Storfamilien, Asta er mamma til 6!

Storfamilien, Asta er mamma til 6!

Publisert
Sist oppdatert

Lurer du på hvordan hverdagen med 6 barn ville være? Møt Asta, snart mamma til 6, vil gjerne ha 8! Familien bor i Finnmark. Asta er opprinnelig fra Trøndelag, og Stefan fra Island. Yngste barnet deres ble født hjemme, med pappa som jordmor.

Her kan du lese om den litt utradisjonelle familien som inntil videre teller åtte medlemmer.

   

Asta og Stefan er foreldre til barna:

  • Hans Erling, født -91
  • Einar Albert, født -94
  • Magnus Georg, født -96
  • Helga Maria, født -98
  • Jens Gunnar, født -00
  • Nummer 6 kommer rundt mars 2002.
  • ...nummer 7 og nummer 8 er også velkomne!

Familieetablering og utdannelse hånd i hånd!
Asta traff mannen sin for første gang i påsken -90. Da hun var 20 år, dro Asta til Island som Au-pair. Hun hadde vært utvekslingsstudent i Thailand i et år da hun var 17-18 år gammel, og hadde lyst til å være litt mer utenlands. På Island traff hun Stefan, som var hjemme på Island på påskeferie fra studier i Norge.

-"Vi traff hverandre på skjærtorsdag, og ble sammen dagen etter. Etter noen få dager dro han tilbake til Norge, mens jeg fortsatte som Au-pair i hans hjemland. Han ringte meg hver eneste dag i 1 1/2 måned før han kom tilbake til Island 1. juni. Etter det har vi vært sammen. Vi forlovet oss i slutten av august og giftet oss i jula samme år. Da var jeg allerede gravid."
-"Planlagt!" understreker Asta!

Førstemann ble født i juni året etter, akkurat en måned før Asta fylte 22 år. Siden har hun blitt mamma til 4 barn til, med 2-3 års mellomrom. Nummer 6 ventes i mars 2002.

Mellom fødsler og småbarnsstell, tok Asta utdannelse. Hun utdannet seg som adjunkt, Høgskolekandidat i drift og vedlikehold av EDB-systemer og Høgskolekandidat i Informasjonsbehandling. En del av studiene har hun tatt via internett.
-"Internettstudier er en ypperlig mulighet for småbarnsforeldre å utdanne seg" mener Asta.

Familien har i løpet av disse åra også vært 1 år i Island. Periodevis har også Asta arbeidet som lærer.
Hvordan dette er mulig? Hvordan få dette puslespillet av utdanning, jobb og 5 barn til å gå opp i opp...
Asta forklarer at Stefan jobber deltid så den ene av dem er alltid hjemme med barna: -"Slik har vi alltid gjort det. Vi har jobbet/studert på ulike tider/byttet på slik at en av oss alltid har vært hjemme med ungene. Dette har vi valgt å gjøre fordi vi gjerne vil prioritere tid til ungene og selv være de som tar oss av dem."

Når det gjelder økonomien, har familien valgt å greie seg med lite i mange år siden vi gjerne ville prioritere utdanning.
-" Vi har likevel alltid hatt nok til å overleve og har aldri måttet ty til andre for å greie oss. Barna og familien er vårt ansvar og dersom vi hadde følt at vi ikke kunne greie oss økonomisk på egen hånd ville vi ikke fått så mange barn." sier Asta som ikke liker påstander om at mennesker som velger å få mange barn snylter på samfunnet.

Da Asta var liten jente, pleide hun alltid å si når noen spurte at jeg skulle ha 12 barn. -"Så helt fjern var tanken ikke, men da jeg og mannen min giftet oss var vi bestemt på å få i allfall 3, så fikk vi se etter det."

Asta selv har 3 søsken og trivdes godt med det. I Stefans søskenflokk var de har 7, og også han trivdes godt i en såpass stor familie.
"Moren min hadde aldri tenkt å få barn og syntes at vi aldri burde få barn heller, så det var ikke akkurat forventninger hjemmefra som førte til at jeg valgte å få mange barn." Asta smiler.

Første fødsel pyton!
Førstemann ble født på Island. På grunn av en lite trivelig jordmor, er dette den eneste fødselen hun ikke tener tilbake på med udelt glede.
-"Jeg ønsket ikke smertestillende, men jordmora maste om at jeg jo måtte ha noe så jeg ga til slutt opp for å få fred og sa ja til petidin og lystgass, som var det hun ønsket å gi meg. Det var fælt. Jeg ble svimmel og kvalm og kastet opp. Jeg ble også veldig sløv, og da gutten ble født visste jeg omtrent ikke hvor jeg var og ville bare sove." forteller Asta.

Etter den opplevelsen lovet hun seg selv at hun aldri igjen skulle bruke smertestillende ved en fødsel.
-"Jeg ble også klippet og dårlig sydd, noe som ga meg plager helt til neste barn ble født nesten 3 år seinere. Det var flott å være mor, men jeg var mye trist og lei det første leveåret hans, noe jeg i ettertid har forstått var pga en lettere fødselsdepresjon og også pga plagene etter klippingen/syingen."

Styrtfødsler og hjemmefødsel uten jordmor!
-"De andre fødslene har bare vært flotte. De har vært raske og greie uten komplikasjoner."
Noen begivenhetsrike historier kan Asta allikevel fortelle. Da hun fødte nummer 3, lot morkaka vente på seg i over 2 timer, mens selve fødselen bare hadde tatt 75 minutt. Morkaka kom likevel av seg selv da jordmora tok i bruk et gammelt kjerringråd og svidde enden av navlestrengen, så Asta slapp narkose.

Nr. 4 tok bare 70 min fra hun våknet om natta til jenta var ute og foregikk hovedsaklig "på to hjul i svingene" gjennom Stavanger "by night". Det ble ikke mange minuttene på fødeavdelingen. -"Jeg trives ikke på sykehus, så oppholdene på barsel har blitt kortere for hver gang.

Nr. 4 ble født på natta og jeg dro hjem om morgenen.

Da nr. 5 skulle bli født var vi blitt lei av å stresse for å rekke fram til sykehus så da ble vi rett og slett hjemme. Dette er den aller beste fødselen så langt og jeg har aldri hatt så bra "jordmor" noen gang som det mannen min var da."
-"Hva? Hjemmefødsel uten jordmor?"
-"Ja, det var bare jeg og mannen min. En helt super fødsel. Vi ringte til legen som hadde vakt et par timer etter fødselen. Han kom og sjekket babyen og morkaka etc. Da hadde jeg tatt en dusj og kledd på meg for lenge siden. Jeg var i helt super form og kunne godt født igjen med det samme. Legen syntes forresten det var kjempestas å få oppleve at noen hadde "ordnet alt selv" som han sa. Han angret på at ikke han og kona hadde gjort det samme med noen av sine barn."
Ingen tvil om at dette er et par som fikser det meste!

Mange ville nok kvie seg for å gjennomføre mange svangerskap. Asta har opplevd både blødninger og en spontanabort, dessuten litt mer bekkenløsning for hvert svangerskap.
-"Bortsett fra dette har svangerskapene mine så langt vært greie." sier Asta.

Hvorfor, hvorfor?
Så til 10 000-kroner spørsmålet:
-"Hvorfor har dere valgt å få så mange barn, Asta?"
-"Ja, si det. Vil vel si at det er fordi vi føler at vi har mye å gi og at vi føler at vi kan gi en god oppvekst til en stor flokk. Og så liker vi å ha liv omkring oss. Tror det ville bli litt "kjedelig" i lengden med bare ett barn."

Asta forteller også at om prosessen hadde vært lettere og billigere, ville paret gjerne adoptert noen barn også. De har også planer om å bli fosterforeldre når deres egne barn blir litt større.

Asta mener at hun og Stefan har ganske like holdninger til det å få mange barn.
-"Det er ikke slik at jeg må overtale eller lure han til å få flere barn," sier hun. -"Han trives like godt med det som meg."

Det er mange fordeler ved å ha mange barn, mener Asta. Barna har alltid noen å leke med/være sammen med. De får mye stimuli og blir vante med å ta hensyn til andre, samarbeide med andre og hjelpe hverandre med ting. Asta ser at en del av barna hennes som har begynt på skolen, er flinke i forhold til hvordan en skal oppføre seg i en gruppe.

-"Hva er det beste med å ha mange barn? Og hva er det verste? Hva er utfordringen?" Asta tror det beste må være å få mange ganger så mange koser og klemmer. -"Det verste? Hmmm. Spør om 20 år så har jeg kanskje opplevd noe som jeg synes er verst. Så langt trives vi med livet som vi har."

Lite klager over tilværelsen fra denne jenta, men hva med mamma-bekymringene? Er mammabekymringene en 5-barnsmor har, de samme som oss med færre barn har? Asta er ikke av typen som bekymrer meg så veldig mye. Og skulle hun gjøre det likevel, har hun en veldig jordnær og trygg mann som får henne til å slappe av igjen.
-"En av fordelene med å ha flere enn ett barn, er nok at en etter hvert ser at de fleste ting ordner seg med tiden helt av seg selv. Unger utvikler seg i ulikt tempo, og veldig mye er "normalt" selv om det ikke er likt fra barn til barn."

Tid, overskudd og nattesøvn...?
Hvor i alle dager henter en fulltidsarbeidende, gravid 5 barnsmor overskuddet fra? Opplever hun aldri tilværelsen som strevsom?
-"Vi prioriterer det som er viktig for oss. Familien og studier har vært det som har vært høyest opp på lista så langt." Hybelkaninene trives godt hos Asta og Stefan! Familien koser seg heller sammen, og sliter ikke for et prikkfritt hjem.
-"Slik skal det være," sier Asta: -"Ingen har vondt av litt rot, men folk har vondt av stress, så vi ville ikke prioritert annerledes." -"Hva med nattesøvn?" -"Fordi vi praktiserer samsoving når barna er små har vi også alltid fått sovet godt. Skulle jeg holdt på å stå opp for å hente ungene hver gang de våknet og ville få litt pupp når de var små ville det nok vært vært tungt å få gjort ting på dagen kan jeg tenke. Slik vi har det drar jeg alltid bare babyen inntil meg og "putter inn" puppen, og så sover jeg videre."

Vil ikke ha 20-30 søsken!
Ungene gleder seg til å få en ny baby. Noen av dem har til og med spurt om de ikke kan få to babyer nå med det samme, i stedet for bare en.
-"Vi har pratet med de eldste om de kan tenke seg flere søsken og de sier at de har lyst på noen til, men kanskje ikke 20 - 30," ler Asta. -"Har dere opplevd søskensjalusi i familien?" -"Søskensjalusi har vi faktisk ikke hatt noen problemer med. Barna krangler så klart innimellom, som jo alle søsken gjør, men sjalusi har det ikke vært så langt."

Holdninger fra kjente og ukjente.
Fra venner og bekjente har paret bare fått positive tilbakemeldinger på antallet barn de har valgt å få. Noen av dem har også fortalt at de ønsker flere barn, men ikke har overskudd eller råd. Familie og slekt har heller ikke negative reaksjoner, bortsett fra noen spøkefulle kommentarer om at det ikke er deres oppgave alene å befolke jorda.
-"Den kommentaren irriterer meg faktisk litt, siden verken vi eller familiene våre er religiøse og den kommentaren i mine øyne liksom underforstått har noe religiøst over seg. Som om vår motivasjon for å få mange barn har bunn i Bibelen eller noe slikt."
-"Ukjente vi møter i "levende live" er nok for høflige til å kommenter det annet enn å si "Wow" og "du verden" og slikt når de får høre hvor mange barn vi har."

På diskusjonsgrupper på Internett er derimot situasjonen en annen. Asta opplever stadig spørsmål om de tilhører en sekt.
-"Folk på nettet tror også at vi, og spesielt jeg som mor til mange, må være fullstendig uintelligent og uten utdanning og at vi snylter på samfunnet. Andre holdninger en møter er at det er fullstendig uansvarlig å ha så mange barn, både av hensyn til barna (som jo selvfølgelig er nødt til å gå "for lut og kaldt vann" og i allefall uten oppmerksomhet fra oss foreldre når vi har så mange), og til verdenssituasjonen med overbefolkning, fattigdom etc."

-"Føler du at dagens samfunn legger press på kvinnene i forhold til å prioritere yrkesliv og karriere fremfor det antallet barn man ønsker seg?"
-"Jeg ser det vel mer slik at mange kvinner (og menn) lar seg presse til å gjøre andre valg enn de selv ønsker på mange måter. Mange ser ut til å være ganske misfornøyde med livene sine uansett hvor mange barn de har, hva slags utdanning de har eller hva slags jobb da har. Selv velger vi å gjøre det vi synes er riktig for oss og vår familie uten å ta så mye hensyn til hva som er vanlig og hva andre måtte mene vi burde gjøre. Det er vi som vet hva slags liv vi vil ha og det er bare vi som kan skape dette livet for oss. Vi tar ansvar for våre valg og jobber for å nå de målene vi ønsker."


Mailingliste for deg som er mamma til mange barn:
http://groups.yahoo.com/group/FulltHus/

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer