NÅR YNGST BLIR ELDST: Ikke alltid lett!  Foto: Shutterstock
NÅR YNGST BLIR ELDST: Ikke alltid lett! Foto: ShutterstockVis mer

Søskensjalusi: Ekspertenes beste råd

Mange barn får en lillebror eller lillesøster i to- til fireårsalderen. Det er helt normalt at barnet endrer oppførsel og kanskje blir sjalu, men det finnes ting dere kan gjøre for å lette situasjonen.

Opplever du at treåringen blir irritabel, sutrete eller oppfører seg som yngre enn han er når det kommer en ny baby i hus? Da er du ikke alene. Vi kaller det gjerne søskensjalusi, men barnet er ikke nødvendigvis sjalu. Det kan hende det rett og slett synes det er slitsomt å venne seg til alle endringene i familielivet, forteller barnepsykolog Elisabeth Gerhardsen.

LES OGSÅ: Forbered barnet på søsken  

– De vanligste tegnene er rettet mot babyen eller foreldrene. Det kan være direkte aggresjon mot babyen eller sinte uttrykk om babyen. Det kan også vise seg som mer irritabilitet mot foreldrene, mer barnslighet eller mer ustabilt humør, for eksempel kortere lunte, mer klengete, mer sutrete, forteller hun.

Barnet kan synes endringene den lille babyen fører meg seg er alt annet enn morsomt.

Psykolog Elisabeth Gerhardsen: Plutselig erfarer barnet at noen mennesker er skrøpelige!
Psykolog Elisabeth Gerhardsen: Plutselig erfarer barnet at noen mennesker er skrøpelige! Vis mer

– Foreldrene er mer slitne, har mindre tid, må gjøre nye ting som å stelle, mate og bære babyen. Det er masse nye regler, for eksempel at man ikke skal leke så høylydt, ikke synge av full hals når babyen sover, ikke klatre rundt på mamma som ammer, og ikke hoppe i dobbeltsengen fordi babyen ligger der, sier Gerhardsen. 

Babyen kan være barnets første erfaring med at noen mennesker er skrøpelige. De vedkommende har lekt med hittil har tålt at man lener seg på dem, klatrer på dem, dunker dem vennskapelig i magen, hiver puter mot dem for gøy, tar på dem med klissete fingre, osv. Og alt dette blir naturlig nok stoppet når det dreier seg om en nyfødt. Det er uvant, sier barnepsykologen. 

Flere tegn på søskensjalusi:

  • Barnet begynner å tisse på seg igjen, selv om det har sluttet å bruke bleier
  • Barnet snakker med babyspråk eller later som det ikke kan snakke
  • Barnet føler seg truet 
  • Barnet trekker seg inn i seg selv
  • Barnet blir vanskelig eller ulydig
  • Barnet blir sutrete og masete

Kilde: Norsk Helseinformatikk, psykologspesialist Knut Halfdan Svensen og Store Norske Leksikon 

Ikke skyld på babyen

Gerhardsen, som har skevet boken «Gode knep for småbarnsforeldre» (2002), forteller at søskensjalusi kan oppstå når som helst, men at det vanligvis slår ut etter at babyen er født.

– Det kan gå i bølger, knyttet til hvordan eldstemann ellers har det, foreldrenes overskudd, og ikke minst hvordan minstemann er. Noen blir kanskje ikke så sjalu på at foreldrene gir oppmerksomhet, men mer irritert over at den lille tar eller ødelegger gjenstander, forstyrrer osv. Derfor får noen mer konflikter mellom søsken når den lille begynner å bevege seg mer rundt, eller begynner å vise mer vilje, forteller Gerhardsen.

Psykologspesialist Knut Halfdan Svendsen: Søskensjalusi trenger ikke nødvendigvis være negativt.
Psykologspesialist Knut Halfdan Svendsen: Søskensjalusi trenger ikke nødvendigvis være negativt. Vis mer

Psykologspesialist Knut Halfdan Svendsen hos Foreldrehjelpen.no, mener at søskensjalusi kke nødvendigvis er negativt, fordi det kan være et tegn på at barnet har en trygg tilknytning til sine foreldre.

– Særlig hvis barnet er nummer to vil det være naturlig redd for å miste det som er godt, slik som foreldres nærvær og omsorg. Hvordan skal en to- eller treåring ha forutsetninger for å vite at de kommer til å bli passet godt på når det kommer en til, sier Svendsen.

Går du gravid og gjerne vil «forebygge» at eldstemann reagerer negativt på den nye familiesituasjonen, er det flere ting dere kan gjøre.

– Det er viktig å ikke skylde på babyen allerede mens man er gravid fordi mor nå ikke lenger vil bære, herje, ake i bratte bakker, blir mer sliten osv. Snakk om at du får vondt i ryggen eller rumpa og at du er trøtt, men ikke koble det opp mot babyen inne i magen. Ellers blir den lille en som ødelegger det som er gøy allerede før han/hun er født, råder Gerhardsen.

Svendsen mener det er viktig å tenke over hvor mye storesøster eller storebror er involvert i det som skal skje.

– Hvor mye er det snakket om det som skal skje? Hvor mye er det snakket om hvordan det blir for barnet når den nye babyen kommer, hvor mye deltar de i innkjøp av babyutstyr, innredning av babyrom osv. Dette er spørsmål man må stille seg, ifølge Svendsen. 

Skap allianse med barnet

Når så babyen har kommet er det viktig å være klar over at eldstemann trenger noe for seg selv. 

–  Gjør «storebror/søster-ting» med dem, slik at de merker at de får nærvær og oppmerksomhet selv når de ikke ber om det. Det skaper trygghet. Hvis ikke kan de «be om det» på måter som ikke er så «lure», for eksempel ved å slå, bite og herse med den nyankomne på andre måter. Litt større barn kan bli sinte på foreldrene for bagateller mens de egentlig er redde og lei seg. Og bekymra!, sier Svendsen.

Elisabeth Gerhardsen mener det også kan være lurt å gjøre litt stas på eldstemann, og kanskje lage en liten storesøsterfest når babyen kommer hjem fra sykehuset.

– Inviter noen få av de nærmeste. Det er fint om de har med noe til den store. Ikke gjør for stort nummer ut av babyens gaver om de er mange. De kan jo åpnes etter at den store har lagt seg. Men det er selvsagt greit at den lille også får litt. Det er jo et lite menneske med egne behov, og skal ikke glemmes helt, tipser Gerhardsen. 

Barnepsykologen mener det er viktig at man ikke bruker størrelse mot den eldste. Å si at barnet er fort stort til å oppføre seg slik, kan gi misunnelse mot den lille som slipper unna alle krav. Sett krav, men ikke begrunn de med størrelse, er hennes råd.

– Skap en allianse mellom dere store. Snakk om hvor fint det er å være stor nok til å kunne ake, huske, spise pannekaker eller drikke juice, alt dette kan jo dessverre ikke babyen. Det er egentlig ganske synd på en som alltid må nøye seg med lunken melk og ikke engang kan snu seg selv. Den man synes synd på blir man ikke så lett sjalu på, sier Gerhardsen.

Svendsen anbefaler å gjøre det man kan for å unngå forsterkningsfella.

– Ikke foreles for mye, bebreide eller forklare med mange ord at barnet må slutte med sjalusioppførsel. Mye respons på dette kan bare forsterke sjalusioppførselen. Gi barna nærvær og vanlig god omsorg når de ikke ber om det og når de gjør det. Overse mye av sjalusioppførselen og gi masse respons når de spør om noe på en vanlig måte. Lek med dem, ikke overdriv trøsting eller la være å stille vanlige krav. Aksepter følelsene de får, men ikke aggressiv atferd som går utover andre, er rådet fra psykologspesialisten.

Råd mot søskensjalusi

Barnepsykolog Elisabeth Gerhardsen vil gi følgende råd mot søskensjalusi: 

  • Hvis den eldste viser sinne eller motvilje mot den lille, så ikke kritiser barnet for følelsene. Det er handlingene, ikke følelsene du skal kritisere.
  • Vis forståelse for at hun/han er lei, synes det er slitsomt, synes den lille bråker mye osv. Fortell at det synes dere voksne også iblant. Tilføy at slik er alle små babyer, slik var dere selv som små, og slik var den eldste som liten.
  • Bruk den eldste som mal. Fortell hvordan du gleder deg til den lille blir slik som den store, feks at du gleder deg til den lille kan snakke slik den store kan, for det blir så mye enklere, da slipper han/hun bare å hyle. Du gleder deg til den lille kan spise vanlig mat, slik dere store kan, for du er egnetlig litt lei av å skulle gi pupp hele tiden. Understrek samtidig at den lille ikke kan noe for at han/hun vokser så tregt, og at dere må være snille med han/henne. Babyen gleder seg nok også til han/hun blir slik storesøster er!
  • Informer besteforeldre og andre om at det kan være greit å ta seg litt ekstra av den store, og ikke bare forgape seg over babysengen
  • Hent deg inn og hvil! Du merker det ikke så lett selv, men slitenhet og lite overskudd ligger antagelig tykt utenpå deg. Det smitter over på den eldste, som gjerne blir mer krevende.
Psykologspesialist Knut Halfdan Svendsen har følgende forslag til hvordan man kan snakke med barnet for å løse problemene:
  • Si til barnet «hva kan jeg gjøre for deg, hva ønsker du nå, hva kan jeg hjelpe deg med», fremfor «hvorfor gjør du dette hele tiden»? Hvorfor-spørsmål er sjelden noe sjakktrekk fordi de ofte oppleves som avhør eller beskyldninger.
  • Still heller hva-spørsmål. Hva hendte nå? (på et ytre «plan»)? Etterpå: «Hva hendte inni deg …». Hvis barnet for eksempel er 3-4 år og har brukbart språk: «Hva tenkte du i samme øyeblikk som du ble så sint på meg eller lillesøster/ bror og kasta leken din mot dem/oss?». Normaliser det som kommer, forstå frustrasjonen, men spør: «neste gang, hva kan du tenke eller si hvis det skjer igjen?»
  • Poenget er at storebror/søster trenger å forstå (og erfare!) at de trenger ikke å bli frustrerte hvis de blir forstått av noen som er større, sterkere, snille og kloke! Det er voksnes ansvar å være det.

 

Første gang publisert 2012-09-27. Oppdatert

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: