Studier og barn? Klart du kan!

Publisert

Jeg var lykkelig og gravid. Mannen min bekymret seg i større grad for studier og økonomi. Etter et raskt søk på internett fant vi ut at dette kunne gå bra. Jeg har aldri følt meg så lykkelig, så viktig og så spesiell som da jeg ble mamma.

Skrevet av Line Konstali

Vil vi klare det? Lille Amalie ble født like før eksamenstiden, så det var ikke bare enkelt for pappaen å møte opp til eksamen etter en økt med nattevåk. Likevel fikk han toppkarakterer dette semesteret. Han fikk liksom noe mer å studere for. Fødselspermisjonen var en fin tid. Siden pappaen studerte kunne han være mer hjemme enn det yrkesaktive fedre kunne. I begynnelsen reiste han bare til Universitetet da det var forelesning. Lese kunne han gjøre hjemme. Da ble det mange kosepauser kan du tro. Han fikk med seg det første smilet, var med på gåturer med vogna og vi spiste alltid lunsj sammen. Vi fikk en fin tid sammen som familie og en god start på foreldrerollen. Da året var omme ønsket også jeg å studere. Jeg hadde allerede en bachelorgrad, men nå ville jeg studere noe bare for gøy. Deltidsstudier og deltidsjobbing ble løsningen for meg.
Etter hvert begynte jenta vår i barnepark og vi delte på å være hjemme med henne på dagtid. Hverdagen ble et puslespill. Vi fant ut at dersom vi skulle få flere barn, måtte det bli nå. Før vi var såpass etablerte at rekkehus, to biler og karriere tok fra oss tiden vi fikk tilbringe sammen med barna. Lukas kom til verden i april og mamma fikk utsatt eksamen til august. Jeg troppet opp på eksamen med pappaen, storesøsteren og en liten baby på gangen. Eksamensvaktene var forståelsesfulle og jeg fikk flere pauser for å amme min glupske lille guttebass. 

Gode ordninger tilbys. Britta-Karin har alltid vært glad i barn. Da hun startet studiene som sosionom fikk hun et ønske som få på hennes alder deler: å bli mor. ”Jeg ønsker å vise at det å bli foreldre i ung alder er positivt. Siden flere og flere utsetter barnefødsler trenger vi positive historier for å vise at dette er fullt mulig å få til.” Hennes samboer Nils nikket samtykkende. Også han er student og stortrives som ung pappa. Forholdene er i følge paret veldig godt tilrettelagt.
”Det eneste som har vært litt problematisk er på det økonomiske planet, men vi klarer oss fint, man trenger ikke så mye penger for å leve godt.” Britta-Karin kom inn i stuen med en kanne te. Hun hadde dekket på med ost og kjeks på bordet. På gulvet tasset en liten jente rundt med lekene sine. Paret bor i et koselig lite, hvitt hus med stor hage. Det ligger i sørlandsidyllen Kristiansand. Begge trives godt i studentmiljøet i Kristiansand. Egentlig kommer de fra Narvik. Siden de begge følte de hadde truffet den store kjærligheten i ung alder, var det også naturlig å ønske seg barn.

Juni 2007 ble de foreldre til Amalie. Begge føler det passet perfekt akkurat da. Noen var skeptiske til de unge foreldrene i begynnelsen, men det har de klart å motbevise. ”Når folk rundt oss ser hvor bra dette går, blir de veldig positive til vårt valg. Jeg har mange gode venninner som er leketanter for Amalie. Noen av dem har til og med vært faddere i dåpen hennes.” I høst startet datteren i barnehage. Den lille familien hadde vært i Narvik hele sommeren. Da passet besteforeldrene Amalie mens foreldrene hadde sommerjobb. Amalie ble da vant til at mamma og pappa var borte på dagtid, og innkjøringen i barnehagen gikk fortere. ”Da jeg gikk til svangerskapskontroll var det mange leger og jordmødre som skrøt av meg som fikk barn tidlig. En av dem sa at han skulle ønske samfunnet kunne tilrettelegge forholdene litt bedre slik at flere kunne føde tidlig, men forholdene ligger jo bra til rette.”
Studentbarnehagene er i følge henne et eksempel på hvor bra ting fungerer. Foreldrene betaler 1000 kroner mindre i måneden enn det fulltidsarbeidende gjør. For 75 kroner i måneden sørger barnehagen for at Amalie får både bleier og våtservietter. Barna får dessuten et måltid med varm mat i uka. ”Dersom barnet ditt blir sykt mens du har eksamen stiller barnehagen opp! De har et eget rom for å ta seg av syke barn i denne kritiske perioden. Jeg kan ikke forstå hvorfor mediene svartmaler situasjonen for studentforeldre når det er så bra!” sa den engasjerte unge moren, som tror at denne ensidige vinklingen heller vil føre til at færre føder tidlig, og at flere tar abort. De leser jo hele tiden at det er umulig.

Det går med den rette innstillingen! Line Emilie er 20 år og har en 3 år gammel datter som heter Thea. Som 17-åring sto hun med en positiv graviditetstest i hånden. ”Det var ikke planlagt og jeg følte at jorden under føttene mine revnet. Jeg var skråsikker på at abort var det eneste riktige, og det var både familie og venner enige i. Mamma støttet meg mye og sa at dette kunne ordne seg. Jeg snakket med barnefaren. I begynnelsen var han negativ, noe som er forståelig, men etter hvert støttet han meg.” Vi satt ute på balkongen til Line Emilies leilighet i Tønsberg. Her har hennes familie bodd i flere år og hun trives godt. Hagen er stor og fin, en perfekt tumleplass for datteren Thea. ”Ikke alle støttet meg i begynnelsen.” Noen familiemedlemmer var engstelige for at hun skulle forspille alle sine muligheter til å få en ordentlig utdannelse. Dessuten var det mange som mente at hun var for umoden til å ta vare på et barn. Det er for så vidt Line Emilie enig i. ”Min livssituasjon er ikke ideell. Det er ingen som vet dette bedre enn meg. Selvsagt lønner det seg å vente til man er gammel nok, men når det først skjer, må man bare gjøre det beste ut av det. Da er det viktig å ha støtte fra sine nærmeste. Jeg har faktisk klart dette veldig bra og jeg kan derfor si at det eneste rette valget for meg den gangen var å beholde Thea. Uten henne hadde livet mitt vært fattigere enn det er i dag.”

Siden Line Emilie ikke hadde vært så aktiv på skolen, bestemte hun seg for å ta tak i seg selv. Hun satt seg et mål om å fullføre videregående med gode karakterer. Så skulle hun stå på scenen i bunad på vitnemålsfesten og motta vitnemålet sitt. ”Jeg vet det kanskje høres lite ut for andre, men for meg ble det et viktig mål i seg selv. Siden det hadde gått opp for meg at jeg var et forbilde for Thea ønsket jeg å vise henne at mamma var en seriøs person. Dessuten ville jeg ikke klandre henne for situasjonen jeg hadde havnet i. Dette var mitt ansvar og det måtte jeg ta. For Theas skyld.”
Våren 2008 sto hun med bunad og mottok vitnemålet fra videregående med Thea på armen. ”Jeg var så stolt! Du aner ikke! Det var en så fantastisk følelse som skjøt igjennom meg i det øyeblikket studierektoren sa ”Line Emilie med Thea!” og publikum klappet selv om man ikke skulle klappe for enkeltelever.”  I dag utdanner Line Emilie seg til førskolelærer. ”Om jeg synes det går an å kombinere barn og studier? Ja, selvfølgelig! Eldre mødre klarer å kombinere jobb og barn. Hvorfor skal ikke unge mødre klare skole og barn? Greit, det er vanskelig. Men med riktig innstilling, så går det!”

Enestående livsoppgave. ”Det er vanskelig å bli uplanlagt gravid. Jeg gikk til og med på p-piller. Selv om jeg valgte å ikke ta abort, ønsker jeg å bevare respekten for de kvinnene som tar dette valget. Det ligger en historie bak enhver abort, og dersom man ikke kjenner til årsaken, er det viktig å ikke dømme de kvinnene som gjør det.” Erikka helte nykokt te i koppen min. Jeg hadde tatt med meg sønnen min Lukas for å besøke Erikka i hennes koselige toroms.
Erikka fortalte om de tre første månedene som hun opplevde som vanskelige. Lille Sebastian skrek mye, og Erikka følte at hun fikk mye ansvar kastet opp i hendene. Nå er Sebastian 16 måneder gammel. Erikka synes det har vært interessant å vokse inn i morsrollen. Sønnen har gitt henne et fast holdepunkt i livet, og hun synes det har vært fint å ha noen andre å stille opp for enn bare seg selv. Hun visste ikke på forhånd at det skulle bli så overveldende å få barn. Av og til har hun lurt på om det føles like intenst for alle. ”Jeg klarer ikke lenger å huske meg selv og det livet jeg hadde før jeg ble gravid.”

Erikka studerer sosialantropologi på Blindern og trives godt med det. Selv om hun bare var 22 år da hun ble mamma, hadde hun allerede opplevd masse. Hun hadde bodd i flere land og reist mye. Studert og jobbet en del. Hun føler absolutt hun har fått levd ”ungdomsårene.” ”Det er ikke alle som forstår hva som har skjedd med meg etter at jeg ble mor. Noen tror at man står stille i utvikling den dagen man får barn, men det er feil. Det er ingen reise som er så fantastisk og så vakker som den man gjør når man følger oppveksten til barnet sitt.  Av og til føler jeg meg litt unormal fordi jeg er så ung. På mange måter har jeg nok ”vokst fra” mange av mine jevngamle venner som ikke har barn, og det er jo litt trist. Men egentlig ser jeg nesten bare fordeler ved å være ung mor. Du har mer styrke og energi. Dessuten merker jeg at jeg ikke har det samme presset om å gjøre alt ”riktig” slik jeg ofte ser på de eldre mødrene.”
Som alenemor har hun fått lite negative tilbakemeldinger. Hun har mye skryt for at hun beholdt barnet sitt. Alt har ligget til rette for at hun skal klare seg bra. Den økonomiske støtten har vært bra, og også på det personlige planet. Amathea, NAV, helsestasjonen, venner og familie har vært godt å ha. ”Jeg er faktisk ganske heldig som har familie i nærheten som støtter meg 100%. Det er ikke alle forunt.”

Les også: Rettigheter og økonomiske støtteordninger for studentfamilier

Velkommen til vårt forum for studentforeldre. Her kan du diskuterer rettigheter, snakke om hverdagsslige utfordringer og avtale treff for studentforeldre!

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer