seg med familien og den flokken som de hører til, forklarer hun.

LES OGSÅ: Forbered barnet på søsken

Aldersforskjellen kan spille inn

Ifølge Montgomery kan aldersforskjellen mellom barna ha noe å si for hvor sterk søskensjalusien kan bli.

– Det er nok slik at det hjelper at det første barnet er så stort at det har språk og forståelse for situasjonen. Kommer barna veldig tett, trenger begge barna sin mor så mye at hun blir et knapphetsgode og noe de må kjempe om. Dermed er det ofte lurt at det er 2-3 år mellom søsken.

– Men igjen, ekstrem søskensjalusi er såpass uvanlig, at det ikke er grunn til å la det styre familieplanleggingen. Og vi ser også at det forekommer selv med større aldersforskjeller, understreker hun.

Søskensjalusien kan vare hele livet

Dersom foreldre mener søskensjalusien er unormalt sterk, mener hun de i første rekke bør se på strukturen i familien.

– Hvordan kan vi sørge for at alle barna får nok voksenkontakt og en sterk opplevelse av å være ønsket og elsket? Snakk gjerne med noen som er vant til å se en familie om det, psykolog eller helsesøster på helsestasjonen er ofte et godt sted å begynne, råder hun.

Om ikke konflikten blir håndtert og løst for barnet, sier hun den kan vedvare lenge.

– Den kan godt henge med hele livet og inn i alt fra konkurranse om prestisje i voksenlivet og bitre arveoppgjør. Å hjelpe barna sine til å ha et balansert og godt forhold seg imellom som barn, er altså bra for deres relasjon hele livet.

– Men vær klar over at søsken trenger å sloss og være uvenner også for å komme nær hverandre som voksne. Det er når de bare sloss eller bare ignorerer hverandre at det er vansker som kan vedvare.

Hun tror sterk søskensjalusi for enkelte foreldre kan oppleves som et litt tabubelagt og skamfullt tema.

– Når barna har mange kamper og familielivet ikke ser ut slik vi hadde forestilt oss i forkant, kan nok foreldre føle seg både skamfulle og skyldige. Det å være foreldre er kanskje den vanskeligste rollen vi får tildelt, og forventningene er store - å snakke om det, søke hjelp og støtte, er den gode forelders kjennetegn, sier hun.

LES OGSÅ: Ting du gjør annerledes med nummer to

Vil ha den andre vekk

Professor Karl Henry Jacobsen ved psykologisk institutt på NTNU, mener søskensjalusi egentlig er en litt feil betegnelse i denne sammenhengen.

– Jeg vil heller kalle det søskenmisunnelse da det dreier seg om en mye mer primitiv form enn sjalusi. I misunnelsen er det veldig få vurderinger, det handler mest om at man vil i posisjon og få den andre vekk.

– I livet ellers kan vi gjøre vurderinger i forhold til dem vi konkurrerer med, for eksempel ved at vi tenker at det kan være rimelig at han eller hun kommer foran oss fordi de tross alt har mer erfaring eller er bedre enn oss. Den sterke misunnelsen mellom søsken er mye mer primitiv, den handler bare om «ikke snakk med ham, snakk med meg!». Søsken konkurrerer om foreldrenes gunst, kjærlighet, rom og tid, og det er denne primitiviteten som gjør misunnelsen så sterk, sier han.

Kan ha stor innvirkning på familier

Han mener det kan være flere årsaker til at misunnelsen slår kraftigere ut hos enkelte barn.

Det er klart at hvis det er kort tid mellom to fødsler, barna er av samme kjønn og begge har et sterkt temperament, da kan det være vanskelig for begge å slå seg til ro eller finne en plass hvor de får mindre. Ofte er det den som er født først som er mest aggressiv, fordi den mister posisjon og rom. Eldstemann tenker ikke «stakkar han er liten», han vil bare ha ham vekk, sier han.

Jacobsen har også erfaring med at denne sterke misunnelsen mellom søsken kan ha en stor innvirkning på familier.

– For enkelte familier kan dette være vanskelig å håndtere. Man må ikke glemme at de fleste voldelige episoder skjer innad i familien, mest i ekteskap men også mellom søsken. Hvis man ikke lærer seg å gjøre vurderinger som har fornuftsmessig innhold, vil det forbli primitivt hele livet. For eksempel ved at man vurderer egne barn i forhold til sine søskens barn og så videre, sier han.

LES OGSÅ: Slik er hverdagen med en liten «attpåklatt»

Til forsiden