SØVNSYKDOM HOS BARN: Insomnia, søvngjengeri og nattskrekk er de vanligste søvnsykdommene hos barn. Foto: NTB Scanpix
SØVNSYKDOM HOS BARN: Insomnia, søvngjengeri og nattskrekk er de vanligste søvnsykdommene hos barn. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Søvnsykdom hos barn kan i de fleste tilfeller forebygges

- Dersom søvnløshet hos barn ikke blir behandlet, kan den bli kronisk og svekke barnets mentale utvikling, sier professor.

Det er slett ikke uvanlig at barn sliter med søvnen. Det å skulle sovne på egenhånd og sove godt hele natten, er noe det kan ta litt tid å få gode rutiner på.

Men i enkelte tilfeller kan søvnproblemene bli så omfattende at barnet lider av det og ikke klarer å fungere godt på dagtid.

Ifølge Ståle Pallesen, professor og søvnforsker ved Universitetet i Bergen, er insomni den vanligste søvnsykdommen hos barn.

– Insomni innebærer at barnet ikke får sove eller at det våkner om natten. Dette er et relativt vanlig problem, så det er omfanget som avgjør om det handler om en lidelse eller ikke.

– For barn i alderen ett til to år definerer vi det som en søvnsykdom når barnet våkner opp mer enn to ganger om natten. For barn eldre enn to år, kan det dreie seg om en søvnsykdom når de våkner opp mer enn en gang. Det kan også være en søvnsykdom når et barn i alderen ett til to år bruker mer enn 30 minutter på innsovningen, og et barn eldre enn to år bruker mer enn 20 minutter.

– I tillegg bør dette skje ganske ofte, minst 5-7 netter per uke, legger han til.

Søvngjengeri og nattskrekkanfall

To andre ganske vanlige søvnsykdommer hos barn, er søvngjengeri og nattskrekkanfall. Disse to lidelsene er ifølge Pallesen tett beslektet og i likhet med insomni må det skje svært hyppig før det regnes som en lidelse.

– Begge er en delvis oppvåkning fra dyp søvn. Det vil si at det bare er en del av hjernen som er våken, noe som fører til at vi kan gjøre ganske rare ting i søvne, sier han.

Nattskrekkanfall innebærer ofte at barnet setter seg opp i sengen med et kjempeskrik. Dette kan virke veldig skremmende for foreldre, som kan bli ekstra stresset når de opplever at de ikke får kontakt med barnet sitt.

– Det skyldes at barnet egentlig fortsatt er i dyp søvn. Foreldre tror ofte at barnet har forferdelige mareritt eller at barnet holder på å bli psykotisk. Men nattskrekkanfall er ganske lett å skille fra andre problemer da de ofte oppstår en halv time til en time etter at man har sovnet, det vil si ganske tidlig i søvnfasen, sier Pallesen.

Dette er motsatt fra mareritt som typisk oppstår seint på natten eller tidlig om morgenen. Etter et mareritt får man også god kontakt med barnet som kan forklarer situasjonen. Mareritt kan for øvrig også bli en søvnsykdom hos barn dersom det opptrer hyppig nok til at det plager barnet også på dagtid.

LES OGSÅ: Mamma Kristine lar treåringen styre leggetiden selv

EKSPERT PÅ SØVNSYKDOMMER: Professor Ståle Pallesen ved Universitetet i Bergen. Foto: Privat
EKSPERT PÅ SØVNSYKDOMMER: Professor Ståle Pallesen ved Universitetet i Bergen. Foto: Privat Vis mer

Søvnapné kan også ramme barn

Søvnsykdommen søvnapné betyr at man i løpet av natten har pustestopp. Ifølge Pallesen er denne sykdommen mer vanlig hos voksne enn hos barn.

– Hos barn skyldes det ofte at barnet har store mandler, som gjør at luftveiene blir blokkert. Dersom du opplever at barnet ditt snorker mye eller har slike pustestopp, kan det være lurt å få det utredet hos en lege, sier han.

Dersom søvnløshet hos barn ikke blir behandlet, kan den ifølge Pallesen bli kronisk og svekke barnets mentale utvikling og lede til atferdsvansker. – Barn som får lite søvn reagerer annerledes enn oss voksne. Mens voksne blir slappe, tiltaksløse og passive, blir barn urolige, hyperaktive og emosjonelt labile. Større barn kan oppleve konsentrasjonsvansker på skolen.

Kan få konsekvenser senere i livet

Ifølge overlege og søvnforsker Eli Sørensen ved Haukeland Universitetssykehus kan redusert søvnkvalitet og for lite søvn gi følger både på kort og lang sikt.

– Risikoen for overvekt og fedme hos barn og ungdom ser ut til å øke selv ved bare litt for lite søvn over tid. Mange av barna og ungdommene med søvnforstyrrelser har psykososiale problemer – emosjonelle vansker, atferdsforstyrrelser og et vanskelig forhold til jevnaldrende, foreldre og skole, sier hun til Tidsskriftet for Den norske legeforening.

Sørensen sier at noen undersøkelser også knytter søvnforstyrrelser i småbarnsalderen til psykiske vansker senere i livet.

– Lærevansker og dårlige karakterer i skolen er ikke uvanlig. Spesielt ser det ut til at søvnløshet, søvnapnésyndrom og rastløse bein påvirker konsentrasjon og hukommelse. Barn og ungdom som bare snorker, kan imidlertid være like utsatt for lærevansker og psykiske symptomer som dem med søvnapnésyndrom.

De fleste søvnsykdommer kan forebygges

Søvnsykdommer kan i noen tilfeller skyldes utviklingsforstyrrelser og diagnoser som ADHD og autisme. Ifølge Pallesen vil også barn med kolikk, melkeallergi og refluks i større grad få problemer med søvn.

Men i de aller fleste tilfeller skyldes problemer med insomni at man har kommet skeivt ut når det gjelder søvnrutiner. Pallesen sier mye av dette derfor kan forebygges.

– Noen ganger har barnet lært å forbinde innsovning med uhensiktsmessige stimuli, for eksempel at foreldrene er tilstede når det skal sove. Når barnet da våkner om natten, klarer det ikke å sovne igjen på egenhånd. I andre tilfeller dreier det seg om manglende grensesetting, for eksempel i forhold til leggetider, sier han.

Når det gjelder søvngjengeri og natteskrekk handler behandlingen ofte om å la barnet få nok søvn. Stress og lite søvn øker risikoen for anfall. Ellers er det bare viktig å sikre hjemmet slik at barnet ikke skader seg når det går i søvne og så forsiktig rettlede barnet tilbake til sengen.

Kun i helt spesielle tilfeller sier han det kan være aktuelt å medisinere barn som sliter med søvnsykdom.

– Bruken av sovemedisiner blant barn har økt de siste årene, men det er svært omdiskutert og vi anbefaler helst at man aldri gir slikt til barn, sier Pallesen. – En av de vanligste typene er vallergan som er et middel som brukes mot allergi. Melatonin brukes også, og studier har vist at melatonin gir god respons på søvnen hos barn med utviklingsforstyrrelser, sier han.

LES OGSÅ: Hvordan få barn til å sove lengre om morgenen?

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: