23 år gamle Cathrine ble innlagt på sykehus 6 uker før terminen med svangerskapsforgiftning.
Da hun ble gravid denne gangen, ble hun ganske skrekkslagen:
-"Tre måneder tidligere hadde jeg spontan abortert i 12 svangerskapsuke. Vi klarte ikke helt å slippe gleden løs... så ingen fikk vite noe. Den ekle opplevelsen det var å ringe rundt til venner og familie når ting gikk galt sist hang forsatt i."
Først i 13. uke var Cathrine og mannen hennes på kontroll til lege.
-"Jeg var helt kaldsvett! Men når jeg la meg ned på benken og "Dr.mage-god" tok apparatet sitt på magen min, hørte vi verdens skjønneste lyd. Hjerteslagene til Iver! Da falt det noen gledestårer."
Formen de neste ukene var bra, og i uke 22 var paret til ultralydkontroll. De kunne begge se at det var en liten gutt - Iver! - "Hva visste du om svangerskaps-forgiftning var før du fikk mer informasjon om dette?" -"Jeg visste ikke noen ting om svangerskapsforgiftning på forhånd. Den informasjon jeg fikk kom i største del fra svigermor, mormor - om hvordan de hadde det - og etter søk på nettet."
Innlagt på sykehus!
Den gode perioden fortsatte helt frem til uke 34. Da var ikke formen til Cathrine mye å skryte av. Blodtrykket var kommet opp på 152/100 og de fant spor av protein i urin. Hun hadde selv lagt merke til hodepine i noen uker.
-"Jeg hadde månefjes med ødem, og ankler som tømmerstokker. Jeg fikk beskjed av legen at jeg hadde Preeklampsi (Begynnende svangerskapsforgiftning) Jeg ble da lagt inn på Føden med streng beskjed om å ta det med ro! Vel, lett å si - for 2manns-rommet jeg fikk var rett ved siden av den ene fødestua...! Og ukene gikk..."
Plaget
-"Hvilke plager hadde du av svangerskapsforgiftningen?"
"Mot slutten var det tungt... Nå hadde det seg slik at legen jeg hadde var ikke særlig innstilt på å ta et keisersnitt før det var HØYST nødvendig. Når jeg ser på det i dag, hadde jeg aldri godtatt det igjen..."
Cathrine mener hun burde ha fått keisersnittet tidligere og har også fått støtte av flere leger på dette i ettertid.
Fødselen
-"Til slutt i uke 38 ble jeg såpass dårlig at ting begynte å skje... Følte meg helt elendig - først og fremst av leddverken, hodepinen. Dessuten kastet jeg opp og svimte av i et sett. Etter vaktskiftet den 24. april, kom en ny fødselslege på vakt. Han ble litt sjokkert da han så hvordan ting var fatt. 45min etterpå kom Iver til verden."
-"Fødselen var en veldig fin opplevelse. I ettertid er jeg veldig glad for at jeg fikk sjansen til å være våken under inngrepet. Mannen min fikk dessverre ikke lov til å være der inne da det var akutt inngrep. Å ha narkoselegens hånd og beroligende innabords hjalp utrolig!
Vi spøkte- og lo- og hadde en gjettekonkuranse på hvor stor Iver var! UL målingene av hodet hans viste at han var rundt 4500G men det trodde ikke jeg på. Mitt veddemål var på 3200g.Og jeg vant! Iver kom til verden med et gjesp: 3286g og 46cm. Våken og frisk!"
Nyfødt Iver fotografert av en
ennå litt skjelven pappa!
-"Det øyeblikket de holdt han opp til meg glemmer jeg aldri... Han vrælskreik! Men når jeg snakket til han tidde han og snøftet fornøyd! I panna hadde han et skikkelig supermann krøll!" "Så bar det rett inn til Pappan! Jeg lå å ble sydd igjen og lagt på overvåkningen. Her lå jeg i 6timer- og iver fikk være på armen til pappan sin. En snau time etter inngrepet kom moren min, mannen min og Iver og var hos meg en god stund. Må innrømme at jeg var ganske omtåka- fikk masse morfin mot etterveene- de var ganske vonde. Og iver fikk pupp! Når jeg ser på bildene mannen min tok da, må jeg le: Jeg ser ut som det dop vraket med Iver ved brystet!"
I fin form etter fødsel
- "Hvordan var formen din i barseltida? Ble du, eller barnet undersøkt/behandlet på noen spesielle måter grunnet svangerskapsforgiftningen?" -"Vi hadde ingen oppfølging utover det ene vanlige legebesøket ved 6 uker etter fødselen. Følte meg i grunn i knall god form etterpå! Iver kom til verden en mandag- og lørdagen var vi på kjøpesenter og handletur i Kristiandsand!! Det var så deilig å endelig kunne få være mamma! (c:"
