GRAVIDITET: Det skjer en del endringer i hjernen til gravide kvinner, men det er for en god grunn. FOTO: NTB Scanpix
GRAVIDITET: Det skjer en del endringer i hjernen til gravide kvinner, men det er for en god grunn. FOTO: NTB Scanpix
Graviditet:

Studier viser at graviditet endrer hjernen

Ifølge forskere skjer det vesentlige endringer i hjernen til gravide kvinner – man blir mer glemsk, uoppmerksom og dårligere til å gjenkjenne følelser hos andre.

Det er ikke bare økt svetting og rare cravings som blir en del av hverdagen som gravid: Mange blir veldig surrete og glemsomme – det er ikke unormalt å legge nøklene i kjøleskapet, mens du tar melkekartongen med deg på vei til bilen. Stort sett gjør man mye rart.

Nyere studier viser at gravide kvinner presterer dårligere på oppgaver som handler om oppmerksomhet, hukommelse og evnen til å ta beslutninger. Og det viser seg at man presterer dårligst mot slutten av svangerskapet.

– Det skjer noe i hjernen til gravide kvinner. En av de største endringene er reduksjon av mengden grå substans (hjernebark) i områdene som involverer å gjenkjenne følelser hos andre. Analyser viser at disse anatomiske endringene påvirker evnen til å forstå hva noen tenker, føler og trenger, forklarer Elseline Hoekzema.

Hoekzema jobber som forsker ved Brain & Development lab, ved Brain and Development Research Center. Hun har forsket mye på hva som skjer med hjernen til gravide kvinner.

– Disse endringene er svært tydelige, og gjelder så å si alle gravide kvinner. Endringene i hjernen var faktisk så merkbare, at en data-algoritme kunne skille mellom kvinnene som var gravide, og kvinnene som ikke var det!

LES OGSÅ: Slik endrer graviditeten deg psykisk - for alltid

Endringer i hjernen styrker båndet mellom mor og barn

Hoekzema forteller at studier viser at endringene i hjernen også er knyttet til utviklingen av båndet mellom mor og barn, og at det kan forebygge risikoen for fødselsdepresjon.

– Vi vet at disse endringene i hjernen er langvarige – de vedvarer i minst to år etter at barnet er født. Hvorfor disse endringene skjer, vet vi ikke med sikkerhet, men det er trolig et slags hjelpemiddel for kvinnen, slik at hun skal få en fordel i overgangen til morsrollen.

- Endringene vil også gjøre henne i stand til å lese babyens signaler, og forstå hva babyen trenger, sier Hoekzema.

BLIR FORBEREDT PÅ MORSROLLEN: Endringene i hjernen skjer mest sannsynlig for at mor skal kunne forberede seg på mammarollen – hun blir nemlig sterkere knyttet til barnet. FOTO: NTB Scanpix
BLIR FORBEREDT PÅ MORSROLLEN: Endringene i hjernen skjer mest sannsynlig for at mor skal kunne forberede seg på mammarollen – hun blir nemlig sterkere knyttet til barnet. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

– Det høres kanskje dramatisk ut å miste hjernebark under graviditeten, men slike prosesser kan også være nyttige – som et uttrykk for spesialisering og «strømlinjeforming» av hjernebarken, ved at nyttige forbindelser styrkes, og forbindelser man ikke trenger, forsvinner. Det fører til at mor får en sterkere emosjonell tilknytning til barnet, sier Gro Vatne Brean.

Brean er spesialist i klinisk psykologi, og spesialrådgiver ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse.

– Når det er sagt, er det viktig å være klar over at hjernen vår endrer seg hele livet – det er jo det som er en forutsetning for læring og utvikling gjennom livet. At det også skjer endringer i hjernen under graviditeten, som er en omveltende og viktig tid, er som forventet, sier hun.

LES OGSÅ: Slik bør du trene og spise når du er gravid

Hjernen fortsetter å endre seg, også etter fødsel

Etter fødsel skjer det også endringer i hjernen, for at mor skal kunne tilpasse seg det nye livet som mor. Brean forklarer at man for eksempel kan se at ulike områder av hjernen er aktive når barnet gråter, og at dette endrer seg etter hvert som barnet blir eldre.

– Den helt nybakte mammaen reagerer på barnets gråt med mer omfattende aktivitet i hjernen, nærmest som en stressrespons. Men med læring i noen måneder, reagerer den mer erfarne mammaen med en mer tilpasset reaksjon på gråt, og hjernen forbereder kroppen på å gi babyen mat.

Noen spekulerer i hvorvidt disse endringene også kan ha en sammenheng med at noen mødre kan bli mer glemske og uoppmerksomme etter fødselen – også kalt «ammetåke».

– Man lurer på om ammetåken reflekterer de biologiske endringene, særlig i de fremre delene av hjernen. Men sammenhengene her er foreløpig uvisse, og mye forskning gjenstår, konkluderer Brean.

LES OGSÅ: Seks ting barnelegen vil at du skal vite om den nyfødte​​

Til forsiden