Deltidsmødre kommer bedre ut enn ventet. Foto: Colourbox
Deltidsmødre kommer bedre ut enn ventet. Foto: Colourbox Vis mer

Taper man pensjon ved å jobbe deltid?

Publisert

Ny forskning om deltidsarbeid, gir overraskende resultat.

Meningene rundt deltidsarbeid er mange ogdet er utvilsomt et tema som skaper høy temperatur i debatter. Et argument somofte trekkes frem av motstandere av frivillig deltidsarbeid, er atdeltidsarbeidende mødre vil bli såkalte pensjonstapere. Nå tyder nyere forskningsresultaterpå at dette ikke nødvendigvis alltid er tilfelle.

Forskning.no forteller om undersøkelsen Part-time work, gender and economic distribution in Nordic countries, som erutført på oppdrag fra NIKK, Nordisk information för kunskap om kön. 

Rapporten viser at norske kvinner som harjobbet deltid i ti år av sine yrkesaktive liv, ender opp med hele 99 prosent avden pensjonen kvinner som hele tiden har jobbet fulltid får.

‒ Funnet om de norske pensjonene varoverraskende, sier en av forskerne bak rapporten til Forskning.no, MarianneSundström. Sundström er professor i økonomi ved Stockholms Universitet ogforsker i hovedsak på familie- og arbeidsmarkedsdynamikk, og inntektsforskjellermellom menn og kvinner.

Til Forskning.no sier hun at årsakene tilat deltidsarbeid ikke skaper pensjonstapere i Norge, er at Norge har etpensjonssystem som kompenserer for at kvinner velger å være hjemme med sinebarn.

Kvinner får fortsatt mindre pensjon

Undersøkelsen tok utgangspunkt i totypiske kvinneyrker, grunnskolelærer og hjelpepleier, og at kvinnene jobbetfulltid i 30 av sine yrkesaktive år. Det å jobbe fulltid i så mange år, gjordeat det fikk liten effekt om man valgte å jobbe deltid i en periode mens barnavar små. Kvinner som velger å jobbe 75% deltidsstilling i 10 år og 30 årfulltid, vil komme ganske likt ut i forhold til en som hadde jobbet fullt gjennomhele karrieren.

– Det stemmer jo at kvinner igjennomsnitt opparbeider seg mindre pensjon enn menn, men resultatene fra Norgeviser klart at dette ikke kan føres tilbake til deltidsarbeid. At kvinner fårmindre pensjon må derfor kobles til andre årsaker, som for eksempel at de ståri færre yrkesaktive år enn menn, eller at kvinner ofte jobber i tradisjonellekvinneyrker som kan ha lavere lønn enn tradisjonelle mannsyrker, sier Sundströmtil Forskning.no.

LES OGSÅ: – Vi velger å leve på en inntekt

Menn jobber ikke deltid i småbarnsperioden

Rapporten bekrefter også at det er mangeflere kvinner enn menn som jobber deltid i 2012. 30 % av kvinnene oppgir at detskyldes familieliv og personlige aktiviteter, mens menn oppga i større gradandre årsaker som hovedgrunn til deltidsarbeid. De fleste menn jobber ogsåfrivillig deltid når de blir eldre.

‒ Menn og kvinner velger med andre ord åjobbe deltid på ulike tidspunkter i sin karriere; Kvinner jobber oftest deltidi begynnelsen av sine yrkesaktive liv, mens menn gjør det i slutten, sierSundström til Forskning.no.

Dette kan tyde på at menn velger å jobbe deltid forå trappe ned på en lang karriere og at ikke mange gjør det for å tilbringe tidmed barna mens de er små.

Et unntak fra regelen

En som skiller seg fra resultatene i undersøkelsen,er tobarnspappa Olav Grendstad. Han er en deltidsarbeidende pappa, som tidligbestemte seg for at han ønsket å tilbringe mest mulig tid med barna mens de varsmå. Olav jobber på oppdragsbasis som frilanser innen revy og teater.

Olav mener man bør prioritere barna mens de er små. Foto: Privat
Olav mener man bør prioritere barna mens de er små. Foto: Privat Vis mer

– Det varen som sa til meg en gang at «den tiden får du aldri igjen» og det hang vedmeg, forteller han. – Det er jo egentlig en opplagt ting som mange vet, men somikke mange prioriterer. Jeg valgte derfor å ikke låse meg opp i heltidsjobbing,for å kunne ha mer tid til barna, legger han til.

