Vanlife

Tobarnsfamilien bodde 7 måneder på 10 kvadrat

- Det ble mindre vanlig småkrangling i bobilen enn til vanlig.

<strong>ELSKER VANLIFE:</strong> Emma og Rikard ønsket å hoppe av «hamsterhjulet» for en periode og flyttet derfor inn i en liten bobil. Her sammen med barna Lowe og Lilly. FOTO: Privat
ELSKER VANLIFE: Emma og Rikard ønsket å hoppe av «hamsterhjulet» for en periode og flyttet derfor inn i en liten bobil. Her sammen med barna Lowe og Lilly. FOTO: Privat Vis mer
Publisert

#vanlife, det vil si det å bo i en bil, har vært en økende internasjonal trend de siste årene. Mange hyller friheten i det å bo smått, da færre eiendeler og boligutgifter gir deg mulighet til å heller bruke pengene dine på å reise dit du måtte ønske.

Men er det egentlig mulig å bo slik om man er en familie, eller er dette en livsstil kun tilpasset enslige og par i den mest intensive forelskelsesfasen?

Etter en to uker lang bobilferie, ønsket det svenske paret Emma og Rikard å finne ut hvordan det ville fungere å leve «vanlife» med barna Lilly (6) og Lowe (1,5).

I desember 2018 leide de derfor ut huset sitt i Helsingborg og satte kurs nordover i sin nyinnkjøpte bobil.

– Vi ønsket først og fremst å få mer tid sammen. Vi kjente på at vi ville få så mye som mulig ut av denne perioden hvor barna fortsatt er små og før Lilly skulle begynne på skolen, forteller Emma (31).

– En annen viktig årsak var at vi ville bryte normen, gjøre noe annet og komme oss ut av «hamsterhjulet». Vi var veldig leie av alle kravene man kan oppleve rundt det å skulle ha en viss jobb, god lønn, stort hus og alle aktivitetene barna skal delta på hver uke. Vi følte at dette ikke lengre var noe vi ønsket å være en del av. Vi valgte derfor å gjøre noe «radikalt» for å bevise for oss selv og for andre at det faktisk er mulig å leve et annet liv enn det du tror du må leve.

Barna elsket å bo smått

De neste syv månedene bodde småbarnsfamilien på bare ti kvadratmeter, noe som var en forholdsvis stor overgang fra de 120 kvadratmeterne de vanligvis har å boltre seg på. Men ifølge Emma gikk det å bo såpass smått overraskende bra.

– Man skulle kunne tro at det å bo så lite var den største utfordringen, men det er faktisk veldig koselig. Men man må selvsagt sørge for å pakke smart og at man ikke har med seg for mange saker. Planløsningen i bilen vår var optimal, da vi hadde en sovealkove over førerhuset der jeg og Rikard lå sammen med Lowe. Lengst bak i bilen hadde vi køyesenger der Lilly hadde sin seng og sitt «rom», forklarer hun.

– Barna elsket å være i bobilen. Lowe var bare åtte måneder da vi reiste og han lærte seg faktisk å gå i bilen. Han trivdes veldig bra med å tusle rund og ha alt innen rekkevidde. Lilly syntes også at det var spennende og vi leste blant annet om Sveriges natur mens vi reiste gjennom landet, samt at vi lærte oss å telle til ti på alle språk i de landene vi reiste gjennom.

Fra det kalde nord til det varme sør

Turen ble i hovedsak finansiert av at Rikard underveis jobbet i sin egen bedrift, mens Emma som hadde mammapermisjon fikk foreldrepenger. De behøvde derfor ikke spare opp masse penger før avreise.

På forhånd la de en løs plan over hvilke land de ønsket å besøke, men sørget for å ha rikelig rom for impulsivitet. Reisen startet i Sverige og Norge hvor familien blant annet fikk oppleve et snødekt Lofoten.

<strong>«SOVEROM»:</strong> Interiøret i bobilen var sparsommelig, men koselig. FOTO: Privat
«SOVEROM»: Interiøret i bobilen var sparsommelig, men koselig. FOTO: Privat Vis mer

Deretter gikk kursen sørover i Europa, blant annet til Frankrike, Spania, Italia og Kroatia.

– Vi har så mange fantastiske minner fra turen, Norge og Lofoten kommer for eksempel alltid til å ha en spesiell plass i hjertet vårt, samt Nord-Sverige og Treriksrøysen. Det var også stort å kunne overraske Lilly med en dag i Disneyland i Paris og besøke Filmfestivalen i Cannes.

– Den størst utfordringen for oss var å bli kjent med bilen og forstå hvordan vi best skulle optimalisere den for de ulike situasjonene og været der vi var. Vi reiste så langt nord som til Tromsø hvor vi møtte temperaturer så lave som -28 grader og på den andre siden av skalaen hadde vi +25 grader i Kroatia, sier hun.

Opplevde færre konflikter enn vanlig

Trangboddheten til tross opplevde paret ikke at mangel på plass førte til flere konflikter dem imellom.

– Vi er sjelden veldig uenige, men opplevde faktisk at det også ble mindre vanlig småkrangling i bobilen. Hjemme kan det for eksempel lett bli små diskusjoner rundt husarbeid, men i bobilen gikk rengjøringen så raskt og lett at det aldri rakk å bli noe man irriterte seg over, sier Emma.

– Og om vi hadde behov for litt egentid løste vi det ved at en tok barna med seg ut, mens den andre fikk være igjen i bobilen og være for seg selv en stund.

Emma forteller at #vanlife har gitt dem mersmak og at hun slett ikke ser bort ifra at de også i fremtiden kommer til å flytte til en mindre bolig.

– Oppholdet i bobilen har forandret oss kjempemye, spesielt når det handler om hvordan vi vil bo, hvilket areal vi har og hvor lite saker vi faktisk kan klare oss med. Når vi kom hjem til huset vårt igjen, fjernet vi derfor mange av de tingene vi ikke hadde hatt med oss på reisen, fordi vi kjente at de var helt unødvendige. Dersom vi har klart oss uten dem i syv måneder, kommer vi trolig til å klare oss uten dem i fremtiden også.

– Jeg synes trenden med å bo lite er fantastisk. Ikke bare fordi vi trenger å se på hvordan vi lever og forbruker, men også fordi det gir deg helt andre muligheter til å skape et liv der du faktisk er fri til å leve!

<strong>FIKK ET ENKLERE LIV:</strong> Emma sier oppholdet i bobilen har forandret dem og at de gjerne flytter til en mindre bolig i fremtiden. FOTO: Privat
FIKK ET ENKLERE LIV: Emma sier oppholdet i bobilen har forandret dem og at de gjerne flytter til en mindre bolig i fremtiden. FOTO: Privat Vis mer

Å bo stort kan også påvirke oss negativt

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at nordmenn flest bor ganske romslig da hele femti prosent av norske boliger er eneboliger, 21 prosent er tomannsboliger, rekkehus, kjedehus og andre småhus, mens 24 prosent er blokkleiligheter.

Ti prosent bor trangt, det vil si at det er færre rom enn personer i boligen og at antall kvadratmeter per person er mindre enn 25.

Ifølge psykolog Trond Hegglund hos Ducta organisasjonsutvikling kan hvordan vi bor også påvirke oss psykisk.

Selv om det å bo trangt og tett på hverandre noen ganger skaper konflikter, kan også det å bo i veldig store hus berøre oss negativt.

– I vår kultur er det lagt opp til at vi skal ha kjempestore hus, men ulempen med det er at vi på en måte bor oss til ensomhet og ensomhet er et veldig stort samfunnsproblem i vesten. Vi sitter ofte i svære hus, på hvert vårt rom og foran hver vår skjerm, sier han.

– Det å ha store hus har blitt en del av kulturen, men man kan spørre seg selv om man egentlig blir lykkeligere av å bo på 250 kvadrat. Det blir nesten sånn at familiemedlemmene må sende meldinger på telefonen for å finne hverandre, smiler han.

I Norge står hyttekulturen sterkt og selv om norske hytter også blir stadig større, synes mange det er hyggelig å bo på færre kvadrat i fritiden. Å bo smått blir ofte sett på som koselig og gir oss en følelse av samhold.

– Selv har vi bare ett lite bad hjemme og noen ganger har vi vært hele fire stykker på bare seks kvadrat. Men vi synes det er koselig når alle pusser tennene samtidig, sier Hegglund.

– Barn er nok mest opptatt av å få være sammen med oss voksne og da spiller det ingen rolle om boligen er på 250 eller 100 kvadrat. Det viktigste er hvordan vi organiserer samværet. Er vi sammen i stua har vi det fint, uansett hvor stort huset er.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer