– Tenåringstiden er generelt sett en periode hvor mange sover fryktelig dårlig. Ungdommene jeg møter snakker veldig mye søvn og mange forteller at dette er noe de strever med, sier psykolog og forfatter Lars Halse Kneppe.
Etter å ha jobbet i PPT-tjenesten på videregående skole i fem år, har han fått et godt innblikk i de mange utfordringene vi møter i tenårene. I sin nye bok
«I hodet på en tenåring» beskriver han hvordan det er å være ung i dag og hvordan foreldre kan forstå tenåringen sin bedre.
Går rundt med permanent jetlag
En av de største utfordringene hos tenåringer er ifølge Kneppe mangelen på søvn. Han tror mange voksne ville bli sjokkerte over hvor få timer ungdommer faktisk sover i løpet av uken og hevder de sover langt mindre enn selv utslitte småbarnsforeldre.
– Har du bare sovet to timer en natt vil det påvirke læringsevnen ganske kraftig, det påvirker også humøret og immunforsvaret ditt.
– Jeg tror også at mangel på søvn påvirker evnen vår til å regulere følelser. Når vi er veldig slitne og trøtte, er det vanskeligere å regulere de negative følelsene. Det krever energi å snakke positivt til seg selv og dersom du er for sliten har du ikke motstandskraft mot de negative tankene, sier han.
Ungdommers sosiale liv har en tendens til å strekke seg langt utover natten og Kneppe forteller at det ikke er uvanlig å snu døgnet bort imot seks timer hver helg.
Dette gjør det vanskelig å sovne søndag kveld, spesielt dersom du allerede har problemer med søvnen.
– Svært mange tenåringer går rundt med permanent jetlag i ukedagene. Det tar tid å snu døgnrytmen tilbake igjen, da vi vanligvis klarer å korrigere den med én time per døgn. Det betyr at ungdommene ikke kommer tilbake til «norsk tid» før det er helg igjen, sier han.
Dagens ungdom sliter mer med søvnvansker
Dette med ujevn døgnrytme er nok noe mange vil kjenne igjen fra sin egen ungdomstid, men ifølge Kneppe finnes det faktorer som øker søvnvanskene blant dagens ungdom.
– Søvn er litt vanskeligere for ungdom i dag på grunn av smarttelefonene som hele tiden er tilgjengelige på nattbordet. Lyset fra skjermene vekker hjernen, men telefonene i seg selv gir oss også inngang til mange tanker. Hele den sosiale verdenen er tilgjengelig der og alt det de tenker på eller gruer seg til. Alle disse bekymringene og planene tar vi med oss og det kan være vanskelig å sovne.
Stress og press er også et kjent problem blant unge i dag og kan være en medvirkende årsak til søvnproblemer.
– Veldig mange ungdommer opplever høye krav og det øyeblikket de legger hodet ned på puta kommer stresstankene. Det å ikke få sove blir så en stressfaktor i seg selv, fordi du ser for deg konsekvensene av at du ikke får nok søvn.
– Koffein er også en forstyrrende faktor og jeg tror vi alle har et ganske ubevisst forhold til hvor stor innvirkning koffein kan ha. Koffein har en halveringstid på åtte timer, det betyr at det sitter veldig lenge i kroppen. Ungdommer som sliter med å sovne bør derfor ikke drikke koffeininnholdige drikker etter skoletid, sier Kneppe.
Ida (21) var «flink pike»:- Jeg kunne sitte oppe til fire om natten for å lese til naturfagprøve eller gråte over leksene
Søvnbehovet er individuelt
Ifølge Bjørn Bjorvatn, søvnforsker og lege ved Bergen søvnsenter og professor i medisin ved Universitetet i Bergen, varierer søvnbehovet fra person til person.
– Dette gjelder også tenåringer. I gjennomsnitt antydes det gjerne at 14-17 åringer bør sove åtte til ti timer og eldre tenåringers syv til ni timer. Men det viktigste er at dersom man er uthvilt neste dag, så har man sovet nok, sier han. Bjorvatn er enig i at mange tenåringer får for lite søvn og at dette fører til at de blir trøtte og uopplagte på dagtid.
– En studie viste at tenåringer har et snitt på under syv timer søvn, noe som åpenbart er lite.
– Mange av dem vet også om det, da de sovner i timene eller etter skolen. En del bruker koffein for å kompensere trøttheten.
Ifølge Bjorvatn er pubertetsutviklingen også med på å forstyrre døgnrytmen for ungdommene. På grunn av endringer som skjer i kroppen under puberteten, føler de seg ofte mer våkne om kvelden. Dette betyr imidlertid ikke at søvnbehovet blir mindre.
– Døgnrytmen forsinkes i overgangen fra barn til ungdom. Ungdommer blir mer b-mennesker, og derfor mer våkne om kvelden, og desto trøttere om morgenen, sier han.
- Få tenåringene opp tidligere i helgene
Det beste foreldre kan gjøre for å hjelpe tenåringer som sliter med søvnen, er ifølge Kneppe å vekke dem til samme tidspunkt hver eneste dag – selv også i helgene! Til tross for at dette vil innebære en periode med søvnunderskudd fordi de ikke får sovet ut.
– Foreldre har veldig stort fokus på når ungdommene skal legge seg, men det viktige er når de står opp. Det eneste som hjelper for å få en bedre søvn er at man står opp omtrent på samme tidspunkt hver dag over lang tid.
– Det er selvsagt helt urealistisk å forvente at tenåringen skal stå opp før klokken ni i helgene. Men dersom han sover til syv i ukedagene, er det bedre å stå opp klokken ni enn klokken ett i helgen. Da har han bare snudd døgnet med to timer og ikke seks, det utgjør en stor forskjell.
– Mens det å sende noen i seng før de er trøtte, virker mot sin hensikt fordi de da gjerne blir liggende i tre timer å gruble eller leke med telefonen. Ingenting holder deg mer våken enn følelsen av å ikke klare å sovne.
LES OGSÅ: Slik får du tenåringen din til å åpne seg
– Men hvordan skal egentlig foreldre klare dette i praksis?
– Det viktigste er at foreldre og ungdom er enige om dette i forkant. Dere må være enige om spillereglene og ha en felles forståelse for at du kommer til å gjennomføre det uansett.
– Dere bør også bli enige om måten det skal vekkes på og da kan det være lurt å lage en eskaleringstrapp sammen. For eksempel at man første gang banker på døren, andre gang kommer inn og tredje gang drar av dyna om det blir nødvendig. Man må lage reglene sammen, ellers blir det krangel.
– Det tredje rådet mitt til foreldre er å stå i det. Det er viktig å vite at det tar tid å jobbe med søvn. Det er lett å gi seg fordi det i starten virker som at det ikke fungerer. Mange strever over lang tid og føler at de har prøvd alt og det har de kanskje, men ikke lenge nok. Det bør i alle fall gå minst tre uker.
Et annet bra virkemiddel er ifølge Kneppe å gjenetablere soverommet som et rom for søvn og ikke et rom for opphold. Men med tanke på at et typisk tenåringsrom gjerne er utstyrt med både tv, pc og leksepult, er dette vanskelig.
– Ideelt sett burde soverommet kun være en plass for senga, men det er helt urealistisk. Det handler derfor mer om å begrense stressende ting man gjør på rommet, for eksempel lekser eller forberedelser til prøver. Dette knytter en del stress til rommet og da blir det lett å ligge og tenke på hvilke prøver de skal ha. Det blir som å se for seg at vi voksne sover på kontoret vårt, det er ikke helt ideelt.
