Jeg er en gravid jente på 24 år, som venter nr 3. Har fra før en gutt født mai-03 og jente født januar-00....
Sitter og tenker på at sånn og sånn vil jeg ha fødselen osv. Men poenget er at det aldri skjer som planlagt.
Nummer 1 med keisersnitt
Med nr 1 hadde jeg termin 29 desember, og legen sender meg til Bergen 10 dager før termin.
Selv om jeg fikk vente med å reise til 2 juledag, så likevel måtte jeg gå tre uker og vente på barnet...
Og i tillegg gå 15 dager over tiden.
Tisrdag 11.01.00 kjørte vi til Storken... riene de kom og gikk og tilslutt stoppet dem..
Der ble jeg sendt opp på sykehotellet for å være der til onsdagen, og riene kom og gikk..
Onsdagsmorning ble jeg sendt til poliklinikken, og videre derfra til obsen..
Og riene kom og gikk hele tiden, fikk flere kurer, og sendte fram og tilbake mellom obsen og føden hele tiden.
Flere ganger brast jeg i gråt av både fortvilelse og sinne og sliten som jeg var.
Torsdagskveld endte jeg på føden igjen etter enn tredje gang, der viste seg at fosterlyden ble svak, og en jordmor kom inn
og ville at jeg skulle ta keisersnitt, jeg reagerte på epiduralen, lå og ristet og skalv i hele kroppen under hele operasjonen...
Celina sitt hode var akkurat festet seg igjen, og de rykket så godt at de løftet meg opp fra bordet for å få celina løs.
Endelig kom legen og gikk med på at jeg måtte ta keisersnitt, og kjørte meg inn på operasjonsalen i halv ti tiden
Og klokken 22.10 kom lille Celina til verden.. 3280 gram og 48 cm og masse svart år.
Nummer to fikk ble født på annet vis.
Med nr 2 fikk jeg flere terminer, to i slutten på april og flere i mai som; 10 mai, 21 mai og 25 mai.
Jeg tok røntgenmål av bekkenet, og resultatet viste at jeg kunne føde normalt, og glad var jeg...
Lille juleaften 2002 fikk jeg vite at det var en gutt jeg ventet, og ble glad siden jeg hadde en jente fra før.
Selvfølgelig er jeg like glad for uansett kjønn det blir, men det var liksom så spesielt med en gutt når en har en jente fra før. Dere skjønner meg helt sikkert!
17 mai reiste jeg hjemmefra og til Bergen der jeg skulle gå og vente på at junior skulle komme. Mandag var jeg på poliklinikken på kontroll, og fikk vite at livmorhalsen var begynt å trekke seg oppover. Da ringte jeg til min mann, og om kvelden kom han.
Tirsdagen gikk vi masse tur, da jeg begynte å føle meg svimmel og da bar det på poliklinikken. Ikke før jeg visste ord av det så var jeg innlagt på obsen! Jeg hadde lavy blodtrykk.
Onsdagen gikk og riene kom og gikk, og fram og tilbake på føden det bar. Både onsdag og torsdagen, alle jeg lå på rom med, de kom og for med det samme på føden, og jeg lå der som en tosk ennå, lei fordi det aldri ble meg som ble sendt på føden.
Men torsdags kveld gikk vannet, der lå jeg alene på ett firmanns rom og min kjære var gått igjen.. Fikk tak i en ledning og endelig kom en sykepleier.
Jeg spurte om jeg skulle ringe etter min mann, og hun mente det var ikke nødvendig.
Jeg fikk noe petedin og sovnet, og våknet fredags morning med sterke smerter. Og fikk ikke gå ut av sengen og bevege meg. Klokken 8 sendte de meg på føden "endelig", og jeg ba de ringe etter min mann. De satt på meg en sparketest på ett lite rom, og gikk igjen. Og der lå jeg helt alene og så på klokken og ventet på min mann, og smertene var utholdelige.
Tilslutt kom dem, og videre på ett større rom, og jeg spurte etter min mann. Ingen sa noe,
En jordmor satt der og maste hull i hodet på meg, mens jeg lå der i smerter og ventet på min mann som aldri dukket opp.
I tolv tiden kom min kjære heseblesende inn døra, og sint. Ingen hadde ringt til han og gitt han beskjed om at jeg var kommet på føden.
Jeg lå der i smerter jeg, og han masserte.
I to-tre tiden kom de og tok resten av vannet, og i fire tiden fikk jeg epidural og riefremkallende drypp.
Tror jeg reagerte på epiduralen, jordmoren måtte vekke meg flere ganger for å minne meg på at jeg skulle føde og jeg ville bare sove.
I 7-halv åtte tiden kom jordmoren og sa ta nå var det 10 cm åpning, at det var på tide å presse.
Husker lite av den tiden jeg skulle presse ungen ut, men jeg synes det gikk fort.
Klokken 20.05 kom lille David til verden, 3720 gram og 48 cm..
Så nå er jeg så spent på hvordan min 3 fødsel kommer til å bli, håper de blir litt bedre enn de to første gangene...
