TYSK BARNEOPPDRAGELSE: I Tyskland er det tradisjon at barna på sin første skoledag får et stort kremmerhus fylt av godteri, leker og skolesaker - slik at dagen skal bli litt mindre skummel. Foto: NTB Scanpix
TYSK BARNEOPPDRAGELSE: I Tyskland er det tradisjon at barna på sin første skoledag får et stort kremmerhus fylt av godteri, leker og skolesaker - slik at dagen skal bli litt mindre skummel. Foto: NTB Scanpix
Barneoppdragelse:

Store kulturforskjeller i barneoppdragelse

Tyske Nicole sjokkerte familien sin da hun valgte å la barna gå i barnehage mens hun selv jobbet fulltid.

– Noe av det som har overrasket meg mest med å være forelder i Norge, er hvor mye barna er utendørs. I tyske barnehager leker barna mest inne og de bruker ikke regntøy eller lignende. De leker litt mer ute på lekeplassen om sommeren, men nesten aldri når det er dårlig vær, forteller Nicole Rivière (44).

Tobarnsmoren, som har bodd nesten femten år i Norge, forteller at hun ser mange ulikheter mellom det å være forelder i Norge og i hjemlandet Tyskland. En av de aller største forskjellene er at tyske mødre stort sett er hjemmeværende frem til barna har kommet et stykke opp i skolealder.

Noe som førte til at den tyske delen av familien hennes ble lettere sjokkert da hun valgte å sende barna Michelle (14) og Christopher (9) i barnehage, mens hun selv jobbet for fullt.

– De syntes nok at jeg oppdro barna mine «for norsk». Spesielt min mor og søster som er utdannet pedagoger, de sparte ikke mye på kritikken der, smiler hun.

– Tyske mødre og fedre er mye mindre likestilte og det har ulike konsekvenser. I Tyskland blir man sett på som en dårlig mor om man putter små barn i en heldags-barnehage for å jobbe. Mødre begynner ofte først å jobbe igjen når det yngste barnet har fylt 10 år og da gjerne bare deltid. Kvaliteten på barnehagene er også veldig høy i Norge sammenlignet med Tyskland.

– Mange av mine venner har valgt bort barn eller kun fått ett barn veldig seint, fordi kvinnene er redde for å miste sin karriere. Det føles som om tilstanden i Tyskland er som det var på 70- og 80-tallet i Norge, de ligger langt etter.

Norske barn får bestemme mer

Nicole, som også driver livsstilsbloggen House of Nicole, mener at den tyske oppdragelsen generelt sett nok også er en anelse mer autoritær enn det som er vanlig i Norge.

– Foreldre i Tyskland gir ikke så mye ansvar til barnet, for eksempel når det gjelder lekser, og det er fortsatt en del foreldre som straffer barna sine ved å slå.

– I Norge har man likestilling ikke bare mellom mann og kvinne, men også mellom voksne og barn. Norske barn har mye mer medbestemmelsesrett enn tyske og noen ganger synes jeg det har gått litt for langt. Det føles som om foreldrenes rettigheter er svekket og det er ikke sjeldent at barn truer med barnevern når foreldrene skal håndheve regler og kreve ting av barna. Så her trenges det kanskje mer balanse, sier hun.

ELSKER Å VÆRE MAMMA I NORGE: Tyske Nicole har oppdratt begge barna sine i Norge og synes det er et fantastisk land å være forelder i. Foto: Privat
ELSKER Å VÆRE MAMMA I NORGE: Tyske Nicole har oppdratt begge barna sine i Norge og synes det er et fantastisk land å være forelder i. Foto: Privat Vis mer

Mer ute enn tyske barnehagebarn

– Medbestemmelsesrett til barna er nok veldig typisk norsk. At barn skal bli hørt og blir oppfordret til å si sitt syn, er ikke så kjent i Tyskland ennå, sier Christiane Pedersen, barnehagestyrer i Den tyske barnehagen i Oslo.

Barnehagen, som er en avdeling av Den tyske skole i Oslo, har som mål å la barna bli godt kjent med tysk språk og kultur. Men når det kommer til pedagogikken i barnehagen, forsøker de ifølge Pedersen å ta det beste fra begge kulturer.

– Vi er for eksempel ute i allslags vær, på samme måte som andre barnehager i Norge. I Tyskland går man inn om det er tre dråper regn og det å være ute i minus ti grader er helt utelukket, smiler hun.

– Vi er også veldig opptatt av at barna skal få oppleve mye av de kulturelle tilbudene i byen og vi setter stor pris på opplegget som finnes for barnehager på museum. Slikt eksisterer ikke i Tyskland. Det å bruke offentlig transport når man skal på utflukter er heller ikke vanlig i tyske barnehager. Det blir nok sett på som litt for farlig, både av de ansatte og av foreldrene. Man bruker derfor å arrangere egen busstransport når barna skal på tur, sier hun.

Hun tror imidlertid at den tyske barneoppdragelsen er i endring og at den blir stadig mindre autoritær.

– Dette med at barn blir oppfordret til å medvirke og medbestemme innholdet i barnehagen, tror jeg kommer til Tyskland om noen år.

– I tyske butikker er det færre skrikende barn som vil ha sjokolade og diskuterende foreldre. Barna blir fortere satt på plass med «dette går ikke/dette gjør man ikke» enn i Norge. Men tendensen er også i Tyskland at barn får sjokolade for å beholde en hyggelig stemning i familien, sier hun.

LES OGSÅ: Barneoppdragelse: Hvilket land deler dine verdier?

LEDER I TYSK BARNEHAGE: Den tyske barneoppdragelsen blir nok også stadig mindre autoritær, mener Christiane Pedersen. Foto: Privat
LEDER I TYSK BARNEHAGE: Den tyske barneoppdragelsen blir nok også stadig mindre autoritær, mener Christiane Pedersen. Foto: Privat Vis mer

Får takk fordi de er så strukturerte

Tyskere har et rykte på seg for å være veldig strukturerte og organiserte, noe som Pedersen innrømmer at nok også kan være tilfelle hos dem.

– I et land med 81 millioner innbyggere på et areal som er omtrent like stort som Norge, er det klart at man må ta mer hensyn til andre mennesker. For en tysker er det derfor helt merkelig å se at nordmenn stormer inn på t-banen uten å slippe folk ut først, dette hadde aldri skjedd i Tyskland.

– Når vi skal ut på trikketur med barnehagebarna, må de derfor stille seg opp i rekke på holdeplassen. Vi gir så beskjed om hvilken dør på trikken vi skal gå inn igjennom, så går barna på rekke og rad etter en av de ansatte inn. Inne på trikken delegerer den ansatte så plassene til barna, de får ikke lov til å bestemme selv hvor de skal sitte eller hvem de skal sitte sammen med. Så akkurat der skinner nok den litt autoritære stilen gjennom, ler hun.

– Men vi har faktisk flere ganger opplevd at trikkesjåføren har kommet bort til oss og takket oss fordi vi er så raske og strukturerte når vi går inn på trikken, noe de ikke opplever så ofte blant andre barnehager.

Får karakterer allerede i andre klasse

En annen stor forskjell er ifølge Nicole at tyske barn blir pushet langt mer på skolen enn norske barn. Her i Norge har det i de senere år har vært mange diskusjoner rundt hvorvidt fokuset på resultater har blitt for sterkt i grunnskolen, spesielt etter innføringen av nasjonale prøver.

Men dette er ifølge Nicole bare barnemat i forhold til det tyske skolesystemet hvor barna får karakterer fra de går i andre klasse. Barnas karakterer er også tidlig med på å bestemme hvordan skoleløpet deres vil se ut fremover. I Tyskland varer barneskolen i de fleste delstatene i fire år og når barnet kommer i fjerde klasse må skolen og foreldrene velge hvilken skoletype barnet skal gå de neste årene.

Ifølge Store norske leksikon står valget mellom tre parallelle skoleslag; en femårig ungdomsskole («Hauptschule»), en seksårig realskole («Realschule») eller et niårig gymnas («Gymnasium»).

– Hvilken skoletype barnet skal gå bestemmes ut fra barnets karakterer, sier Nicole. – Gymnasium er for barna med best karakterer mens «Hauptschule» for de med dårligst. Dette er veldig avgjørende for barnas fremtid og i tillegg stigmatiserende. Studiekompetanse oppnås kun ved å avslutte Gymnasium, men man kan bytte til Gymnasium etter å ha fullført med veldig gode karakterer på de to andre skoletypene.

– Det er vanskelig å få videre utdanning uten studiekompetanse, derfor velger mange foreldre å sende barna sine til Gymnasium selv om de har dårlige karakterer. Disse barna sliter senere og må som oftest bytte til en av de andre skolene etter hvert, noe som er en stor nedtur for dem.

– Dette er en veldig heftig og tøff praksis og jeg er sjeleglad for at mine barn ikke må gjennom dette. Jeg synes det norske skolesystemet er veldig demokratisk og «mykt». Jeg er utrolig glad for at mine barn går på skolen her og kan blomstre helt i fred, smiler hun.

LES OGSÅ: - Når barna har atferdsproblemer må foreldrene endre atferd!

Får barnetrygd til man er 26 år gammel

Selv om Tyskland ligger et stykke etter når det gjelder likestilling og tilrettelegginger for yrkesaktive mødre, har det de senere år blitt gjort en rekke positive endringer. Mens det tidligere ikke fantes permisjonsordninger for foreldre i Tyskland, innførte man i 2007 en foreldrepenge-ordning som er veldig lik den norske.

I tillegg har de også en barnetrygd som utbetales til barnet er 26 år gammelt, så lenge det er under utdanning.

Til tross for mange forskjeller mellom de to landene og at mye er bra begge steder, mener Nicole at det nesten utelukkende er fantastisk å være foreldre i Norge.

– Og det er ikke ment som smisk, ler hun.

– Det har nok mest med kvinners rettigheter og tilrettelegging for å kunne være en yrkesaktiv mor å gjøre. Siden jeg har høyere utdanning har det vært spesielt viktig for meg at jeg kan jobbe fullt, selv om jeg får barn. At menn tar mer ansvar for både hjem og barn er et stort pluss, sier hun.

LES OGSÅ: - Fri barneoppdragelse er latskap!

Til forsiden