FORELESER OM TENÅRINGSTIDEN: Sosionom og forfatter Mia Börjesson mener tenårene ikke er tiden for å innføre nye strenge krav. Foto: Privat
FORELESER OM TENÅRINGSTIDEN: Sosionom og forfatter Mia Börjesson mener tenårene ikke er tiden for å innføre nye strenge krav. Foto: Privat

- Tenåringsforeldre bør vurdere å senke kravene sine

Sosionom Mia Börjesson mener mange tenåringer går gjennom en slags «tenåringssorg».

For mange foreldre er det naturlig å sette høyere krav til barna sine når de kommer i tenårene. Man ønsker at barna skal hjelpe til mer hjemme, holde styr på sine egne ting og sørge for å komme tidsnok til treninger og skole.

Mia Börjesson er sosionom, foreleser og har gitt ut flere bøker med fokus på tenåringstiden.

Hun mener tvert imot at dette er en periode hvor man kanskje bør vurdere å senke forventningene til barnet sitt.

– Når barnet kommer i tenårene skal de si farvel til barndommen sin. For enkelte kan dette bli en sørgeprosess, hvor de opplever at den omsorgen og beskyttelsen de har hatt ikke er der lenger. Når man er i en sorg er det ikke viktig å rydde på rommet eller å plukke ut av vaskemaskinen.

– Tenåringen skjønner ikke selv at han eller hun går gjennom en sorg og den er ikke like sterk hos alle. For noen kan det være en storm, mens andre opplever den som lett regn. Men når barnet er i sorg, bør man vurdere å senke kravene for en kort periode, sier hun.

LES OGSÅ: 6 gode råd til tenåringsforeldre

Blir frustrerte og maktesløse

Denne «tenåringssorgen» mener hun kan komme til uttrykk på mange forskjellige måter.

– Noen blir forbanna, frustrerte og slamrer med dørene. De føler seg maktesløse fordi de ikke kan påvirke det som skjer. Kroppen deres forandres, de har mange nye tanker og ungdomsskolen er kanskje den perioden i livet hvor vi er minst snille mot hverandre.

– Andre tegn kan være lathet, at de ikke orker noen ting. Noen vil være med på alt og treffe alle, mens andre reagerer helt motsatt ved å stenge seg inne og nekter å delta på noe.

– Det viktige er at foreldre skjønner at dette er en sorg og at barna ikke gjør det for å være slemme. Dersom vi tror det, møter vi barnet på en negativ og pessimistisk måte i forhold til om vi tenker at det dreier seg om en sorg, sier hun.

Viktig å innføre arbeidsoppgaver tidlig

Börjesson mener arbeidsoppgaver i hjemmet er en form for livskunnskap som barn må lære seg tidlig, på lik linje med det å kle på seg og å spise selv.

Men om man ikke har begynt å lære barnet dette før det kommer i tenårene, synes hun foreldre bør fokusere på å gjøre disse tingene sammen med barnet.

– Det er bra å skape en «sammen er vi sterke» kultur. Vis at man kan støtte hverandre og at det er ok å be om hjelp. Det kan også være lurt å alliere seg med andre familier, ved at tenåringen for eksempel får ta bussen til fotballen sammen med en venn. Man trenger ikke å klare alt selv, sier hun.

- Unngå straff

Enkelte foreldre er opptatt av at tenårene er en periode hvor barna må forstå konsekvensene av det de gjør. Börjesson sier hun ikke tror på straff, og mener foreldre heller bør lære barnet å belønne seg selv.

– I vår del av verden har vi tradisjonelt sett hatt en kultur som er bygd på skam og skyld. I dag kan vi mye om tenåringshjernen og vet at den delen av hjernen som forstår negative konsekvenser ikke er ferdig utviklet før man er 24 år gammel. På den andre siden er den delen som lærer positive konsekvenser ferdig utviklet når man er 16 år.

– Dette sier noe om at vi bør endre måten vi snakker med på barn på. Vi bør fokusere på fordelene med å ha det rent rundt oss, de positive konsekvensene ved å gå på skolen og så videre. Belønningene trenger ikke være penger eller gaver, sier hun.

LES OGSÅ: Slik beskytter du barna mot kroppspresset

Strenge krav vil vekke motstand

Guro Øiestad er spesialist i klinisk psykologi og har blant annet skrevet bok om barn og unges selvfølelse. Hun mener det er bra for barn i alle aldre å ha alderstilpassede forventninger om å bidra, uten at det behøver å bli for omfattende.

– I tenårene er det fryktelig mye som skjer, slik at det viktigste er at foreldre er støttende og forståelsesfulle. Strenge instrukser og krav vil fort vekke motstand hos ungdom som er mest opptatt av sin gryende selvstendighet, sier hun.

Øiestad mener det er viktig at foreldrene snakker med tenåringene om hvordan de kan bidra i hjemmet.

– Jeg tenker at en tenåring godt kan ha ansvaret for rommet sitt, men at det kanskje ikke er foreldrene som skal bestemme hvor ryddig det må være. Det kan tenåringen få bestemme selv, så fremt det ikke er så rotete at det blir helseskadelig – men det skal mye til, sier hun.

VIKTIG Å VÆRE STØTTENDE: Psykolog Guro Øiestad sier straff bare skaper ytterligere negativitet. Foto: Privat
VIKTIG Å VÆRE STØTTENDE: Psykolog Guro Øiestad sier straff bare skaper ytterligere negativitet. Foto: Privat Vis mer

Ingen vits å straffe ved å fjerne goder

Når det gjelder straff, som å ta fra tenåringen goder, mener hun det bare vil skape ytterligere negativitet.

– Men man kan lære tenåringen at ting får konsekvenser. Dette gjør man ved å snakke om det på forhånd slik at man er enige. Hvis tenåringen for eksempel får månedslønn hvor en del av oppgavene er at han skal lage middag en gang i uka, er det rimelig at han får trekk i lønnen hvis han ikke har gjort det en eneste gang.

– Men man trenger ikke å fjerne hele månedslønna og kanskje det ikke er nødvendig å trekke lønn om han har laget middag et par ganger. Du bør ikke være for streng, sier hun.

– Det aller viktigste er at foreldre er innstilt på å snakke med, forsøke å forstå og samarbeide med tenåringen sin. Dersom du er god og snakke med, da vil han samarbeide tilbake!

LES OGSÅ: Slik hjelper du barnet til god selvtillit

Til forsiden