NÅR BARNET NEKTER Å SPISE: Få ting kan være så frustrerende for foreldre som når barnet ikke vil spise. Foto: NTB Scanpix
NÅR BARNET NEKTER Å SPISE: Få ting kan være så frustrerende for foreldre som når barnet ikke vil spise. Foto: NTB Scanpix

- Studier viser at barn må eksponeres for ny mat opptil 8-10 ganger før de aksepterer den

4 grunner til at barnet ditt ikke spiser og hva du kan gjøre for å løse det.

Er kjøkkenbordet stadig en arena for kamp mellom deg og barnet ditt? Barn som ikke vil spise er noe av det mest frustrerende man kan oppleve som foreldre.

Her er tips til hvordan du kan løse fire typiske scenarioer og gjøre måltidene mer harmoniske for deg og familien din!

1. Barnet er veldig kresen, smaker på maten - men liker ingenting

Kresne barn er ifølge ernæringsrådgiver Maiken Walle hos Sunnstart.no et problem mange foreldre sliter med. Enkelte foreldre reagerer med frustrasjon over å ha laget et måltid barnet ikke vil spise, mens andre bekymrer seg over om barnet har fått i seg nok næringsrik mat.

– Mitt beste tips her er å bevare roen. Et utbrudd, maktkamp eller kommentarer vil bare forverre situasjonen. Det er vanskelig å vite om barnet faktisk forsøker å trigge en reaksjon, men i så fall bør man ha i bakhodet at dette i de aller fleste tilfeller en ubevisst handling fra barnets side, sier hun.

HOLD ROEN: Ernæringsrådgiver Maiken Walle mener det er viktig at barnet opplever det som trygt og godt å komme tilbake til et nytt måltid. Foto: Privat
HOLD ROEN: Ernæringsrådgiver Maiken Walle mener det er viktig at barnet opplever det som trygt og godt å komme tilbake til et nytt måltid. Foto: Privat Vis mer

For å lette situasjonen tipser Walle om at man kan sette frem ulike matvarer til måltidet og la barnet forsyne seg selv.

– Ikke kommenter i løpet av måltidet, hverken hva barnet spiser, hvor mye barnet spiser eller hvor bra det er dersom barnet spiser. Snakk om helt vanlige dagligdagse ting og konsentrer deg om deg selv og din egen mat. Sørg for at det alltid er minst én matvare på bordet som barnet liker.

– Spiser ikke barnet noe særlig til det måltidet, er det ikke så farlig. Kanskje barnet oppriktig ikke liker maten, kanskje barnet ikke var sulten men vil spise mer til neste måltid. Uansett vil barnet ha lært at det ikke skjedde noe særlig mer fra eller til om det spise eller ikke og det vil føles trygt og godt å komme tilbake til et nytt måltid. Det kan være greit å legge et slikt «utfordrende måltid» til ettermiddag og ikke kveldsmat for å ikke risikere at barnet legger seg sulten, sier hun.

Førsteamanuensis og klinisk ernæringsfysiolog Elisabeth Lind Melbye ved Universitetet i Stavanger mener gjentatt eksponering er nøkkelen til å få barnet til å like maten.

LA BARNA PRØVE FLERE GANGER: - Gjentatt eksponering er viktig, sier klinisk ernæringsfysiolog Elisabeth Lind Melbye. Foto: Privat
LA BARNA PRØVE FLERE GANGER: - Gjentatt eksponering er viktig, sier klinisk ernæringsfysiolog Elisabeth Lind Melbye. Foto: Privat Vis mer

– Studier viser at barn må eksponeres for ny mat opptil 8-10 ganger før de aksepterer den. Når det er sagt; barn skal ikke tvinges til å spise opp mat de ikke liker da det kan skape aversjoner, sier hun.

Dersom barnet viser tydelig avsky for en matvare som det har prøvd tidligere, synes hun det er greit å la barnet få spise noe annet.

– Etter noen uker kan man utfordre barnet til å spise denne matvaren igjen. Denne prosedyren må ofte gjentas flere ganger før den nye matvaren aksepteres.

– Hvis barnet er i rette alderen, kan det også hjelpe å gi alternative navn til utfordrende matvarer - for eksempel bamse-busker i stedet for brokkoli, pirat-rot i stedet for gulrot, sjørøver-fisk og så videre. Noen barn synes dette gjør maten mer spennende og gjør dem motiverte til å spise den.

LES OGSÅ: - Kjære restaurantbransje, skjerp dere!

2. Barnet nekter å smake på ny mat

Det kan også være svært frustrerende når barnet sier det ikke liker maten uten å ha smakt på den. Lind Melbye mener det i slike tilfeller ikke er så lurt å la barnet få «slippe unna» det å smake på ny mat.

Det er ved å eksponeres for nye smaker og konsistenser at barn lærer seg å like ulike typer mat og utvikler et variert smaksrepertoar. Noen ganger kan en smaksprøve ytterst på fingertuppen være en helt grei start, tipser hun.

Maiken Walle mener det i slike tilfeller kan være greit å innføre noen familieregler. – Et krav kan være at alt skal smakes på, men at det er lov å ikke like. Man bør aldri tvinge barnet til å spise maten, da det kan både føre til en maktkamp mellom deg og barnet samtidig som det kan forsterke barnets aversjon mot mat. Men en liten smakebit bør man kunne kreve.

Walle understreker at man aldri må presse barnet til å spise noe man ser de blir direkte uvel av.

– Det kan gjøre hele måltidet til en enda mer presset situasjon. Er det spesifikke matvarer som absolutt ikke godtas kan man enten forsøke maten i en annen konsistens, eller man kan la det gå noen uker før man prøver den aktuelle matvaren igjen, tipser hun.

LES OGSÅ: Slik får du barna til å spise mer fisk

GJØR MATEN MER SPENNENDE MED NYTT NAVN: - Hvis barnet er i den rette alderen kan man for eksempel kalle brokkolien eller gulrøttene for pirat-rot, tipser ernæringsfysiolog Elisabeth Lind Melbye. Foto: NTB Scanpix
GJØR MATEN MER SPENNENDE MED NYTT NAVN: - Hvis barnet er i den rette alderen kan man for eksempel kalle brokkolien eller gulrøttene for pirat-rot, tipser ernæringsfysiolog Elisabeth Lind Melbye. Foto: NTB Scanpix Vis mer

3. Barnet liker ikke en spesiell tekstur

Vil ikke barnet ditt spise fordi maten er for tørr, hard eller for våt? Eller at den har ekle klumper? Denne problematikken er ifølge Lind Melbye mest vanlig hos de yngste barna som går over fra moset mat til mer «voksen mat».

– Også her er det eksponering som er stikkordet, men det må skje gradvis ut fra barnets modningsnivå. Barnet må få tid til å venne seg til gradvis fastere konsistens, og gradvis større og flere klumper i maten. Det er ingen god ide å gå direkte fra finmost babymat til harde brødskiver med skorpe.

– Noen barn liker ikke «våt mat» som supper og sauser. Da går det an å tilpasse porsjonene slik at de gradvis inneholder mer av kraften i suppen eller mer av sausen til middagen etter hvert som barnet aksepterer det. Noen ganger må man begynne «på scratch» med mat uten kraft/saus, før man etterhvert blander litt kraft/saus sammen med de andre ingrediensene i måltidet. Til slutt vil de aller fleste barn lære seg å spise både supper, sauser og andre typer «våt mat».

Maiken Walle mener man godt kan prøve seg litt frem ved å lage maten i andre former eller teksturer.

– Det er mange barn som ikke liker grønnsaker dersom de er kokte, men spiser gladelig dersom de er rå. Det finnes de som gjerne drikker grønnsaksjuice, men som nekter plent dersom grønnsakene må inntas som mat, sier hun.

– Dette kan også overføres til andre matvarer. Et barn kan for eksempel foretrekke ting som er «crispy» som knekkebrød og muesli, men nekte grøt og ulike moser. Dersom barnet kun liker én konsistens kan du tilpasse etter barnet, men selvfølgelig fortsette å utfordre barnet likevel. Det er viktig at barnet lærer seg å spise normal mat og ikke kjører seg fast i et uheldig spisemønster, sier hun.

– Dersom du opplever det som en direkte utfordring og er bekymret over at barnet kun vil ha én type konsistens kan det være lurt å kontakte fastlegen for å utelukke fysiologiske eller psykologiske årsaker bak dette, som for eksempel mage-tarmproblemer, oral sensitivitet eller problemer med svelget, legger hun til.

LES OGSÅ: Lerke (5 mnd) spiser selv!

4. Barnet sier det er mett og vegrer seg for å delta i måltidet

Dårlige rutiner rundt måltidene kan ifølge ernæringsekspertene også være en årsak til at barnet ikke vil spise. Lind Melbye mener foreldre bør se på hva barna har fått av snacks og drikke utenom måltidene.

– Barn har små mager, de blir fort mette. Det er foreldrenes oppgave å passe på at det er næringsrik mat som opptar den begrensede plassen i de små magene. Faste måltidsrutiner som sørger for at barnet blir mett på næringsrik mat flere ganger daglig er viktig for å unngå lettvinte løsninger som kjeks, boller og saft når barnet er sultent, sier hun.

LES OGSÅ: Bør barna sitte ved bordet til alle er ferdige å spise?

– Det er også viktig å være klar over at måltider ikke bare handler om mat og ernæring, det er også en arena for sosial læring. For eksempel skal barnet lære seg å samhandle med andre og å oppføre seg på en sosialt akseptabel måte – måltidene en ypperlig anledning til å lære slike ting. Det er opplagt at det ikke blir mye av slik læring dersom barnet er opptatt på annet hold - for eksempel med TV eller iPad.

Maiken Walle sier man bør forsøke å fokusere på at måltidet er en familietid.

– Det kan være den spesielle tiden på dagen hvor familien virkelig snakker sammen. Dere kan godt tulle og tøyse, eller dere kan snakke om hvordan barnehagen var i dag. Nekter barnet å sitte i ro, eller har generelt i maur i blodet, kan du heller gi barnet små «oppgaver» underveis i måltidet, som for eksempel å hente mer vann eller servietter. Da får barnet rørt litt på seg samtidig som det fremdeles er delaktig i måltidet, tipser hun.

LES OGSÅ: Matpakketips for travle foreldre

Til forsiden