Da søstrene Kristi (39) og Guro (32) opplevde samlivsbrudd på omtrent samme tid, gjorde de et noe utradisjonelt valg: de kjøpte hus sammen.
For et halvt år siden tok de over en 260 kvm stor enebolig i Oslo. Her flyttet Kristi inn med sønnene Oliver (10) og Martinus (5), mens Guro hadde med seg døtrene Rebekka (11), Emma (9) og Selma (6).
LES OGSÅ: Gir blanke i at høygravide må stå!
Som en drøm
– Vi hadde aldri hatt råd til å kjøpe dette huset hver for oss. Nå har vi god boltreplass med felles kjøkken, stue, trimrom og egen barnestue i første etasje hvor ungene har tv, leker og piano. I tillegg har alle, bortsett fra de to minste, eget soverom, forteller Kristi.
Den moderne storfamilien stortrives i sitt nye hus og søstrene må innimellom klype seg selv i armen over hvor bra det har gått å bo sammen.
– Det er jo et eksperiment, vi vet ikke om det går bra fremover eller ikke. Men det hadde nok vært vanskeligere om vi ikke tenkte likt i forhold til barneoppdragelse, hvordan vi vil ha det i hverdagen og hva vi liker å gjøre, forteller Kristi.
Forenkler hverdagen
Søstrene synes fordelene med å bo sammen er mange. I tillegg til det økonomiske, hjelper de hverandre med henting og kjøring av barna, barnepass og matlaging.
– Vi har hvert vårt kjøleskap, men forsøker å spise fire felles middager i uka. Det vil si at jeg kommer hjem til ferdig middag to dager i uka, forteller Kristi fornøyd.
– I tillegg er det en stor trygghet for oss å bo sammen dersom noe skulle skje. Selv om barna har fedre som selvsagt kan passe dem, er det kjekt å ha noen som kan stille opp på minuttet, sier hun.
Savner hverandre
Barna er hos sine respektive fedre annen hver uke, og når de er hjemme hos sine mødre er de der alle samtidig.
– Det hender at det blir endringer på samværstidene og da savner barna hverandre. Spesielt de to minste. Martinus og Selma har nesten blitt som et gammelt ektepar, som både legger seg og står opp samtidig, sier Kristi med et smil.
Har nok tid hver for seg
Søstrene har alltid likt å tilbringe mye tid hverandres selskap. Før de kjøpte huset dro de ofte på ferier sammen, noe de har tenkt å fortsette med.
– Det er ikke slik at vi går «oppå hverandre» bare fordi vi bor sammen. Det er så mye som skjer i hverdagen at vi faktisk må avtale og sette av tid til å være sammen av og til, sier Kristi.
– Samtidig er vi veldig bevisste på å gjøre ting sammen med kun våre egne barn. Innimellom savner ungene å ha mamma for seg selv, og da finner vi på noe uten de andre. Guro reiser ofte på hytta med sine barn og da har jeg og ungene huset for oss selv. Når vi har vært alene en stund, så maser guttene allikevel etter kusinene sine, sier hun.
LES OGSÅ: Julekonflikter i bonusfamilien
Ble overrasket på do
Det er alltid liv og røre når ungene er hjemme og sammen med lekekompisene flyr de fritt rundt i hele huset. De praktiserer «åpent hus» og det sies aldri nei til at ungene kan få ta med seg venner hjem.
Kristi forteller om en overraskelse hun fikk en dag da hun hadde seg en «stille stund» på husets loft-toalett.
– Her har vi knevegger med kott som vi bruker til oppbevaring. Etter at jeg hadde sittet der en stund, kom plutselig en av ungenes kompiser ut døren fra kottet! Det viste seg at ungene lekte gjemsel og at han hadde sneket seg inn på badet før jeg gikk inn for å gjøre mitt, ler hun.
Ikke uforenelig med kjærester
Både familie, venner og ekspartnere er svært positive til boformen, men det spørsmålet de oftest får fra andre er «Hva skjer når en av dere får kjæreste?»
- Det har vi snakket mye om og vi skjønner at folk lurer, forteller Kristi. – Vi ser ikke på det som uforenelig. Vi er begge åpne for å finne en kjæreste, men ikke en å bo sammen med.
– Jeg skjønner at det kan virke avskrekkende for enkelte når de får høre om boformen vår, men barna går foran en ny kjæreste. Når jeg treffer noen er jeg med en gang åpen om hvordan vi har det. Jeg har ikke et eget sted, slik er det, sier Kristi.
Søstrene har stor tro på konseptet og tror mange aleneforeldre hadde gjort det lurt i å gjøre som dem. – Det var jo vanlig med storfamilier før. Vi tror at fellesskapet gir barna våre en rikere hverdag, større toleranse og glede ved å være en del av en storfamilie, sier de.