Døtrene hans er i dag ti og tolv år gamleog synes fortsatt at det er kjekt å ha mye tid sammen med pappa. Olav følger detil fritidsaktiviteter, ser på fotballkamper og treninger, og driver enteatergruppe hvor de deltar.

– Når de kommer i tenårene regner jeg med at detikke er riktig så stor stas lenger å være sammen med meg, da kan jeg jobbe merom det er aktuelt for meg, sier han.

Ikke bekymret over pensjon

Olav sier at han i grunn aldri har jobbetfulltid og han bekymrer seg ikke for pensjonspoeng. Han ser for seg en fremtidhvor han også vil jobbe etter at han passerer pensjonistalder, da han jobber iett yrke som han mener det alltid er et marked for. – Jeg kunne aldri gått inni en åtte til fire jobb. For meg handler det om livskvalitet, sier han.

– Mange som leser dette vil nok tenke atdu da må være rik, som kan ha en så avslappet holdning til jobb og inntekt?  

- Nei tvert imot, smiler Olav. – Jeg erikke rik, heller det motsatte. Jeg eier ikke min egen bolig og har ikke behovetfor dyr bil, dyre klær og sånn. Jeg tenker at de fleste av oss har et valg omhva man kan bruke pengene sine på, sier han.

LES OGSÅ: Enkle grep for bedre familieøkonomi

Mange prioriterer bort samvær 

Olav har selv jobbet i barnehage og sierat han opplevde at mange av de som hadde de dyreste bilene, var de som haddeungene lengst i barnehagen.

– Da tenkte jeg en del «må det være sånn?». Det erikke det at det ikke er bra for barna i barnehagen, men det skaper mye stress.Ville de fleste valgt å ha det sånn om de tenkte over det? Jeg tror mange haropparbeidet seg et behov for flotte ferier, hytte, båt, stort hus og legger etpress på seg for å opprettholde dette. Det eskalerer og er blitt en levemåtefor mange, sier han.

– Men er barna dine enige i det? Vil deikke ha sydenturer og slikt som andre barn får?

– Jo og i sommer var jeg i Paris med yngstedatterenmin. Da prioriterte jeg det istedenfor å bruke pengene på oppussing og nytapet, for å si det sånn, sier han med et smil.

Motstander av bruk og kast

– Enkelte mener at det er etsamfunnsansvar å jobbe fulltid og at det er dårlig mot norsk økonomi at de ikkebidrar med 37,5 timer i uka. Hva synes du om det?

– For meg er det en helt absurd tanke, daNorge har en utrolig velstand. For meg er det ingen logikk i at alle må jobbefullt for å holde hjula i gang, når man ser på det «bruk og kast» forbruketfolk har.  Folk vil ikke reparere ting, menkjøper nytt. Det er miljøskadelig og jeg vil ikke bidra for å opprettholde detder. Jeg synes alle burde slappe mer av og leve litt enklere, avslutter han.

Viktig å bidra til fellesskapet

- Alle bør bidra, mener Gyri. Foto: Privat
- Alle bør bidra, mener Gyri. Foto: Privat Vis mer

– Arbeid er et viktig samfunnsbidrag, sierGyri Synnøve Hval Straumann. Hun er mamma til to små på fem og to år, og jobbersom bibliotekar. – Vi lever i et trygt og godt samfunn med gode velferdsordninger.Hvis vi ønsker å bevare dette, er det vel mer sannsynlig at vi må jobbe mer enni dag og ikke mindre, sier hun.

Både hun og mannen jobber ifulltidsstillinger, noe som var et bevisst valg de tok da foreldrepermisjonentil eldstemann var over.

– Da hadde vi en diskusjon om hvordan vi skulle organisereoss. Det vi kom fram til og som vi har holdt oss til, er at vi ønsker at vårebarn skal vokse opp med at det er normalt å ha forpliktelser utenfor hjemmet.Det er normalt å dra på jobben hver dag for de voksne og være i barnehagen forbarna, forklarer hun.

– En viktig forutsetning for at vi harfått til det vi ønsker, er at vi begge har fleksibel arbeidstid. Den eneleverer, og den andre henter. Barnehagedagen skal ikke være lenger ennarbeidsdagen. Da gutt nummer to kom, gjorde vi den samme vurderingen, leggerhun til.

Økonomi ikke det viktigste

– Hvor viktig var økonomi og pensjon iforhold til denne avgjørelsen?

– Veldig lite viktig. Jeg kunne klart megmed betydelig mindre penger enn jeg har i dag. Jeg vil gjerne få si at jeg ikkejobber fulltid for å bidra til en forbrukskarusell, jeg er tvert imot opptattav å bli en mer bevisst forbruker.

- Når det er sagt, så er det jo klart enfordel at mitt ønske om å jobbe gir mer penger på konto og at vi nyter godt avå ha det ganske romslig, sier hun og medgir at hun ikke kan så mye ompensjonspoeng.

– Jeg har vel en formening om at jeg børspare litt privat ved siden av opptjeningen via jobben. Jeg har vært opptatt avat jeg skal ende opp med en egen pensjon, utover det har ikke det vært enviktig faktor i mitt valg, sier hun.

LES OGSÅ: Sparer du til barnet?

Usikker på fremtidens pensjonsordninger

– Er det rettferdig at de kvinnene somvelger å jobbe deltid mens barna er små ender opp med samme pensjon som du selvgjør?

– Jeg betaler min skatt med glede og jeghar klare meninger om hva jeg mener samfunnet bør bruke ressursene sine på. Engod del av gruppen småbarnsforeldre er nok ikke de jeg synes man bør prioriterenår knappe midler skal fordeles. Men jeg synes ikke det er så konstruktivt åtenke på at JEG finansierer venninnen min som jobber deltid. Jeg synes detødelegger en debatt å legge den på et sånt personlig plan, sier hun.

– Jeg har ikke lest denne undersøkelsen,men mistenker at den er gjort med utgangspunkt i statlig ansatte. Jeg harvanskelig for å se for meg at pensjonsopptjeningen er så homogen. Her må det jovære store forskjeller etter hvor og hvordan man jobber, sier hun.

– Samtidig synesjeg det er rart at noen kan være så sikre på hvordan pensjonsordningen vil seut om 30-40 år. Den er jo nødt til å legges om, hvis man skal betale pensjontil fremtidens store pensjonistgruppe, avslutter Gyri.

Ny pensjonsreform spiller inn

Forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl er ikke helt enig iresultatene i denne undersøkelsen. - Deltid vil gjøre en forskjell i pensjonendin fordi med ny pensjonsreform teller alle år likt. Før telte kun de 20 besteårene, altså kunne deltidsårene viskes ut. Så de som er omfattet avpensjonsreformen vil tape på å jobbe deltid, forklarer hun.

Hun legger til at hvor mye avhenger av inntekten din. IFolketrygden stopper opptjening til pensjon ved 7,1 G og har duinnskuddspensjon får du ikke opptjening etter 12G.

– For å se hvor mye du taper på å jobbe deltid kan du brukeen av pensjonskalkulatorene som du finner på nettet. Jeg anbefaler at du sparerslik at du tetter igjen deltidshullet, sier hun.

LES OGSÅ: Når mor og far er uenige 

Store forskjeller blant menn og kvinner

Sandmæl sier at det å velge deltid kan få den konsekvensenat man ikke får råd til å gjøre det man drømmer om som pensjonist.

I en undersøkelse som ble gjort av Ipsos MMI for DNB kommerdet frem at åtte ganger så mange kvinnelige som mannlige pensjonister føler atde ikke har råd til å gjøre det de planla eller drømte om. 16 prosent avkvinnene føler det slik mot bare 2 prosent av mennene.

– Det store flertallet av Norges 180 000minstepensjonister er kvinner. Bare 60 prosent av kvinner har rett til å taalderspensjon ved 62 år, i motsetning til at 95 prosent av menn har tilsvarenderett, sier hun.

– Kjærlighet gjør som kjent blind, og drømmen om et lykkeligog tradisjonelt familieliv forklarer nok langt på vei hvorfor det er slik,mener hun og legger til at resten av forklaringen nok kan tilskriveslønnsforskjellene som fortsatt er store i menns favør. 

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer