Sterilisering er lovregulert. Alle kvinner og menn over 25 år kan begjære seg sterilisert. Sterilisering krever et kirurgisk inngrep. Metoden er enkel og det er sjeldent komplikasjoner knyttet til inngrepet.
Sterilisering er den sikreste, men også mest drastiske form for prevensjon, og i mange tilfeller helt umulig å gjøre om.
Sterilisering er et stort valg med livslange konsekvenser for den det gjelder. Hvem som skal steriliseres av to parter i et forhold bør nøye diskuteres.
Noen prosent (5 –10 %) angrer seg, og ønsker å gjøre om inngrepet. Særlig er dette personer som tok en rask avgjørelse på å sterilisere seg.
Sterilisering av menn:
Operasjonen gjøres i lokalbedøvelse eller i narkose, og er over på 20 minutter. Det legges et snitt på ca. 1 cm. på hver side av pungen. Deretter skjærer kirurgen over sædlederne et stykke ovenfor testiklene. Endestykkene bindes igjen. Poenget er å hindre sædcellene i å gå fra testiklene og inn i sædvæsken. Dette er en mindre operasjon enn hos kvinner. Operasjonen foretas på sykehuset om dagen, og mannen kan reise hjem etterpå.
Det kan befinne seg levedyktige sædceller i opp til 3 måneder etter inngrepet. I dette tidsrom må annen prevensjon benyttes i tillegg.
Hvis mannen ønsker å bli fruktbar igjen etter dette inngrepet, kan en ny operasjon gjøre han i stand til det, i 50% av tilfellene lykkes denne operasjonen.
Sterilisering av kvinner:
Sterilisering av kvinner foregår vanligvis ved hjelp av kikkhulls-metode. Selve inngrepet gjøres i full narkose eller i lokalbedøvelse etter at kvinnen har fått noe å slappe av på.
Egglederne brennes og/eller kuttes over og underbindes med klips eller en ring. På den måten brytes kontakten mellom livmoren og egglederne. Dermed greier ikke sædcellene å svømme opp til egglederne, og eggcellen greier ikke kan vandre nedover dem. De to cellene møtes ikke: intet møte - intet barn.
Du trenger ikke å være lenger enn én dag på sykehus, men du må regne med å være sykemeldt i 3-14 dager. Operasjonen har ingen innvirkning på eggstokkene dine. Du kommer fortsatt til å produsere egg og få menstruasjon.
Sterilisering er et permanent inngrep. Det er vanskelig å gjøre om inngrepet slik at du kan bli fruktbar igjen. Kun 20-25 % av disse forsøkene på kvinner er vellykkede. Fare for svangerskap utenfor livmor øker også etter et slikt forsøk på å bli fruktbar igjen.
Pris:
Du må betale steriliseringen selv. Prisen for kvinnelig sterilisering er mange ganger høyere enn for menn. Du kan gjennomføre inngrepet ved offentlig sykehus eller privat sykehus. På offentlig sykehus må du påregne noe ventetid.
Fordeler:
- Stor sikkerhet. Kun 1 % blir gravide i en femårsperiode etter sterilisering.
- Man trenger ikke tenke mer på prevensjon, huske på å ta piller med kunstige hormoner eller bruke kondom, hvis man lever i et stabilt parforhold.
Ulemper:
- Drastisk valg. Du kan risikere å angre valget om aldri å få flere barn, hvis valget ikke er veloverveid.
- Medfører et kirurgisk inngrep. Evt. også narkose. Begge deler medfører en viss risiko for komplikasjoner.
- Høy pris. Særlig for kvinner.
- Beskytter selvfølgelig ikke mot seksuelt overførbare sykdommer.
- Kvinnen må sykemeldes for en kortere periode.
Skrevet av sykepleier Elisabeth Lofthus. Oppdat. april 2008.
Kilder:
- "Det nye livet" Synne Holan (red) Fagbokforlaget 2. opplag 2001.
- Klinikk for seksuell opplysning: http://www.seksuellopplysning.no/prevensjon/index.html
- Lommelegen om sterilisering: http://www.lommelegen.no/
