De siste årene har det vært mye fokus på at barn og ungdommer opplever mye stress og angst. Høye forventninger til å gjøre det bra på skolen, kroppspress og sosiale medier, blir ofte pekt på som mulige årsaker.
Dette har ført til at noen foreldre ønsker å fjerne alle stressfaktorer før de i det hele tatt oppstår, i frykt for at barnet kan skal oppleve for mye ubehag. De beskrives gjerne som curlingforeldre, det vil si foreldre som feier banen foran barnet, slik at det skal kunne seile raskt og smertefritt gjennom livet.
Men gjør disse foreldrene egentlig barna en bjørnetjeneste? Flere eksperter mener ja, deriblant Lisa Damour som er en amerikansk psykolog og bestselgende forfatter.
Hun mener at en viss grad av stress ikke bare er normalt, men helt essensielt for barnas utvikling.
Misforståelse at angst og stress er sykdommer
Damour har i flere tiår jobbet med stress og angst blant ungdomsjenter, og opplever at det har vært en endring i hvordan samfunnet vårt ser på stress.
– På en eller annen måte har det oppstått en misforståelse om stress og angst, da kulturen vår nå ser på begge disse som en sykdom. Resultatet av det er at vi har voksne og unge mennesker som er stresset over å være stresset, og engstelig over være engstelig, sier Damour til nettavisen KQED.
Hun mener at mye av den angsten tenåringer gir uttrykk for, bare er et tegn på at de er klar over omgivelsene sine, oppmerksomme på sitt voksende ansvar og at de er redde for ting som faktisk er skummelt.
I stedet for å fjerne all stress og angst, bør foreldre berolige barna med at stress kan være en venn og alliert.
- Maria sa hele tiden at hun ikke ønsket å ta livet sitt, men at det hadde vært deilig ikke å våkne igjen.
Stress kan ha positiv effekt på psyken
Psykolog Per Sjöberg ved Institutt for Psykologisk Rådgivning er helt enig i at stress og angst kan være positivt. Han peker på at det hele handler om ulike grader og om man har mulighet til å regulere seg.
– Følelser som angst og stress er nødvendige og i praksis er det helt utenkelig at mennesker ikke skal oppleve dette, sier han.
– Dersom vi klarer å påvirke og regulere stress og angst, kan det ha en positiv effekt på psyken. Møter vi for eksempel en utfordring vi klarer å mestre slik at stressnivåene reduseres igjen, har det mest sannsynlig vært en positiv erfaring. Det skadelige er hvis man ikke klarer å mestre det eller hvis stresset vedvarer over lengre tid.
Foreldre bør ikke fjerne stresset
Psykologen mener at det å fjerne all stress og belastning i barnas liv, vil på sikt gjøre mer skade enn nytte.
– Det fører til at barna ikke får erfaring i hvordan de skal mestre vanskelige ting og regulere seg. Foreldrenes oppgave er å hjelpe barnet i denne reguleringen, slik at de føler seg trygge og blir mer robuste. Sunnhet er ikke fravær av belastning, det som gjør mennesket robust over tid er hjelp og mulighet til å mestre og regulere.
Dersom ungdommen for eksempel gir uttrykk for mye stress i forbindelse med en skoleeksamen, bør foreldrene først validere og anerkjenne ungdommens følelser. Dette gjøres ved å forsøke å forstå og hjelpe til med å sette ord på hva det er personen opplever.
Foreldre bør ikke si at det bare er tull eller at det ikke er lov å føle det sånn.
– Dessverre er det ofte slik at vi umiddelbart går inn for å hjelpe barnet slik at det ikke skal føle stress, for eksempel gjennom å fjerne eksamenen. Det er bedre at vi hjelper barnet med å møte sine følelser og legger rammene til rette for at barnet skal kunne lese til eksamen. Snakk sammen om de vanskelige tankene som skaper stress og hjelp barnet med å legge energien sin på forberedelsene i stedet for bekymringene og grublingen det måtte ha.
Hvorfor blir tenåringer så flaue over foreldrene sine?
Kan utvikle seg til lidelser
Angst er ifølge Sjöberg en del av vårt beskyttelsessystem som gjør at vi har evnen til å gå i forsvar og beskytte oss, mens stress bidrar til at vi klarer å tilpasse oss nye utfordringer.
Dette er to sunne evner som vi ville være dysfunksjonelle uten, men som hos noen kan utvikle seg til å bli lidelser.
– Det er lurt at vi lærer oss at ikke alt er en angstlidelse, mange ganger er vi bare redde, nervøse, kjenner oss usikre eller skammer oss. En av foreldrenes viktigste oppgaver er å hjelpe barnet til å sette ord på sine følelser, slik at det er lettere å møte deres behov. Det er for eksempel ganske stor forskjell på å være deprimert og å føle seg trist.
Angst utvikler seg til en lidelse idet vi forsøker å unngå ubehaget og ting som kan trigge oss.
Dersom du ser at barnet ditt er veldig plaget og «sitter fast» i angst og stress, anbefaler psykologen at du oppsøke hjelp.
– Det er helt naturlig at vi opplever ulike former for engstelser i løpet av livet. Små barn er for eksempel redde for spøkelser, mens ungdom er mer opptatt av sosial sammenligning og viktigheten av å passe inn. En viss grad av engstelse og bekymring er helt normalt og ikke noe som trenger å behandles. Men dersom det går ut over barnets livskvalitet, kan det være lurt å få rådgivning fra skolehelsetjenesten eller spesialisthelsetjenesten, slik at dere får løst problemene, sier han.
Stress kan virke skjerpende
Lars Halse Kneppe, psykolog og forfatter av boken «I hodet på en tenåring», forklarer at stress er kroppens måte å fortelle oss at vi ikke har nok ressurser tilgjengelig for å mestre alle kravene vi stilles ovenfor.
– Dermed har stress en positiv funksjon gjennom at det er ment å kommunisere noe til oss, i likhet med alle følelser. Følelser er kroppens kompass. Og det kan være like viktig å lytte til følelser som å håndtere dem. Dette gjelder også stress. I tillegg kan litt stress virke skjerpende og få oss til å prestere bedre, sier han.
Siden stress primært er en reaksjon, er stress ment å gå opp og ned. Så lenge det går opp og ned er det ifølge Kleppe ikke farlig. Det er stress som blir høyt over tid foreldre bør være mest oppmerksomme på, siden det er det som sliter ut barn og unge.
– Samtidig er det heller ikke realistisk å fjerne alt stress fra livet. Stress er en del av livet, livet gjennom. Særlig hvis du har for mye å gjøre. Og mange er stresset fordi de har for mye å gjøre og stiller for høye krav til seg selv.
– Derfor er jeg opptatt av at vi voksne ikke sykeliggjør stress hvis stress bare er et normalt svar på at vi har for mye å gjøre. Det kan like gjerne være livet vi lever som er problemet, som det er måten vi håndterer det på.
Småbarnsmoren Lise sparer 20 000 kroner hver måned
Marielle satt alene hver lørdagskveld. Fant løsningen på Facebook
Slik får du tenåringen din til å åpne seg
