FÆRRE ADOPTERES: Ventetiden kan variere fra land til land, men er en av årsakene til at færre adopteres. Foto: Varina C / Shutterstock / NTB scanpix
FÆRRE ADOPTERES: Ventetiden kan variere fra land til land, men er en av årsakene til at færre adopteres. Foto: Varina C / Shutterstock / NTB scanpixVis mer

Stadig færre barn adopteres fra utlandet

- Lang ventetid og assistert befruktning er noen av årsakene.

Mens det på begynnelsen av 2000-tallet årlig ble adoptert rundt 700 barn fra utlandet, hadde man i 2015 en ny bunnotering med kun 132 adopsjoner. Hva er årsaken til at stadig færre adopterer?

– Det er et sammensatt bilde, men lang ventetid er nok en av hovedårsakene, sier Helge Solberg, teamleder for adopsjon i organisasjonen Verdens Barn.

– På begynnelsen av 2000-tallet steg adopsjonstallene veldig. Det skyldes blant annet at Kina hadde åpnet for adopsjon og fikk mange søknader. Men på et tidspunkt ble det veldig mange flere søkere enn barn og da valgte de å stramme inn. Ventetiden gikk kraftig opp og noen av de som søkte i 2007 venter fortsatt.

SAMMENSATT: Det er ifølge Helge Solberg i Verdens Barn flere årsaker til at stadig færre adopteres. Foto: Privat
SAMMENSATT: Det er ifølge Helge Solberg i Verdens Barn flere årsaker til at stadig færre adopteres. Foto: Privat Vis mer

– Det er altså ikke mangel på søkere som er problemet, men at færre barn frigis for adopsjon. Kortere ventetid gir flere søkere, mens lang ventetid fører til at flere velger andre alternativer. Dette har stabilisert seg litt i det siste, men det er fortsatt en lang prosess. Man må regne med at det i snitt tar 3-4 år å adoptere, sier han.

Øystein Gudim, daglig leder i Adopsjonsforum, peker på at det også er stadig flere barn som adopteres i sine egne hjemland.

– Dermed frigis færre til adopsjon til utlandet. Når det er økonomisk framgang i et land, for eksempel i tradisjonelt store adopsjonsland som Sør-Korea, Kina, Colombia og India, så er det også barnløse par i disse landene som ønsker og har råd til å adoptere, sier han.

En annen viktig årsak til at færre adopterer mener han er at flere lykkes med assistert befruktning. Ifølge Folkehelseinstituttet ble ett av 100 barn i 1994 født etter prøverørsbefruktning, mens andelen i 2010 var cirka 2,9 per 100 fødte – vel 1800 barn per år.

LES OGSÅ: Silje Bolstad overraskes ikke lenger over kommentarene hun får som adoptivmamma

Ventetiden på vei ned

Gudim tror også at mange ikke er klar over at tiden det tar å adoptere barn fra utlandet er på vei ned. Gjennomsnittstiden for adopsjoner er gått ned med seks måneder siden 2014, for familier som adopterer gjennom Adopsjonsforum.

Samtidig som ventetiden i enkelte land fortsatt kan være lang, har man i andre land for få søkere.

Gudim forklarer at det skyldes at det er mange land hvor flertallet av barna som adopteres har helseutfordringer.

– Det kan høres skummelt ut for noen søkere, men helseproblemene behøver ikke være veldig alvorlige. De som vil adoptere barn med litt ekstra utfordringer kan komme raskt i mål. Vi har for eksempel for få søkere til vårt største samarbeidsland Colombia fordi adopsjon av barn med disse utfordringene går veldig raskt. Noen familier har fått forespørsel om barn bare få måneder etter at de har sendt søknaden, sier han.

VENTETID PÅ VEI NED: Øystein Gudim forteller at gjennomsnittstiden for adopsjoner er gått ned med seks måneder siden 2014 for familier som adopterer gjennom Adopsjonsforum. Foto: Adopsjonsforum
VENTETID PÅ VEI NED: Øystein Gudim forteller at gjennomsnittstiden for adopsjoner er gått ned med seks måneder siden 2014 for familier som adopterer gjennom Adopsjonsforum. Foto: Adopsjonsforum Vis mer

Mener norske myndigheter burde gjøre mer

Selv om denne prosessen går raskere, tar det fortsatt noe tid å bli godkjent i Norge.

– Det kan ta alt fra 6-7 måneder til over ett år. Noen land, for eksempel Filippinene, gir oss en «kvote» på antall nye søknader vi kan sende innenfor et kalenderår. Tar det for lang tid å rekruttere og godkjenne nye familier, klarer vi ikke å fylle kvoten og risikerer å få færre søkere året etter, sier han.

Helge Solberg i Verdens Barn peker på at norske myndigheter setter svært strenge krav til å adoptere barn som er eldre enn tre år, samtidig som det er en økning i eldre barn som frigis for adopsjon.

– Det kreves som regel at man har en formell kompetanse for å kunne adoptere eldre barn, da myndighetene har en idé om at det krever mer kvalifikasjoner enn det en vanlig norsk familie har. Men vår oppfatning er at mange familier er kapable og motiverte for å gjøre det, sier han.

Han synes også det kunne gjøres mer for å adoptere fra land som man per i dag ikke kan adoptere fra.

– Det finnes mange barn som strengt tatt trenger en ny familie, men som vi ikke kan adoptere fordi landet har et så dårlig system at man etisk sett ikke kan jobbe der. Dette er ofte fattige land som mangler adopsjonslovgivning og som ikke har nok ressurser til å utvikle lovgivning og gode rutiner for å kunne gjennomføre adopsjon etter etiske prinsipper.

– Med vår lange tradisjon og erfaring med adopsjoner, kunne Norge gjøre mer for å bistå disse landene og sikre at adopsjon skjer på en ordentlig måte, sier han.

LES OGSÅ: Slik foregår en adopsjon i Norge

Bistår med økonomisk støtte til organisasjonene

Avdelingsdirektør Wenche Mobråten i Bufdir sier det generelt er en mer krevende omsorgsoppgave å adoptere et eldre barn enn ett mindre barn.

– Myndighetene må derfor vurdere om familiene som ønsker å adoptere eldre barn er egnet for og motiverte til en slik omsorgsoppgave. Vi må også vurdere om de har innsikt i og forståelse for omfanget av den omsorgsoppgaven de ønsker å påta seg, sier hun. Derfor kreves det noe ekstra og er dermed noe strengere dersom barnet er over tre år eller det gjelder adopsjon av søsken.

– Årsaken til dette er først og fremst hensynet til barnet, og at vi så langt det er mulig sikrer at barnet får foreldre som er i stand til å ivareta barnets behov og gi det et godt og varig hjem. I praksis betyr dette at det er en fordel om adoptivsøkere har erfaring med og kunnskap om barn over tid som har gitt dem forståelse og innsikt i barns ulike behov.

Mobråten forteller at myndighetene indirekte bistår med å gjøre adopsjon tilgjengelig fra flere land.

– Vi bidrar i den grad vi har ressurser til det, først og fremst i form av økonomisk tilskudd til internasjonale organisasjoner som best kan bruke midlene til målrettet innsats for å bedre adopsjonssystemet der hvor det er størst behov. Vi ser det ikke som ønskelig å støtte et bestemt land i den hensikt å få flere barn derfra, sier hun.

LES OGSÅ: Ble gravide på hentereisen da de skulle adoptere to barn

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: