Samsoving er et omdiskutert tema i Norge og mange motstridende råd har skapt bekymring hos foreldre.

Landsforeningen uventet barnedød har utarbeidet brosjyren «Trygt sovemiljø for spedbarnet» hvor det gis råd om forsvarlig samsoving.

Her står det at spedbarn helst bør sove i egen seng ved siden av foreldrenes seng, men at man kan samsove dersom man følger tydelige råd om hva som gjør det utrygt.

Mens norske helsemyndigheter på sine nettsider har en klar anbefaling om at voksne ikke bør sove i samme seng som babyen, fordi det øker risikoen for krybbedød.

En som tar til orde for at det faktisk kan være flere fordeler med å sove sammen med barn, er den svenske barnelegen Nils Bergman ved Universitetet i Cape Town.

Han mener ifølge The Telegraph at barn bør dele seng med moren sin til de er minst tre år gamle.

Bergmans forskning viser blant annet at mor har større vansker for å knytte seg til barnet om de ikke sover sammen den første tiden. Studien viste også at barnet får dårligere søvn, fordi hjertet blir mer stresset slik at det slår raskere.

Samsoving falt seg helt naturlig

Tina Haugstad Johannessen (28) og samboer Amund er ikke i tvil om at samsoving er det riktige for dem, selv om det i utgangspunktet ikke helt var planen.

– For oss skjedde det naturlig da vi fikk eldstemann Oscar. Vi hadde egentlig kjøpt en «bedside crib», som er en barneseng med langside som kan brettes ned og settes helt inntil foreldresengen. Men vi fant raskt ut at dette ikke var særlige effektivt med tanke på amming, i tillegg var han veldig avhengig av kroppskontakt med oss og ville være nær oss mest mulig.

– Dette kan skyldes at han kom til verden med haste-keisersnitt og like etterpå ble lagt på brystet til pappen sin. Etter dette fortsatte vi å ha ham masse på brystet og han ble veldig vant til å sovne slik.

Tilrettelagt for at familien kan sove sammen

Oscar er nå tre år gammel og har blitt storebror til Willem som er tre måneder. Tina forteller at familien ikke har noen planer om å slutte med samsovingen, men at de har gjort enkelte tilpasninger for at alle skal få best mulig søvn.

På foreldresoverommet har de en dobbeltseng på 1,80 og på barnerommet har de plassert en 1,20 seng som også har plass til to.

– Planen er at vi alle skal ligge sammen, men fordi babyen våkner så mye om natten har jeg sovet på barnerommet med babyen mens mannen min sover med treåringen i dobbeltsengen. Vi ser for oss at det vil gå bedre å sove sammen når babyen ikke våkner og vekker treåringen, men dersom det blir trangt er nødløsningen at vi kan bytte på å sove med minstemann på barnerommet.

– For oss er sengen forbeholdt hele familien. Noen lurer på om vi får nok kjærestetid med denne løsningen, men som småbarnsforeldre ønsker vi ikke å gjøre noe annet enn å sove i sengen uansett, ler hun.

Et annet vanlig argument mot samsoving, er at barna ikke vil kunne klare å sove i sin egen seng når de blir eldre. Tina har liten tro på at dette vil bli et problem og sier barna skal få sove sammen med dem så lenge de selv ønsker.

– Jeg har fortsatt til gode å se en 16-åring ligge mellom foreldrene sine i sengen. Selv sov jeg hos moren min til jeg var 11. Jeg husker at jeg kunne ligge i sengen å høre på lydbøker og kose meg, det var veldig verdifullt for meg og noe jeg vil videreføre til mine egne barn. De er jo ikke små for alltid og for oss voksne flyr tiden av sted, det gjør derfor ingenting at barna vil sove hos oss i noen år.

– Jeg tror også at barn kan bli mer motivert for å sove i sin egen seng når de får valget og ikke blir tvunget til det, sier hun.

Kan være utfordrende i forhold til barnepass

Den største fordelen med samsoving er ifølge Tina at det gjør det veldig enkelt å amme om natta. Hun er også opptatt av at barnet skal føle seg trygg dersom det våkner om natten.

– For oss føles det naturlig at mennesker skal sove sammen, det vil man jo med partneren sin også. Vi unngår også mye gråt om natten, fordi barna ikke trenger å hylgråte for at vi skal høre dem.

– Jeg tror ikke jeg kjenner noen som ikke har barn som går inn til foreldrene om natta fordi de føler seg utrygge eller som trenger at foreldrene kommer inn til dem. Sønnen min våkner også, men sovner med en gang fordi han ser vi er der.

Den eneste ulempen ved samsovingen, er ifølge Tina at det kan være utfordrende i forhold til barnepass på kveldstid.

– Eldstemann er vant til at vi er der når han skal sove og når han våkner om natten. Vi har derfor aldri testet hvordan det vil være å ha barnevakt over natten ennå, men alle fordelene veier etter vår mening opp for denne ulempen.

Mange tør ikke fortelle om samsoving

En studie fra Iowa State University i 2017 viste at 50 prosent av foreldre som samsover med barna sine lyver om det ovenfor venner og familie. Årsak; de er redde for «mom shaming».

Tina har personlig ingen problemer med å fortelle andre at hun samsover med barna sine, men opplever at det kan være litt stigmatiserende.

– I dagens samfunn forventer vi at barna skal være selvstendige så tidlig som mulig, om det så gjelder barnehage eller ammeslutt. For oss blir dette helt feil.

– Jeg synes det er synd at det ikke er mer informasjon om samsoving på helsestasjonen, slik at nybakte mødre og fedre kan få vite at dette er et alternativ for dem som ønsker det. Selv ble jeg veldig glad da jeg kom over Facebookgruppen for samsoving i Norge, og skjønte at dette var en greie. Det var godt å få bekreftet at man kan gjøre dette om det føles riktig for en selv.

Samsoving er veldig vanlig de første månedene

Professor og psykolog Mari Hysing ved Universitetet i Bergen har blant annet forsket på samsoving.

I en studie basert på Mor og Barn undersøkelsen, så hun på hvor vanlig samsoving er i Norge.

På spørsmål om deltakerne samsov med barna sine, svarte 21,4 prosent av foreldrene at de gjorde det ofte når barna var rundt to måneder gamle. 22,2 prosent svarte «noen ganger».

Samsoving ble i dette tilfellet definert som at man sov mer enn halvparten av natten sammen med barna.

Etterhvert som barna ble eldre svarte stadig færre foreldre at de samsov. Da barna var 18 måneder gamle svarte 11,8 prosent at de samsov ofte, mens 11 prosent svarte «noen ganger».

Ifølge Hysing finnes det ikke norske tall på hvor vanlig det er å sove sammen med eldre barn, men det er rimelig å anta at antallet synker stadig mer med alderen.

– Når barna blir rundt to år gamle, kommer det jo ofte også søsken som kan påvirke situasjonen. Men generelt sett kan man si at samsoving i Norge ikke er uvanlig og at det er veldig vanlig den første tiden.

Ingen direkte negative konsekvenser av samsoving

Sett bort ifra at utrygg samsoving kan gi en økt risiko for krybbedød, kjenner Hysing ikke til at det finnes studier som viser at samsoving har negative konsekvenser for barnet.

– Det eneste man ser er at barn som er vant til at foreldrene er der når de skal sove, oftere trenger hjelp til å roe seg igjen når de våkner. Dette har ikke direkte sammenheng med samsoving, men man ser at det skjer i noe større grad når barna deler seng med foreldrene.

– Dette er altså noe det går an å forholde seg til dersom man ønsker å samsove, ved at man lar barnet sovne uten at man er i sengen slik at barnet i mindre grad blir avhengig av det.

Ifølge Hysing ser man også sammenheng mellom samsoving og antall oppvåkninger. Barn som sov sammen med foreldrene ved seks måneder, hadde hyppigere oppvåkning om nettene ett år senere.

– Det kan etterhvert være vanskeligere for barna å sove uten at foreldrene er til stede, men dette behøver ikke være negativt for utviklingen eller den psykiske helsen.

Nærhet kan også gis utenom sovetid

Hysings perspektiv er at det ikke finnes noe rett eller galt når det gjelder samsoving og at det blir opp til foreldrene å finne ut hva som er det riktige for dem.

– Sped- og småbarn trenger mye nærhet de første årene og det er viktig å gi dem det i begynnelsen. Men fordi det ikke anbefales å sove så tett på spedbarn av sikkerhetsgrunner, kan man jo sette av tid til nærhet på ettermiddagen og før barnet skal legge seg.

– Dersom man etterhvert ønsker at barnet skal sove på eget rom, kan det være lurt å gjøre det gradvis eller senere når barnet selv er motivert for det.

Hysing synes debatten rundt samsoving har blitt litt polarisert de siste årene, noe hun synes er veldig uheldig.

– Folk mener mye om de som ikke gjør det samme som seg selv og dette opplever jeg går begge veier. Jeg synes det er viktigere at alle får kunnskap om temaet slik at de kan ta sine egne valg og finne ut hva som er det riktige for sin familie.