SVANGERSKAPSDIABETES: Er du i risikogruppen for å utvikle denne tilstanden? Finn ut i artikkelen nedenfor.
SVANGERSKAPSDIABETES: Er du i risikogruppen for å utvikle denne tilstanden? Finn ut i artikkelen nedenfor. Vis mer

Svangerskapsdiabetes

Svangerskapsdiabetes er en tilstand mange gravide bekymrer seg for. Men hvem kan få det, hva er det egentlig, og hvordan behandler man det?

Hva er svangerskapsdiabetes?

Når man er gravid må insulinproduksjonen i kroppen økes. Hos enkelte kvinner øker den ikke tilstrekkelig, noe som fører til at blodsukkerreguleringen blir dårligere. Særlig etter måltider kan blodsukkeret bli høyt. For noen er blodsukkerøkningen så stor at man betegner tilstanden som svangerskapsdiabetes.

– Det er morkakehormonene som gjør at insulinet ikke virker så godt som det pleier. Dermed må kroppen produsere nesten dobbelt så mye insulin under svangerskapet, og det er det ikke alle som klarer, dermed blir blodsukkeret høyt, forklarer Helen Oeding Holm, som er diabetessykepleier og jordmor ved Svangerskapspoliklinikken på Oslo Universitetssykehus. 

Både gravide med nedsatt glukosetoleranse (økt blodsukker) etter spesifikke kriterier, og gravide som har så høyt blodsukker at de får betegnelsen diabetes inkluderes i denne diagnose. Også kvinner som blir diagnostisert med nyoppdaget type 1 eller type 2 diabetes under svangerskapet inkluderes i diagnosen. Men ved vanlig svangerskapsdiabetes normaliseres ofte blodsukkeret etter svangerskapet.

Internasjonalt er det foreløpig ikke enighet om hvordan man skal definere og behandle svangersskapsdiabetes. Særlig diskuteres det hvordan man skal diagnostisere og behandle gravide med mildere grad av nedsatt glukosetoleranse. I Norge anbefales jordmødre å foreta glukosetoleransetest på alle risikogravide i svangerskapsuke 26-28, eventuelt tidligere hvis det er påvist sukker i morgenurinen. Se mer om risikogrupper nedenfor.

LES OGSÅ: Topp 10 gravide bekymringer 

Hvem får svangerskapsdiabetes?

Svangerskapsdiabetes er en av de vanligste komplikasjonene under svangerskapet, og om lag fem prosent av alle gravide utvikler denne tilsanden.

Kvinner med økt risiko:

  • Gravide over 38 år
  • Kvinner med type 1 eller type 2 diabetes hos foreldre eller søsken
  • Overvektige
  • Gravide med tidligere påvist svangerskapsdiabetes
  • Innvandrere fra India, Pakistan, Bangladesh, Sri Lanka eller Nord-Afrika. 

Kan jeg forebygge svangerskapsdiabetes? 

– Svangerskapsdiabetes skyldes først og fremst hormoner fra morkaken. Man kan derfor spise riktig og likevel få svangerskapsdiabetes. Men det er er likevel en fordel å spise sunnest mulig og ikke overdrive inntak av sukker. Følg Helsedirektoratets veiledning, råder Oeding Holm.

En amerikansk studie fra 2005 gjengitt i Tidsskrift for Den norske legeforening antdet at kvinner som mosjonerte minst fire timer i uken hadde nesten 75 prosent redusert risiko for denne svangerskapslidelsen i forhold til de som var inaktive.

Kan jeg få vanlig diabetes etter svangerskapsdiabetes?

– For de aller fleste går svangerskapsdiabetes over når barnet er født og morkaken er ute. Men det anbefales at man tar en test tre måneder etter endt svangerskap for å se at man er kvitt tilstanden. Av og til kan svangerskapsdiabetes være starten på en type 2 diabetes, og en sjelden gange type 1. Men oftest vil dette være uoppdaget type 2 eller forstadiet til denne. De som har disse sykdommene vil også ha svangerskapsdiabetes i svangerskapet, forklarer Oeding Holm.

En studie ved Folkehelseinstituttet i 2011 viste at kvinner med svangerskapsdiabetes har over 40 ganger så stor sannsynlighet for å utvikle diabetes som de uten svangerskapsdiabetes.

Dette tilsvarer at 19 prosent av kvinnene med tidligere svangerskapsdiabetes mottok medisiner i behandling mot diabetes.

– Studier viser at om man har glukoseintoleranse, så vil livsstilsendringer kunne redusere forekomsten av type 2 med 58 prosent, sier Oeding Holm.

Kan svangerskapsdiabetes påvirke barnet?

Når man er gravid produserer morkaken hormoner som går over i blodstrømmen. Dette påvirker kroppens evne til å bruke insulin. Opphopning av glukose som sirkulerer i den gravides blod, kan krysse morkaken og gi problemer for fosteret. Hovedsakelig er det to tilstander hos barnet som assosieres med svangerskapsdiabetes; makrosomi og hypoglykemi. Førstnevnte betyr at barnet er større enn varigheten av svangerskapet skulle tilsi. Hypoglykemi betyr at barnet har for lavt blodsukker. I tillegg har disse barna økt risiko for å utvikle diabetes type 2 senere i livet. En studie har vist at keisersnitt er noe vanligere blant kvinner med påvist svangerskapsdiabetes mot de som ikke har denne tilstanden. Det er også noe økt risiko for høyt blodtrykk (svangerskapsforgiftning). Men det er viktig å vite at svangerskapsdiabetes er en tilstand som kan behandles, og at de fleste kvinner med denne tilstanden føder friske og normale babyer.

LES OGSÅ: Tran og grønnsaker kan forebygge svangerskapsforgiftning 

Hvordan behandles svangerskapsdiabetes?

Kvinner med påvist svangerskapsdiabetes vil rådes til å spise sunt og mosjonere regelmessig. Det er viktig at de opprettholder en sunn vekt og går regelmessig til kontroller. Blodsukkeret må holdes under kontroll. Ofte holder det med regulering av kosthold, men ved høye blodsukkernivåer vil man regulere dette med insulininjeksjoner.

– Unngå rent sukker og øk inntaket av fiber og grønnsaker. Vi anbefaler ikke at man kutter karbohydrater helt, men heller erstatter raske karbohydrater med langsomme, for eksempel grovt brød, fullkornsris og fullkornspasta, råder Oeding Holm. 

Jeg mistenker at jeg har svangerskapsdiabetes, hva bør jeg gjøre?

Mange som har fått påvist svangerskapsdiabetes, vil i etterkant kunne erindre at de har følt seg slitne og ikke helt i form, og at de fikk det bedre når blodsukkeret ble lavere.

Hos de som ikke har diabetes fra før, men får det under svangerskapet, er det enkelte som merker at de får hyppig vannlating og økt tørste. Urinveisinfeksjon kan også forekomme. 

– Men husk at dette er symptomer som alle gravide kan få, så tørsthet og hyppig vannlating behøver ikke bety at du har fått svangerskapsdiabetes, forteller Oeding Holm. 

Er du i tvil, kontakt lege eller jordmor og be om en peroral glukosetoleransetest (blodsukkertest). Denne testen bør tas i 26-28 svangerskapsuke, eller tidligere, om man har fått påvist glukosuri (glukose i urinen). Hver gang du er til svangerskapskontroll vil man rutinemessig se etter sukker i urinen. Men sukker i urinen behøver ikke bety at du har fått svangerskapsdiabetes.

Kilder: Folkehelseinstituttet, Norsk Elektronisk Legehåndbok/Norsk Helseinformatikk, Helsedirektoratet, Oslo Universitetssykehus.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: