Jeg var lykkelig og gravid. Mannen min bekymret seg i større grad for studier og økonomi. Etter et raskt søk på internett fant vi ut at dette kunne gå bra. Jeg har aldri følt meg så lykkelig, så viktig og så spesiell som da jeg ble mamma.

Skrevet av Line Konstali

Vil vi klare det? Lille Amalie ble født like før eksamenstiden, så det var ikke bare enkelt for pappaen å møte opp til eksamen etter en økt med nattevåk. Likevel fikk han toppkarakterer dette semesteret. Han fikk liksom noe mer å studere for. Fødselspermisjonen var en fin tid. Siden pappaen studerte kunne han være mer hjemme enn det yrkesaktive fedre kunne. I begynnelsen reiste han bare til Universitetet da det var forelesning. Lese kunne han gjøre hjemme. Da ble det mange kosepauser kan du tro. Han fikk med seg det første smilet, var med på gåturer med vogna og vi spiste alltid lunsj sammen. Vi fikk en fin tid sammen som familie og en god start på foreldrerollen. Da året var omme ønsket også jeg å studere. Jeg hadde allerede en bachelorgrad, men nå ville jeg studere noe bare for gøy. Deltidsstudier og deltidsjobbing ble løsningen for meg.Etter hvert begynte jenta vår i barnepark og vi delte på å være hjemme med henne på dagtid. Hverdagen ble et puslespill. Vi fant ut at dersom vi skulle få flere barn, måtte det bli nå. Før vi var såpass etablerte at rekkehus, to biler og karriere tok fra oss tiden vi fikk tilbringe sammen med barna. Lukas kom til verden i april og mamma fikk utsatt eksamen til august. Jeg troppet opp på eksamen med pappaen, storesøsteren og en liten baby på gangen. Eksamensvaktene var forståelsesfulle og jeg fikk flere pauser for å amme min glupske lille guttebass.