Trudy fødte først en prematur datter, i neste fødsel en stor gutt

Min første graviditet var en kjempeflott opplevelse de første 26 ukene. Ikke var jeg noe særlig kvalm, og ikke la jeg veldig på meg. Men så plutselig begynte jeg å hovne så veldig opp i bena. De så ut som tømmerstokker, og jeg kunne knapt nok bøye knærne. Førstegangs gravid som jeg var, tenkte jeg ikke særlig over det; visst var det ubehagelig, men jeg hadde jo lest/hørt at gravide damer fikk vann i kroppen. Så det var vel normalt.

En kveld fikk jeg utrolig vondt i ryggen. Det kjentes ut som om jeg hadde svelgt noe spisst, og det stod på tvers mellom skulderbladene mine. Gikk og la meg, og neste morgen var det borte. Noen dager senere fikk jeg samme smerte, men denne gang verre. Det var så vondt at jeg ikke fikk sove noe særlig. Neste morgen tok jeg en tur til doktoren min, i håp om å få en sykemelding slik at jeg kunne få hvilt ut. Lite ante jeg om hva som skulle skje. Legen kikket på meg og målte blodtrykk og veide meg: blodtrykket var skyhøyt: 160/140, og vekta hadde gått opp 8 kg på like mange dager. Hun ringte rett inn på føden og sa at jeg kom inn. Tror egentlig ikke det gikk opp for meg hva som foregikk....