BARN SOM LYVER: Som regel lyver barn av de samme årsakene som oss voksne. Foto: NTB Scanpix
BARN SOM LYVER: Som regel lyver barn av de samme årsakene som oss voksne. Foto: NTB ScanpixVis mer

Tar du ofte barnet ditt i å lyve om småting?

Ikke alltid nødvendig å irettesette, mener ekspert.

Barn som lyver kan være vanskelig å håndtere for foreldrene. Selv om vi vet at det moralsk sett er galt å lyve, ønsker vi ikke å kneble barnas fantasi. Bør vi alltid irettesette eller er det ok at vi en gang iblant lar løgnene passere?

Ifølge Anders Nordahl-Hansen, postdoktor ved Institutt for spesialpedagogikk på Universitetet i Oslo, er det vanlig at vi mennesker begynner å lyve når vi er mellom to og fire år gamle.

– Men det er viktig å understreke at det er svært sjelden to-åringer klarer å lyve. Rundt tre-fireårsalderen lyver barn jevnlig, sier han.

Tegn på normalt utviklingsforløp

Det kan være flere årsaker til at barn lyver, men i likhet med oss voksne lyver barn som regel for å unngå ubehagelige situasjoner, for å få en personlig vinst, for å imponere eller for å skåne andre.

– Det er likevel slik at det i barnets tidlige «løgnkarriere», som for øvrig gjerne varer livet ut, ikke er særlig sofistikerte løgner som presenteres og de er gjerne ganske så lett å gjennomskue. Som innenfor så mye annet trenger barn trening for å bli bedre, så også i lyving, sier Hansen.

– Vi har en tendens til å se på løgn som noe negativt men det er like fullt et uttrykk for et normalt utviklingsforløp. Løgn er et uttrykk for at barn mentalt har utviklet en kapasitet til å tenke abstrakt.

– Det betyr også at barnet har utviklet evner til å sette seg inn i at andres tanker og følelser, som ikke alltid er lik ens egne. Dette er en milepæl i barns typiske utvikling og vi kjenner blant annet til at barn med autisme kan vise en forsinket utvikling på dette området. Mennesker med autismespekterforstyrrelser er da også kjent for å være mer ærlige enn andre, sier han.

NORMAL DEL AV UTVIKLINGEN: – Vi har en tendens til å se på løgn som noe negativt men det er like fullt et uttrykk for et normalt utviklingsforløp, sier Anders Nordahl-Hansen ved Universitetet i Oslo. Foto: Privat
NORMAL DEL AV UTVIKLINGEN: – Vi har en tendens til å se på løgn som noe negativt men det er like fullt et uttrykk for et normalt utviklingsforløp, sier Anders Nordahl-Hansen ved Universitetet i Oslo. Foto: Privat Vis mer

Møter sinte foreldre når de forteller sannheten

Jørn Isaksen er forsker og forfatter av boken «Foreldrelappen». Han sier at barnets løgner ofte henger sammen med at det har opplevd ubehag ved å fortelle sannheten.

– Barn som innrømmer å ha gjort noe galt møter ofte sinte og strenge foreldre. Da velger de heller å ty til alternative forklaringer for å unngå konsekvensene fra mor og far, sier han. Isaksen mener foreldre derfor bør være klare på hva de ønsker og at de må anerkjenne barnet når det er ærlig.

– Vær klar og tydelig og si at det er bra at de forteller deg hva som har skjedd eller hva de har gjort. Det går fint å vise dem at det de gjorde kanskje ikke var så bra eller så lurt, uten å gjøre et alt for stort vesen ut av det, sier han.

- La de små løgnene passere

Hvordan og om man skal irettesette, mener han avhenger av hva barnet lyver om og hvor stor løgnen er.

– Når det gjelder små hvit løgner, kan man vurdere å la dem passere. Dersom man skal kjefte og korrigere mange småting, vil man få det resultatet at barnet trekker seg mer unna. Foreldrestrategier man velger å bruke på kort sikt er ikke alltid så lurt på lang sikt, sier han.

– Da er det bedre at du overser noen småting og griper fatt i de positive tingene barnet gjør og som du vil ha mer av.

Anders Nordahl-Hansen mener foreldre må bedømme ut ifra hver enkelt situasjon om de ønsker å irettesette småting eller ikke, men sier også at det en gang iblant kan være ok å la små løgner passere.

– Barn bør naturligvis lære at man ikke bør lyve, og hvorfor man ikke bør det, men de vil komme til å få med seg dette selv om foreldrene ikke kategorisk slår ned på hver minste lille løgn, sier han.

LES OGSÅ: Derfor bør du tenke deg om to ganger før du forteller en «hvit løgn» til barnet

Forklar hvorfor det er galt

Ifølge Hansen er det først når barnet lyver så mye at andre ikke lenger klarer å stole på det, at det blir et problem.

– Dette fører til usikkerhet hos andre om hvor man «har» barnet, sier han.

– Med en bred definisjon av hva løgn er kan man si at det finnes situasjoner der foreldre ikke nødvendigvis bør reagere dersom barnet lyver for eksempel hvis barnet lyver for å skåne andres følelser. Det er likevel viktig at foreldrene benytter situasjoner der barnet lyver til å snakke om at man ikke skal lyve, sier han.

Istedenfor bare å si at det er galt å lyve, mener han foreldre heller bør forklare hvorfor dette er galt med en forklaringen som tilpasses barnets alder.

– Hvis løgnene ikke får særlige negative konsekvenser for barnet, vil dette sannsynligvis øke frekvensen av løgner, sier han.

LES OGSÅ: Barneoppdragelse - 10 vanlige utfordringer

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: