ULIKE SYN, SAMME MÅL: Helsesøster Nina Misvær (t.v.) og tilknytningspedagog Ingrid Prsøch gir deg sine syn på hvordan babyer får gode søvnvaner.
ULIKE SYN, SAMME MÅL: Helsesøster Nina Misvær (t.v.) og tilknytningspedagog Ingrid Prsøch gir deg sine syn på hvordan babyer får gode søvnvaner.Vis mer

Søvndebatten: Gråtekur eller ikke?

Helsesøsteren og tilknytningspedagogen er kanskje uenige i metoden, men begge har sine tips til hvordan du kan få et barn som sover godt.

– Det viktigste er å bidra til å skape trygghet fremfor kaos, og ikke ha dårlig samvittighet. Kjenn etter hva som er viktig og riktig for dere, sier Nina Misvær, som er helsesøster og forfatter.

Misvær mener det er normalt at et lite barn ikke sovner med et smil om munnen.

– Søvnproblemer hos små barn er vanlig. Man må ha realistiske forventninger. Opptil 40 prosent av barn opplever slike problemer. De kan være så trøtte at de blir frustrerte og derfor gråter, sier Misvær, og understreker at barn som får for lite søvn gjerne utvikler søvnproblemer. 

Hun har både deltatt i og fulgt med på debatten om barn og søvn, som har rast både i riksmedier og nisjemedier denne høsten. Hun mener diskusjonen om gråtekurer har gått for langt hvis folk nå har et inntrykk av at barn aldri skal gråte.

– Hvis et lite barn vil spise en potteplante og du tar den bort og sier nei, da vil barnet bli frustrert og gråte. Det er barnets språk og det må jo være lov til å protestere! Denne debatten kan skape en tro blant foreldre om at man ikke skal la barnet gråte i det hele tatt, og det tror jeg ikke er meningen, sier Misvær.

LES OGSÅ:  Slik hjelper du din baby å sove - 10 råd

– Ikke ta barnet opp av sengen

Misvær mener at en gråtekur, eller «trøstekur» som hun heller vil kalle det, for barn over seks måneder er en anerkjent forskningsbasert metode for foreldre som ønsker å lære barnet sitt å sove bedre.

– Om barnet har vanskelig for å sovne kan man gå inn og ut med noen minutters mellomrom  og si «jeg er her, men nå  må du sove». Det anbefales at man er kortest mulig inne på rommet, og helst ikke tar barnet opp av sengen for å forsøke å trøste det. Det er viktig å opptre rolig og konsekvent ellers vil barnet ofte bli mer frustrert, mener Misvær.

– Men er det ikke en innvendig at så små barn kan tro at folk de ikke ser faktisk ikke eksisterer?

– Det er ikke gjennomførbart at barnet skal se at noen er der hele tiden. Om natten trenger både små og store å sove. Sørg heller for såkalt samværsmetning; man koser og er mye sammen med barnet på dagtid. Da er man fortsatt en god forelder om man lærer barnet å sovne på egen hånd, mener Misvær.

Utelukker gråtekurer 

Ingrid Prøsch er utdannet pedagog, godkjent API-leder (Attachment Parenting International) og driver Tilknytningspedagogene. Hun mener at gråt er et viktig kommunikasjonsverktøy for babyer, og at foreldrene må lytte til barnets behov, også om natten.

– Alle har krav på å bli sett, hørt og forsøkt forstått - også når det er natt. Det er ikke slik at disse behovene skrus av om natten, og det gjør heller ikke behovet for å ha foreldre. Dermed vil alle former for skrikekurer være utelukket å bruke i tilknytningsomsorgen, forteller hun.

Prøsch mener nærhet er viktig hele døgnet.

– Babyene kan sove i samme seng som de voksne eller i egen seng like ved voksensengen. Babyene må få mat og nærhet når de trenger det, også om kvelden og natten. De minste babyene sover sjelden lenge av gangen, og det å være forberedt på det er viktig. Man må innstille seg på å følge barnet gjennom oppvåkningene, og man må ikke definere hyppige oppvåkninger som et problem i starten. Måten man faller i søvn på er ikke likegyldig. Dersom det å sove aldri har blitt gjort til en maktkamp, men at man har en rolig og fin kveldsstund, som sakte går over i natt, og man har gode og trygge voksne som følger en i søvn, og som støtter gjennom natten, da vil de aller fleste barn sove godt. Å sove godt innebærer ikke at barna ikke våkner gjennom natten, men det innebærer at sovemønsteret er relativt forutsigbart, og at barna finner roen igjen relativt raskt etter at de har fått litt nærhet - eller hva annet de trenger, sier pedagogen.

Helsesøster Misvær er ikke prinsipielt imot samsoving, som av mange blir sett på som en løsning for å trygge barnet om natten.

– Hvis en familie praktiserer samsoving og har gode erfaringer med det, ser jeg ingen grunn til å kritisere det. Det eneste jeg påpeker er en økt fare for krybbedød, særlig de første levemåneder, og at det derfor er anbefalt med egen dyne til små barn, sier hun.

LES OGSÅ: Barn som ikke vil sove 

 – Absurde definisjoner

Prøsch mener det er vannvittig forvente at et barn allerede etter 180 dagers levd liv skal kunne sovne lett og greit og komme seg gjennom natten uten å forstyrre de voksne.

– Noen barn vil muligens kunne klare dette helt utmerket, men de tilhører et ørlite mindretall, sier hun. Pedagogen kritiserer de teoretikerne som definerer et søvnproblem ved at barnet bruker mer enn en halv time på å sovne, og at det våkner mer enn to ganger om natten.

– Dette er absurde definisjoner, som kun er med på skape fortvilelse og usikkerhet rundt i de tusen familiehjem. Når man i desperasjon eller vankunne gjennomfører en skrikekur, får relativt mange en effekt på at det blir mer stille om natten. Det er ikke nødvendigvis slik at barna sover bedre eller mer - men de har lært at «mamma bryr seg ikke om meg om natten» - Man kan ha risikert å ha ødelagt barnets tillit til at det nytter å gi beskjed når man har behov, mener Prøsch.

God døgnrytme viktig 

Både Prøsch og Misvær er enige i at en god døgnrytme er viktig for å unngå søvnproblemer hos barnet, men at det ikke er vi voksne som skal «få barna til å sovne».

– Babyer trenger i utgangspunktet ikke å lære å sove. Barn sover når de er trøtte. Det å skape en god døgnrytme for barna er viktig, men det går ofte av seg selv dersom de voksne i familien har en god døgnrytme. Man må lage forskjell på kveld og dag, og på kveld og natt. Om dagen har vi det lyst og har vanlige lyder og aktiviteter i huset. På kvelden har vi fremdeles på lys, men dempet, og lyder og aktivitetsnivå dempes også. Om natten er det mørkt og vi er på soverommet, sier Prøsch.

– De første ukene er en helt gradvis overgang, og vi snakker ikke om søvnproblemer før ved 5-6 måneders alder. Ved ca tre måneder starter utskillelsen av melatonin,- hormonet som gjør at det er en forskjell på dag og natt. Da er det lurt å gradvis innarbeide faste søvnrutiner, og ikke minst lære barnet å sovne av seg selv. Det er en verdifull egenskap. Det er viktig å ikke være avhengig av pupp eller tåteflaske for å klare å finne søvnen, sier Misvær.

La far gå ut og inn 

– Men hva med barn som sovner selv, men våkner igjen og igjen?

– Det ligger i vårt søvnmønster å våkne kort inni mellom, og for de fleste av oss vil vi raskt sovne igjen når vi ser at det er natt. De barna som gråter når de våkner, gråter fordi de er vant til å få hjelp til å sovne, og da vil de ha hjelp hver gang de våkner. Hvis barnet sovner med en pupp i munnen, vil de når de kommer i en lett søvnfase få en «alarm» om at noe er annerledes enn da de sovnet, om puppen er borte. Da må mor komme inn igjen med puppen, og runddansen er i gang, sier Misvær, som anbefaler at det er far som går inn og ut av rommet i den perioden man prøver å avvenne barnet fra nattamming.

 Suger til seg voksnes stress

Prøsch mener det fleste søvnproblemer løser seg av seg selv, og at det viktige er å opprettholde en døgnrytme og bare være tilstede gjennom den vonde tiden sammen med barnet.

– Det er ikke farlig for et barn å gråte. Det er farlig for et barn å gråte alene. Så da får man ta barnet til seg i sengen eller legge seg ved siden av sprinkelsengen og gjenta for eksempel noe slikt som: «Mamma/pappa er her. Nå er det natt, lille venn. Alt er trygt og nå skal vi sove. Mamma/pappa elsker deg. Nå er det natt, i morgen er en ny fin dag». Stryk barnet på ryggen om det vil ha nærhet, syng en liten sang, og forsøk å holde frustrasjonene i sjakk. Barn suger til seg voksnes stress om kvelden/natten - og det at de voksne stresser kan være nok for et sensitivt barn til at de ikke får sove så godt. Så får man forsøke å sove og hvile som best man kan i det. Døse og dorme litt, sove når barnet sovner, og sørge for at man får nok avlastning og søvn også på dagtid om mulig, sier Prøsch.

Den gylne middelvei 

Helsesøster Misvær, som blant annet står bak boken «Sove hele natten», mener den gyldne middelvei er et godt utgangspunkt når man skal legge til rette for barnets søvn.

– En stor søvnstudie viste at det verken var de foreldrene som var svært strenge eller de som praktiserte «attachment parenting» som hadde best søvnerfaringer med sine barn. Det var de i mellom, de som sa ja takk, begge deler. Barn er fantastiske individer med masse egne ressurser. Hjelp dem som en plante, men ikke skygg for solen. La dem gjøre sine egne erfaringer og lær dem å mestre å sovne selv, avslutter Misvær.

Prøsch mener det er viktig at foreldrene lytter til sine egne instinkter.

–  Jeg vil på det sterkeste advare foreldre mot å stole på råd som strider i mot egne instinkt og egen magefølelse. Når slike råd kommer fra noen man stoler på, må man selv sette seg grundig inn i kunnskapen i det aktuelle feltet, avslutter hun.

Hva mener du? 

Legg inn kommentar nedenfor eller delta i debatten i forum: Gråtekur eller ikke? 

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: